– Vi er amat?rer og ja, vi er virkelige glade, smiler Magne H?yberget overbevisende. I 30 ?r har han sittet i styret i PalVenn, en forening som jobber for ? fremme norsk paleontologi og interessen og kunnskapen om fossiler.
P? motsatt side av bordet sitter kamerat Bj?rn Funke, formann i foreningen like lenge. N? takker de av – etter iherdig innsasts siden h?stdagen i 1994 da foreningen s? dagens lys.
– Det fine med PalVenn er at vi har kunnet samle folk som er interesserte i fossiler. Det har v?rt viktig ? skape et milj?, det fantes ikke fra f?r, forteller Funke. Han var imidlertid ikke alene om initiativet til fellesskap.
– Alle ?ra med jakt p? fossiler har bare v?rt moro, sier de to. Foto: Hans Arne Nakrem
– Jan Ove var med p? ? sette det hele i gang, fortsetter han, og kikker bort p? tredjemann rundt bordet, Jan Ove Ebbestad, paleontolog med base i Sverige, og dermed i stand til ? se foreningen med et visst utenfra-blikk. Han er ikke i tvil:
– PalVenn har st?tt for det st?rste l?ftet i norsk paleontologisk museumsvirksomhet noensinne. Verken mer eller mindre.
Slutta aldri
Det er ikke vanskelig ? se guttungen i de godt voksne mennene rundt bordet i foreningens lokaler p? ?kern, der ogs? Naturhistorisk museum har kontorer, imponerende magasiner og moderne forskningsutstyr.
– Alle barn samler p? steiner. Det gjorde vi ogs? da vi var sm?. Vi slutta bare aldri ? gj?re det, sier Funke, som selv fant sitt f?rste fossil p? Gotland som fem?ring. Det tente gnisten.
Men innsatsen har kostet.
– Arbeidet i foreningen har tatt mye tid, innr?mmer H?yberget.
– Men fossilene og kameratskapet er noe vi brenner for. Og n?r resultatene blir s? synlige, flotte og store som de er blitt – ja, det er som ? helle bensin p? b?let.
"B?de innkj?pene de har s?rget for og donasjonene av viktige fossiler, har ?kt kvaliteten p? samlinger og utstillinger enormt."? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? ?J?rn Hurum?
Ikke ekte vare
En stor drivkraft for medlemmene i foreningen har alltid v?rt ? st?tte Geologisk museum, forskningen og formidlingen. St?tten har ?penbart v?rt n?dvendig.
– Mye av det publikum fikk se den gangen vi starta opp, var ikke ekte vare, men gipsavst?pninger og plast, kopier av objekter som fantes p? andre museer – ofte forferdelig d?rlige kopier òg, p?peker H?yberget og rister p? hodet.
Han og kollegene var enige om at slik kunne det ikke fortsette; folk m? f? oppleve ekte fossiler, vite at det de ser p?, er en rest av et dyr som faktisk har levd, kanskje en gang for svimlende 450 millioner ?r siden.
– Det ble et viktig m?l for oss ? skifte ut kopiene, understreker Funke.
Men ekte vare koster penger, og hvor skulle de komme fra?
– Noe av det mest utfordrende var nettopp ? samle inn penga som trengtes, vedg?r H?yberget.
– Men vi s? det fort, det f?r vi faktisk til.
Venneforeningens metode er ? selge fossiler.
– En del av fossilene vi selger, har medlemmer av PalVenn funnet selv. Det er de dyktige til. Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Lillehammer, er rikt p? fossiler. Fossilene som har vitenskapelig interesse, blir sortert ut med én gang og ikke solgt, forsikrer Funke. Foreningen kj?per dessuten inn fossiler fra inn- og utland som folk har lyst til ? kj?pe.
– Haitenner fra Marokko, 60-80 millioner ?r gamle, er spesielt popul?re, forteller han.
Venneforeningen selger objekter til Museumsbutikken som selger videre til bes?kende p? museet. I ?renes l?p har foreningen samlet inn flere millioner kroner, hver krone av overskuddet har g?tt uavkortet til innkj?p av fossiler som de vitenskapelig ansatte p? museet ?nsker seg. Men medlemmene gj?r mer – de stiller p? alle aktivitetsdager p? museet gjennom ?ret og betraktes som en stor ressurs.?
– Enormt l?ft
At foreningen er professorenes og paleontologenes bestevenn, kan en av de fremste blant dem bekrefte:
– Uten PalVenn ville vi manglet halvparten av alle fossiler som vi n? kan se i de nye utstillingene p? Geologisk museum.
– B?de innkj?pene de har s?rget for og donasjonene av viktige fossiler, har ?kt kvaliteten p? samlinger og utstillinger enormt, sl?r professor J?rn Hurum fast.
Han forteller om hvordan pengene fra venneforeningen gjorde det mulig ? reise omkring p? messer i inn- og utland og kj?pe inn fossiler.
– F?rst sm? ting, fine ammonitter og trilobitter, som vi putta inn i montrene p? museet. Etter hvert fikk vi et godt kontaktnett av fossilhandlere.
– En dag sp?r en av dem: Du er ikke interessert i dette da? og viser meg bildet av det jeg umiddelbart forst?r er en sensasjon: et 47 millioner gammelt?primatfossil, trolig en forl?per til aper og mennesker. Det var Ida. Alle s?nne ting starter jo et sted. Og veldig mye bra de siste 30 ?ra har starta med venneforeningen v?r – som ?glegraver-?raen p? Svalbard.?
Starter Svalbard-?raen
I 2004 feiret Palvenn sitt ti?rsjubileum og ?nsket seg en tur til ?ygruppa i Arktis.
– Samtidig hadde jeg f?tt vite at noen studenter hadde kommet over noen fossile ?gler der oppe. S? reiste vi da, en gjeng paleontologer og glade amat?rer for ? se om vi kunne finne dem igjen. Resten er historie, sier J?rn Hurum.
Den anerkjente paleontologen har ledet mange ekspedisjoner til Svalbard p? jakt etter fossiler av skjeletter av marine ?gler. Og hver gang har han hatt v?pendragerne fra PalVenn med seg. Sammen har de gravd ut en spektakul?r?fauna?av?svane?gler?og?fiske?gler som levde for om lag 150 millioner ?r siden.?
– Siden den episke PalVenn-turen i 2004, er det blitt 65 vitenskapelige publikasjoner, seks doktoravhandlinger og tre internasjonale dokumentarer, oppsummerer Hurum. I ?r feirer han og forskerkolleger i mange land 20-?rsjubileet med stor konferanse p? Svalbard.?
Evig interessert
Formann Funke forteller at han n? er over sytti, en beskjeden alder for en trilobitt, atskillig for et menneske. Han er glad for at nye folk n? er kommet inn i styret; nye krefter, nye tanker.
– Alt har en ende. Det er viktig ? slutte mens leken er god. Men den brennende interessen for fossiler? Den tar selvsagt aldri slutt.?