Vitamin B?? er avgj?rende for at barnets hjerne og nervesystem utvikler seg normalt, for at r?de blodlegemer blir dannet og DNA produsert i alle kroppens celler.
– Vi har unders?kt og funnet indikasjoner p? at s? mange som ett av ti spedbarn ikke fullt ut f?r dekketbehovet sitt for vitamin B??.
Det forteller overlege ved Barnesenteret p? Sykehuset i Vestfold, Ulf Wike Ljungblad. I april disputerte han for doktorgraden ved Universitetet i Oslo p? en studie om nettopp B??-mangel hos spedbarn.
Oppdager ikke mangelen
Problemet er langt p? vei skjult. – Hvis ingen tenker p? at mangel p? vitamin B?? kan v?re et problem, s? oppdager en det rett og slett ikke, advarer Ljungblad.
Han forteller at barneavdelingen der han jobber, f?r inn spedbarn med symptomer p? at de ikke utvikler seg normalt, og som derfor blir henvist dit for ? bli utredet.
– Noen av babyene vi har f?tt inn har v?rt tydelig irriterte. Andre har gulpet mye. Og noen har v?rt plaget av pustestopp, sitringer og kramper og var bleke eller fjerne i blikket. I studien v?r hadde ingen i prim?rhelsetjenesten foresl?tt at vitamin B??-mangel kunne v?re ?rsaken.
Hvorfor norske barn?
At barn i utviklingsland har B??-mangel, er godt kjent. M?drene har ofte ikke et fullverdig kosthold. Men hvorfor skulle den samme mangelen ramme norske spedbarn?
For ? finne svar, startet Ljungblad og kollegene forskningsprosjektet InfantB12. Prosjektet omfattet 85 barn som var blitt henvist til sykehusene i T?nsberg og Kristiansand med diagnosen vitamin B??-mangel. I tillegg inkluderte forskerne 252 antatt friske barn i studien sin. De unders?kte spedbarna rett etter f?dselen, og igjen da barna var mellom tre og sju m?neder.
– Vi vet at vitamin B?? er viktig for at hjernen skal modnes normalt. Derfor gjennomf?rte vi grundige, nevrologiske unders?kelser. Etterp? tok vi blodpr?ver av spedbarna for ? finne vitamin B??-statusen deres. Vi sammenliknet resultatene fra unders?kelsene med blodpr?vene – og fant mulige sammenhenger.
Forskjell p? barn
Ljungblad peker p? en interessant forskjell: I mange land i verden er vitamin B??-mangel vanlig, som i India. M?drene er fattige og har begrenset tilgang til et fullverdig kosthold.
– Det ser ut til at barna deres f?r symptomer p? B??-mangel senere i livet, mens v?re barn ser ut til ? bli syke tidligere – og da ogs? iblant med langt alvorligere symptomer, som pustestopp og kramper. Og vi vet ikke hvorfor.
Kj?tt, fisk, egg
Legen minner om at barnets kropp ikke lager vitaminet selv, men er avhengig av ? f? det tilf?rt gjennom mat, slik vi alle er. De fleste spedbarn i Norge f?r morsmelk som eneste f?de de f?rste m?nedene av livet, i tr?d med det helsemyndighetene anbefaler.
– Sammenhengen er dermed helt opplagt: Mangler mor vitamin B?? og fullammer barnet sitt lenge, er risikoen stor for at ogs? barnet f?r for lite av det livsviktige vitaminet. Morsmelk inneholder da ogs? lite B??, og gradvis mindre etter hvert som m?nedene g?r etter f?dselen.
I studien sin har Ljungblad unders?kt ogs? andre risikofaktorer for vitamin B??-mangel.
– Mange er opptatt av vitaminmangel hos vegetarianere og s?rlig veganer. Ikke s? rart, for vitamin B?? finnes hovedsakelig i animalske produkter, som kj?tt, fisk, melk, ost og egg. Men ingen av kvinnene i v?r studie som manglet B??, var veganer. Dette er som regel bevisste mennesker som tar tilskudd og forebygger vitaminmangel p? den m?ten, noe vi s? i studien av friske barn.
?I studien v?r s? vi at barna som ikke ble fullammet hadde bedre B??-status enn barna som kun hadde f?tt morsmelk.?
Hjelp under f?dsel
Ulf Wike Ljungblad har lett og funnet en annen viktig risikofaktor: lystgass. P? Sykehuset i Vestfold f?r 60-70 prosent av alle f?dende kvinner lystgass for ? lindre smertene n?r riene st?r p? som verst, slik kvinner ogs? p? mange andre sykehus i landet f?r.
– Vi har visst det lenge, helt siden sekstitallet, at langvarig bruk av lystgass kan gi effekter som ved vitamin B??-mangel, men vurdert det slik at kortvarig eksponering under f?dsel ikke p?virker lagrene. Det vi derimot ikke har visst, er at lystgass til mor kan gi vitamin B??-mangel hos barnet.
Bader i lystgass
Han og kollegene er de f?rste til ? dokumentere dette.
– Vi ser en sammenheng mellom hvor mye lystgass m?drene i unders?kelsen v?r fikk under f?dselen, og barnets vitamin B??-status i l?pet av f?rste leve?r. Vi ser ogs? at symptomer p? mulig B??-mangel kommer tidligere hvis mor har f?tt lystgass under f?dselen enn om hun ikke har f?tt det.
Mor og barn h?ndterer lystgassen ulikt: Mor puster den inn og fort ut igjen. Det uf?dte barnet derimot, puster som kjent ikke – isteden samler lystgassen seg opp i barnet. ?
– Jo lengre tid mor puster inn lystgass, jo mer f?r barnet i seg.
Lystgass ?delegger et viktig enzym i kroppen som trenger vitamin?B?? for ? fungere.
Den lille barnekroppen m? derfor lage nytt. Resultatene fra studien v?r taler for at barnet da bruker av lagrene sine av det livsviktige vitaminet. P? denne m?ten p?virker lystgassen barnet – ikke bare i dager og uker etter f?dselen, men i mange m?neder.
Enkel l?sning
Ljungblad vil likevel ikke advare mot ? bruke lystgass, men sier det ville v?re fornuftig ? sjekke B??-statusen til mor, n?r en likevel sjekker hepatitt B, jernstatus og mye annet i starten av svangerskapet. Dessuten b?r en v?re ekstra oppmerksom p? m?dre som i utgangspunktet har risiko ? mangle vitaminet – som dem som har manglet det tidligere eller som har en tarmsykdom.
– Mor har vanligvis store reserver av B?? i leveren sin om hun er frisk og spiser vanlig mat. Om hun da f?r masse lystgass n?r hun f?der og fullammer barnet sitt til det er seks m?neder, g?r det bra for de fleste, nyanserer han. Men alts? ikke for alle. Noen kan bli alvorlig syke.
Heldigvis lar dette seg l?se. Barnelegen understreker hvor enkelt det er ? sikre at de minste barna f?r vitaminet hjernen og kroppen deres trenger – uavhengig av mors vitaminlager. N?kkelordet er mat, smaksporsjoner av fast f?de s? snart barnet er modent for det.
Men, er ikke morsmelk til s? sm? barn det tryggeste og beste? Jo, morsmelk er det beste for spedbarnet, understreker barnelegen, men ikke utelukkende morsmelk, slik norske helsemyndigheter anbefaler.
Hva gjorde menneskene f?r?
Ljungblad mener vi har mye ? l?re av dem som levde f?r oss.
– N?r vi lurer p? ting som har med menneskekroppen ? gj?re, kan vi gjerne trekke oss litt tilbake og tenke oss om, kanskje g? en tur i skogen og lytte p? fuglene – og sp?rre oss: Hva gjorde vi mennesker for ti tusen ?r siden – da vi bodde i grotter, fisket abbor p? stranden nedenfor eller slaktet en elg? Da fantes ingen helsefaglige r?d eller kalendere som fortalte oss n?r barna skulle introduseres for det ene eller andre. Barnas naturlige tilb?yeligheter og interaksjon med foreldrene fikk bestemme.
– Kanskje grep barnet etter fiskesloget eller knokkelen med litt r?tt kj?tt p? og suttet. Dermed fikk de masse B??. Og n?r begynner barn ? gripe etter ting og ta til munnen? Jo, n?r de er tre-fire m?neder gamle. Det sammenfaller med n?r barnet begynner ? snu p? hodet og f?lge med p? det mor og far og s?sken gj?r og spiser – og da er det jo naturlig at de f?r smake.
– La barnet smake
Legen viser til en tydelig forskjell:
– I studien v?r s? vi at barna som ikke ble fullammet hadde bedre B??-status enn barna som kun hadde f?tt morsmelk. Det samme har ogs? tidligere studier vist. Derfor er det viktig ? starte i tide med ? gi barnet fast f?de. Start n?r barnet begynner ? gripe etter ting. Gj?r det enkelt og greit ved ? introdusere maten som resten av familien spiser, bortsett fra honning og salt det f?rste ?ret. Kj?tt, fisk, egg og gr?nnsaker. Mos det og stikk fingeren i det og la barnet sutte. Litegrann er mer enn nok.
Bare morsmelk best
Men her sier legen og forskeren noe annet enn det myndighetene anbefaler. Verdens helseorganisasjon?og Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsern?ring, sl?r fast at introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk f?r seks m?neders alder kan gi ?kt risiko for infeksjoner.?R?det er klart: det beste for barnet er bare morsmelk de f?rste seks m?nedene av livet.
Virker like godt
– Morsmelkens enest?ende sammensetning beskytter mot infeksjoner f?r immunsystemet til barnet er fullt utviklet. Infeksjonsbeskyttelsen er den aller viktigste grunnen til ? gi barnet morsmelk, understreker Ketil St?rdal.
Han er spesialist i barnesykdommer, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo. Norske m?dre er p? verdenstoppen i amming. Det er én av flere grunner til at norske spedbarn er s? friske.
– S? er sp?rsm?let: Blir beskyttelsen mot infeksjoner d?rligere om barnet f?r smakspr?ver av annen type mat fra firem?neders alder? Vi har unders?kt og brukt data fra Den norske mor, far og barn-unders?kelsen (MoBa).
Svaret er klart: Forskerne finner ingenting som tyder p? at risikoen for infeksjoner ?ker.
– Det beste for barnet er at det fortsetter ? f? morsmelk. Men om barnet starter med annen mat som et tillegg, er det like godt beskyttet som f?r, poengterer St?rdal.
Hva gj?r vi?
Ulf Ljungblad etterlyser handling.
– Skal vi komme mangelen p? det viktige vitaminet B?? til livs, trengs tydelige retningslinjer. Det finnes ikke i dag. Sl?r jeg opp i veilederen min i pediatri, slik vi barneleger gj?r hele tiden, finner jeg ingenting om hva jeg skal gj?re for ? avdekke og behandle B??-mangel.
Ljungblad har v?rt i kontakt med mange fastleger som har reagert med irritasjon p? den manglende informasjonen: Dette har ingen fortalt meg!
"Jeg synes det er ille. Vi vet n? fra over 20 ?r med forskning p? dette i Norge at mange spedbarn ikke har optimale verdier av vitamin B??. Bare de f?rreste av dem blir s? syke at de kommer til oss. Men hva med alle de andre – de som bare har litt symptomer? Det er helt un?dvendig n?r vi kjenner til problemet og det er s? enkelt ? gj?re noe med."
Ljungblad ?nsker selv ? bidra til ?kt bevissthet. – Jeg skal jobbe for at vi f?r klare anbefalinger knyttet til vitamin B??: Hvem skal vi mistenke mangler vitaminet? Hvilke blodpr?ver skal vi ta? Hvordan skal vi tolke pr?vene? Og hva gj?r vi om pr?vene tyder p? B??-mangel?
Barnelegen mener problemet i mange tilfeller kan l?ses ganske enkelt, uten henvisning og utredning.
– Vi m? v?re nysgjerrige og sp?rre mor. Kanskje vil hun da fortelle at hun hadde lavt niv? av B?? for noen ?r siden. Eller at hun har en tarmsykdom.
– Da kan jeg som lege gi r?d: Barnet ditt er n? tre og en halv m?ned. Jeg anbefaler at du tar litt leverpostei, som du blander ut i litt morsmelk eller morsmelkerstatning, setter en finger i det og lar barnet sutte. Gj?r det morgen og kveld fra n?. Om mor ammer og har lavt niv? av vitamin B??, b?r hun ogs? passe p? ? spise mer animalsk mat eller ta tilskudd for ? ?ke mengden av vitaminet i melken.
Ljungblad understreker at det ikke er snakk om et enten eller, men heller ja, takk begge deler:
– Morsmelk s? lenge mor og barn ?nsker det, gjerne hele f?rste leve?r – kombinert med smakspr?ver p? vanlig mat fra barnet er tre-fire m?neder. Da reduserer en ogs? risikoen for matallergier, som er vanlig blant sm? barn i Norge. ??
Helsedirektoratet: Vitamin til mor
Apollon har spurt Helsedirektoratet, som utarbeider kostr?dene i Norge.
Er det aktuelt ? endre kostr?dene til barn under seks m?neder for ? hindre mangel p? B???
Det avkrefter direktoratet, og mener l?sningen finnes hos mor:
– Med et sunt og variert kosthold vil morsmelken normalt dekke behovet for vitamin B??. Hvis familien har et vegetarisk eller vegansk kosthold, anbefaler vi kosttilskudd av B??, sier spesialr?dgiver Gry Hay i Helsedirektoratet.???
Ikke alene
Ulf Ljungblad er ikke alene n?r han anbefaler at spedbarna f?r smake p? mat. 澳门葡京手机版app下载 de seinere ?rene viser det tydeligere enn f?r: Det beste for barnet er ikke fullamming helt fram til det runder halv?ret.?
?