I rike land tjener innvandrere fra lavinntektsland mindre enn majoritetsbefolkningen. L?nnsgapet er betydelig. Det er godt dokumentert.
– Vi vet derimot mindre om hvorvidt innvandrere tjener d?rligere kun fordi de jobber i lavtl?nte yrker og bedrifter, eller om de ogs? tjener mindre enn sine majoritetskolleger med samme yrke hos samme arbeidsgiver, alts? samme jobb eller stilling, p?peker professor Are Skeie Hermansen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Hermansen viser til at bedre kunnskap om ?rsaker og mekanismer som skaper l?nnsforskjellene, kan bidra til mer effektiv politikkutvikling.
– Det er viktig ? forst? arbeidsgiveres rolle i disse prosessene, for det er i stor grad p? bedriftsniv? at den endelige l?nnsfastsettelsen skjer, p?peker han.
Hvordan oppst?r flaskehalsene?
Forskeren er klar: Skal innvandrere og deres norskf?dte etterkommere best mulig innpasses i det norske arbeidslivet, er vi n?dt til ? forst? hvordan flaskehalsene som hindrer dem fra ? gj?re det like godt som andre, oppst?r.
Noe opplagt, sier han, som at mange innvandrere kommer fra land utenfra Europa, hvor det er mer begrensete utdanningsmuligheter og hvor utdanningsniv?et er vesentlig lavere enn i Norge. Det er en klar ulempe ? ikke kunne spr?ket og kodene i det landet en kommer til, samt ? mangle kontakter som kan hjelpe en med ? f? jobb og videre karriereavansement.
– Summen av dette gj?r det vanskeligere for en innvandrer enn en innf?dt ? komme seg inn i arbeidsmarkedet og navigere seg til de gode jobbene, understreker forskeren.
S? er sp?rsm?let om l?nnsgapene bare skyldes formelle kvalifikasjoner og nettverksressurser.
– Eller er det ogs? grunn til ? tro at innvandrerne opplever ulik behandling og l?nnsdiskriminering? Hvor mye av l?nnsgapet kan forklares med hvem som f?r hvilke jobber og hvor mye bestemmes av ulik l?nn for samme jobb?
Lik l?nn for likt arbeid?
Are Skeie Hermansen leder forskningsprosjektet ORGMIGRANT, hvor han og kolleger i flere land fors?ker ? svare nettopp p? slike sp?rsm?l. I en ny studie har han og medforfatter JooHee Han unders?kt betydningen av tilgang til godt betalte jobber.
– Vi benytter omfattende data som kobler sammen informasjon fra arbeidsgivere og arbeidstakere for hele arbeidsmarkedet. Slik kan vi mer presist unders?ke hvordan l?nnsforskjeller oppst?r lokalt p? bedriftsniv?. Vi kan ogs? studere hvilke faktorer som bidrar til etnisk segregering og ulike rekrutteringsm?nstre p? tvers av arbeidsplasser.
Forskerne tar ?h?yde for forskjeller i formelle kvalifikasjoner, og skiller mellom over 300 ulike kombinasjoner av utdanningsniv? og utdanningsfelt.
– S?rlig ?nsker vi ? se p? arbeidsgivernes rolle og hva som skyldes forskjeller i hvilke jobber innvandrere har tilgang til, og hvorvidt de tjener det samme som deres kolleger i majoritetsbefolkningen som utf?rer samme arbeid, etter at vi har tatt h?yde for forskjeller i utdanning og kvalifikasjoner.
Hvilken jobb er viktigst?
N?r forskerne har justert for detaljerte forskjeller i utdanning, finner de at innvandrere fra land utenfor Vest-Europa og Nord-Amerika i snitt tjener rundt 17 prosent mindre i timen enn arbeidere med majoritetsbakgrunn, mens forskjellene mellom kolleger i samme jobb er betydelig mindre, om lag 5 prosent.
– Etterkommerne av innvandrere fra samme verdensregioner, som selv er f?dt og oppvokst i Norge, tjener i snitt 8 prosent mindre enn likt kvalifiserte personer i majoriteten. Dette er fortsatt betydelig, men samtidig ogs? vesentlig mindre enn i innvandrergenerasjonen. Imidlertid er timel?nnsforskjellene p? jobbniv? sv?rt sm?, p? 1–2 prosent. Disse funnene viser at l?nnsforskjellene relativt til majoriteten f?rst og fremst gjenspeiler hvem som f?r hvilke jobber, og ikke forskjeller i l?nn mellom dem som har samme jobb.
?Det er hvor i arbeidsmarkedet en havner og de prosessene som bestemmer hvem som havner hvor, som er avgj?rende.?
Delt arbeidsmarked
Professoren peker p? et delt arbeidsmarked.
– L?nnsforskjeller mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen skyldes derfor i stor grad et arbeidsmarked som er segregert etter etniske skillelinjer. Innvandrere og deres etterkommere kommer inn i jobber med lavere l?nn, ogs? sammenliknet med personer som har samme utdanning og kvalifikasjoner.
Hermansen og kollegene finner at mange innvandrere jobber i bedrifter med h?y minoritetsandel, og i disse bedriftene er l?nnen ofte relativt lav ogs? for ansatte med majoritetsbakgrunn.
Finmasket segregering
– Segregeringen er ogs? ofte finmasket i den forstand at den f?lger detaljerte skiller etter nasjonalitet. Det betyr at innvandrere ikke bare har en tendens til ? ha mange kolleger med innvandrerbakgrunn, men at en uvanlig stor andel av disse kommer fra samme opprinnelsesland som dem selv. Dette tyder p? at spr?kkompetanse eller informasjonsflyt? blant innvandrere med samme nasjonalitet, er viktig for rekrutteringsm?nsteret, konstaterer han.? ????
– Gjelder alt dette ogs? barn av innvandrere?
– I noen grad er svaret ja, s?rlig blant dem som befinner seg i lavt betalte deler av arbeidsmarkedet. Men stadig flere yngre bryter dette m?nsteret og finner arbeid i deler av arbeidsmarkedet hvor innvandrere i liten grad er representert. Den nye etterkommergenerasjonen, f?dt i Norge, har derfor i mindre grad enn sine innvandrerfedre lavere l?nn til tross for at ogs? de har synlig minoritetsbakgrunn. Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn tjener omtrent det samme som de innf?dte n?r de utf?rer det samme arbeidet for samme arbeidsgiver. Dette m?nsteret er til stede for alle med innvandrerbakgrunn, men er alts? sterkest for barn av innvandrere.
– Du snakker om lavl?nnsjobber – gjelder det samme m?nsteret ogs? i jobber som krever lang utdanning og som har h?yere l?nn?
– Nei, innvandrerbakgrunn ser ikke ut til ? bety det samme for l?nn og karriere i alle typer jobber eller for alle arbeidstakere.
I jobber som krever h?yere utdanning, p?peker Hermansen, er hvem som f?r hvilke jobber, ofte mer bestemt av av kvalifikasjoner og ferdigheter.
– Lik jobbtilgang for arbeidstakere med ?like kvalifikasjoner, er nesten helt innfridd? for norskf?dte etterkommere med lang utdanning og blant ansatte i offentlig sektor.
Er det diskriminering?
– Hvor en jobber betyr alts? mye. Er det et uttrykk for diskriminering?
– Svaret p? det er nok b?de ja og nei. Forskjellen i l?nn mellom innvandrere og majoritetsbefolkning skyldes i mindre grad at det er ulik l?nn for likt arbeid hos samme arbeidsgiver. Dette peker ikke i retning av omfattende l?nnsdiskriminering – n?r en f?rst er ansatt. Etter ansettelse er det imidlertid kanskje mindre rasjonelt for arbeidsgivere ? diskriminere, men det er ogs? vanskeligere ? holde en slik ulovlig praksis skjult for sine ansatte.
Forskjellene skyldes at arbeidstakere med og uten innvandrerbakgrunn sorteres inn i ulike jobber, de utf?rer ofte ulikt arbeid og er ansatt hos forskjellige arbeidsgivere.
– Ulik tilgang til h?ytl?nte stillinger er hovedforklaringen p? l?nnsforskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen – og ikke ulik l?nn for samme arbeid, p?peker Hermansen.
Men, sier han, forklaringen p? hvorfor innvandrere og etterkommere ikke har lik tilgang til h?ytl?nte jobber, er nok i noen grad ansettelsesdiskriminering. Fra studier hvor forskere sender fiktive s?knader, er det godt dokumentert at b?de innvandrere og barn av innvandrere m?ter diskriminering i ulike stadier av ansettelsesprosessen. Men selv om diskriminering forekommer, er det vanskelig ? tallfeste hvor stor del av de observerte l?nnsforskjellene som kan tilskrives ansettelsesdiskriminering.
Hvor en havner avgj?r
– Det er hvor i arbeidsmarkedet en havner og de prosessene som bestemmer hvem som havner hvor, som er avgj?rende. For ? forst? det som foreg?r m? vi se n?rmere p? alt fra forskjeller i preferanser for jobbtype og arbeidsmilj? til direkte diskriminering mellom arbeidstakere med innvandrerbakgrunn og med majoritetsbakgrunn. Forskjeller i sosiale nettverk er sannsynligvis ogs? sentralt. Samspillet mellom alle disse faktorene kan virke selvforsterkende. Noen kan velge ? s?ke seg til spesielle bedrifter eller ulike deler av arbeidsmarkedet fordi en kanskje forventer at en kan bli diskriminert i andre.
– Er m?nsteret i Norge som i andre land?
– Ja, i en p?g?ende komparativ studie finner vi grovt sett de samme tendensene p? tvers av land. Forskjeller i l?nn mellom innvandrere, etterkommere og majoritetsbefolkning skyldes i mindre grad at de f?r ulik l?nn for likt arbeid, men at de jobber ulike steder eller har ulikt arbeid. Alts? at de har ulike arbeidsgivere og ulike yrker. Selv om st?rrelsen p? de samlede l?nnsforskjellene varierer mellom land, ser vi at l?nnsgapet relativt til den innf?dte majoriteten p? jobbniv? er forholdsvis lite i de skandinaviske landene, Frankrike, Nederland, Tyskland og Spania, USA og Canada. Ulik tilgang til h?ytl?nte stillinger ser alts? ut til ? v?re den viktigste forklaringen p? l?nnsforskjellen mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen p? tvers av land med institusjonelt sett relativt ulike arbeidsmarkeder.
Ulikhet mellom bedrifter
Betydningen av hvor en jobber for hvor mye en tjener er imidlertid ikke bare viktig for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, men er et fenomen som i ?kende grad p?virker inntektsulikheten blant alle arbeidstakere. I de siste tre-fire ti?rene har ulikheten ?kt i de fleste avanserte h?yinntektsland, og det er ikke bare ?kende l?nnsforskjeller mellom individer som bidrar. Forskjellene ?ker nemlig ogs? mellom bedrifter som ansetter arbeidstakere med relativt like kvalifikasjoner og ferdigheter.
– N?r vi studerer trendene i Europa og Nord-Amerika, i tillegg til noen land i S?r?st-Asia, finner vi en klar tendens til at forskjellene mellom bedrifter ?ker de fleste steder og at arbeidstakerne med de h?yeste l?nningene er konsentrert i bedrifter i de samme bedriftene, p?peker Hermansen.
Disse utviklingstrekkene er i hovedsak ikke bestemt av innvandring, men er drevet av strukturelle endringer i vestlige markeds?konomier.
– Alt i alt betyr dette at betydningen av hvor en jobber for hva en tjener ?ker over tid, og det bidrar igjen til ?kte l?nnsforskjeller mellom innvandrere og majoriteten.
Siden innvandrere er konsentrert hos arbeidsgivere som betaler lavere l?nninger, bidrar den generelle ?kningen i ulikhet til at forskjellene mellom innvandrere og andre ogs? kan tilta. For integreringspolitikken er det derfor viktig at den generelle, ?konomiske ulikheten ikke ?ker for mye.
– Samtidig er en slik ?kende ?konomisk polarisering mellom arbeidsplasser en kilde til ulikhet og misn?ye som ang?r langt flere arbeidstakere enn kun dem med innvandrerbakgrunn. ?
Fagforeningene bidrar til l?nnsforskjellene?
P? arbeidsplasser med h?y organisasjonsgrad ser forskerne klart mindre forskjeller i l?nn mellom arbeidstakere med innvandrerbakgrunn og andre. L?nnsgapet er s?rlig lavt for innvandrere som selv er medlemmer av en fagforening.
Arbeidsplasser med mange fagorganiserte er ofte steder hvor de ansatte er mer involvert i l?nnsfastsettelse og tilrettelegger for forfremmelser og karriereveier. Slik innskrenker de lokale fagforeningene arbeidsgivers muligheter for ? diskriminere mellom grupper med ulik bakgrunn.
– Men – siden organisasjonsgraden kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass bidrar ogs? fagforeningene til forskjeller mellom innvandrere og andre. Bidraget er ? redusere forskjellene p? egen arbeidsplass samtidig som forskjellene av den grunn kan bli st?rre mellom arbeidsplasser, p?peker Are Skeie Hermansen.