I nesten hver eneste celle i kvinnekroppen finnes en mottaker for hormonet ?strogen. ?Hormoner er signalstoffer som f?r ting til ? skje i kroppen.
Men midtveis i livet blir de fleste av disse ?strogen-mottakerne st?ende tomme. Produksjonen av kvinnens viktigste hormon stuper. Den fruktbare perioden av livet er over. Da er det ikke bare menstruasjonen som blir uregelmessig og etter hvert borte – da kan hele kroppen bli p?virket.
Vet lite
– Oppgaven med ? skaffe seg informasjon om overgangsalderen er langt p? vei overlatt til den enkelte. B?de i samfunnet generelt og i helseprofesjonsutdanningene brukes det sv?rt lite tid p? livsfasen alle kvinner skal gjennom, p?peker Marianne Natvik.
Hun er lege, spesialist i allmennmedisin og forsker p? overgangsalder ved Universitetet i Oslo.
– Men, legger hun til, noe er i ferd med skje i samfunnet. Overgangsalderen settes oftere p? agendaen n? enn f?r.
Oppleves ulikt
Allerede fra 40-?rsalderen daler produksjonen av kj?nnshormoner gradvis fram til siste menstruasjon, det vi kaller menopause. Noen merker det godt, andre merker det knapt:
– ?n av tre kvinner opplever daglige og plagsomme symptomer, mens én av tre opplever lite. Like mange befinner seg et sted midt imellom. Jeg synes uansett at vi m? ta alle historier og opplevelser kvinner har, p? alvor, sier Natvik.
Hun understreker at overgangsalderen ikke er noen sykdom. Men kvinnen kan likevel f?le seg syk, oppleve at hun ikke fungerer som f?r og at livskvaliteten blir d?rligere.
– Mangel p? kunnskap kan gi en f?lelse av usikkerhet. Symptomene kan v?re mange og ulike. Hetetokter er velkjent. Men at d?rligere hukommelse, d?rligere s?vn og det ? f?le seg nedstemt ogs? kan v?re symptomer – det tenker en kanskje ikke p?.
– Fordi kvinner opplever overgangsalderen ulikt og fordi endringene ofte kjennes intime og private, kan det v?re vanskelig ? snakke om. Vi mangler langt p? vei et spr?k for denne naturlige livsfasen, p?peker Natvik.
– Dessverre finnes ingen organisert formidling av informasjon om overgangsalderen til kvinner i f?rti?rene.
– Men kunnskap gir p?virkningskraft. Vi kan f? det s? mye bedre hvis vi forst?r hva som skjer, understreker hun.
Legen og forskeren viser til at midtveis i livet er det ikke alltid godt ? vite hva som er hva: Er ubehaget kvinnen kjenner p?, en del av den naturlige aldringen? Er det sykdom, eller er det livet selv – ten?ringsbarn hjemme, gamle foreldre som krever mer, og st?rre utfordringer p? arbeidsplassen.
Da er det kanskje lett ? ty til sovetabletter, antidepressiva og medikamenter for ? lindre plager. Men s? glemmer en at overgangsalderen og dalende hormonniv?er kanskje er en viktig del av ?rsaken.
Ja, de ?nsker informasjon
Natvik forteller at hun for alvor ble interessert i overgangsalderen da hun jobbet som fastlege. Hun begynte ? sp?rre kvinner som hadde time hos henne, om symptomer p? fallende hormonniv?, gjerne kvinner i starten av f?rti?rene.
Noen ble nesten litt forn?rmet. Er ikke det lenge til da? Underforst?tt: Synes du jeg er gammel?
– Jeg ble usikker. Er det greit eller ikke greit ? ta det opp? Forventer kvinner at jeg gj?r det, eller ikke? Etter hvert ble jeg veldig nysgjerrig.
Nysgjerrigheten ledet Natvik inn i et doktorgradsprosjekt p? UiO, hvor hun nettopp har unders?kt kvinners ?nske om ? vite mer om livsfasen de alle skal igjennom.
– Tidligere studier har vist at det ? ha kunnskap om overgangsalderen – f?r den kommer, gir mindre usikkerhet og bedre forst?else av endringer som skjer. God informasjon kan ogs? p?virke holdningen til overgangsalderen positivt. Derfor mener jeg det er viktig. Men er det rett ? informere kvinnene uoppfordret likevel? ?nsker kvinnene informasjonen? Hvordan vil de i s? fall helst ha den, n?r og hvorfor? Og hvilken rolle spiller fastlegene?
P? venterommet
For finne svar ble sp?rreskjema delt ut p? 54 fastlegekontorer i hele S?r?st-Norge h?sten 2022.
– Kvinner mellom 30 og 60 ?r, som ventet p? ? komme inn til fastlegen for alle mulige ?rsaker, ble spurt om ? krysse av p? et skjema. Resultatene er klare – kvinner ?nsker informasjon om overgangsalder og de ?nsker den f?r de kommer dit.
– Av de 625 kvinnene som er med i studien, svarte om lag to av tre at de ?nsker slik informasjon. De fleste begrunnet behovet slik: ?Jeg vil vite hvordan jeg kan hjelpe meg selv?. Blant kvinnene som ikke var kommet i overgangsalderen enda, var den viktigste ?rsaken: ?Jeg vil forberede meg p? overgangsalderen?.
Kvinnene ville bli informert fra de er cirka 45 ?r. ?n av tre svarte at de ikke ?nsket informasjon fordi de ville ta overgangsalderen som den kommer, opplevde at de var for unge, eller de var allerede ferdige med overgangsalderen. Deltakere med lavere utdanning rapporterte et betydelig lavere informasjonsbehov enn de med h?yere utdanning.
Fastlegens rolle
Blant kvinnene som ?nsket mer kunnskap, var fastlegen den klart foretrukne informasjonskilden.
– Fire av fem ville at fastlegen skulle ta opp temaet. Men bare én av ti rapporterte at legen faktisk hadde gjort det.
– Informasjonen ble ansett som nyttig av to av tre n?r de spurte selv, mens bortimot ni av ti syntes informasjonen var nyttig om det var legen som startet samtalen. Av studien g?r det fram at fastlegens kj?nn ikke har noe ? si for kvinnenes ?nske om samtale, forteller forskeren.?
Natvik tar et lite forbehold:
– Fastlegens betydning kan v?re p?virket av at kvinnene som svarte p? sp?rreskjemaet, gjorde det mens de ventet p? legetime. Dette er alts? kvinner som allerede bruker fastlegen.
Like fullt, mener hun: Resultatene fra studien viser at fastlegene kan ta temaet opp med pasientene sine.
– Men vi b?r gj?re det med litt varsomhet, for ikke alle kvinner ?nsker slik informasjon, sier hun.
P? sp?rsm?l om kvinnene allerede hadde s?kt etter kunnskap, svarte to av tre at de hadde det, men mindre enn halvparten syntes det var nyttig.
– Tidligere studier bekrefter at informasjon om overgangsalder p? nettet ofte er inkonsekvent og bidrar til forvirring.
Kunnskap trengs
I studien sin viser Natvik at fastlegen spiller en viktig rolle. Samtidig, mener hun, b?r ikke fastlegen v?re eneste arena for informasjonsformidling. Ikke alle kvinner opps?ker fastlegen og det er ogs? ressurskrevende om legen skal sette av tid til samtaler med alle kvinner om en naturlig del av livet.
– Dessverre finnes ingen organisert formidling av informasjon om overgangsalderen til kvinner i f?rti?rene. Ingen forbereder henne p? symptomene hun kan f?, eller hvilke strategier hun kan ta i bruk for ? mestre dem.
– Jeg har m?tt mange jeg tror hadde f?tt det bedre om de hadde visst mer om overgangsalderen. Kunnskap gj?r at kvinnen kjenner igjen symptomene n?r de kommer. Da s?ker hun hjelp om hun f?ler at hun trenger det.
Samler og deler
Marianne Natvik er n? i gang med del to av forskningsprosjektet sitt. Hun intervjuer kvinner i overgangsalderen og sp?r blant annet om mestringsstrategier de bruker: Hvordan hjelper du deg selv i denne perioden?
– Planen er ? samle kunnskapen og dele den. Verkt?ykassa kvinnene kan bruke er ganske stor. Gjennom studiene mine h?per jeg ? kunne styrke de verkt?yene vi vet fungerer og kanskje f? flere nye. Alle skal vite at hvis symptomene blir plagsomme, s? er det trygg hjelp ? f?, som hormonbehandling.
Alle kan f? hjelp
Natvik mener at overgangsplager lenge har havnet i ‘aksept-kategorien’. Holdningen har v?rt at dette er noe kvinnen bare m? l?re ? leve med, slik kvinner f?r henne alltid har gjort.
– Men noe skjer. Holdningen er i ferd med ? endre seg: Du trenger ikke ? bite tenna sammen og st? i det hvis det g?r utover livskvaliteten din.
–Hormonbehandling gir den mest effektive lindringen av symptomer. Men ikke alle kvinner kan eller vil ta hormontilskudd. Heldigvis begynner vi n? ? f? flere andre verkt?y som virkelig fungerer – som hormonfri behandling av svettetokter.
Overgangsoptimisme
Marianne Natvik kaller det overgangsoptimisme.
– Det h?res kanskje litt naivt ut. Men det er viktig ? tro p? at det kan g? bra. Overgangsalderen er en overgang, ingen undergang.
Hun viser til at kunnskap er viktig i overgangsalderen – og ogs? etterp?:
– ? forst? hvordan kroppen endrer seg midt i livet, er viktig for ? legge til rette for best mulig helse ogs? i ?rene etter overgangsalderen. For kvinnen skal jo leve nesten like lenge en gang til.?