I Sovjetunionen hadde de en idé som h?res merkelig ut i dag. For ? gj?re unionens enorme steppeomr?der i Sentral-Asia til jordbruksomr?der trengte de vann – store mengder vann. ?
– Generalsekret?r i kommunistpartiet Nikita Khrusjtsjov hadde omfattende planer for ? industrialisere landbruket i det som den gang var sovjetrepublikken Kasakhstan, forteller professor Susanne Bauer p? Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.?
Dette ble kalt ?? gj?re steppen gr?nn? eller nytt land-kampanjen. Det skulle skje gjennom mekanisering, gj?dsling og kunstig vanning.?
– Omr?det spilte samtidig en viktig rolle i det akselererende v?penkappl?pet mellom ?st og vest under den kalde krigen. I n?rheten av byen Semipalatinsk ble det mellom 1949 og 1989 detonert 456 atombomber over og under bakken.?
– De visste at det p?gikk sprengninger, men kunne ikke forestille seg at det var atomv?pen som ble testet.??
Inspirert av amerikanske forskere kom et lyst hode p? ideen om ? kombinere prosjektene pr?vesprengninger og jordbruksutvidelse. Slik en h?ygaffel kan brukes til b?de jordbruk og som v?pen, tenkte kanskje myndighetene at det nyeste innen v?penteknologi ogs? kunne bli et ypperlig landbruksredskap??
– Elvene i omr?det varierer veldig med sesongene. De ?nsket ? lagre vann fra disse i store, kunstige reservoarer. Derfor satte sovjeterne i gang et prosjekt med fredelige eller sivile atompr?vesprengninger med det form?l ? gj?re det karrige jordsmonnet om til fruktbar matjord.?
Atominnsj?en
15. januar 1965 detonerte derfor sovjeterne en atombombe tilsvarende 140 kilotonn TNT – nesten ti ganger s? stor som bomben som ble sluppet over Hiroshima – snaut 200 meter under bakken i utkanten av Semipalatinsk.
Krateret som ble dannet av den s?kalte Chagan-eksplosjonen, hadde en diameter p? 408 meter og en dybde p? 100 meter. Det ble deretter laget en kanal s? vannet fra en n?rliggende elv kunne fylle krateret.?
– Ideen var at atomsprengningene skulle skape mulighet for industrialisert landbruk i dette omr?det.?
V?rsmelting fylte snart krateret med over seks millioner kubikkmeter vann. Vannreservoaret som ble skapt av atombomben, fikk etter hvert tilnavnet Atominnsj?en.?
Lokalbefolkningen hadde lite erfaring med moderne jordbruk.?
– Det fantes ikke industrielt jordbruk i denne delen av Sovjetunionen. I stedet var omr?dene tradisjonelt brukt til nomadisk husdyrhold.?
Dette gjorde at ledelsen i Moskva s? p? omr?det som n?rmest folketomt, og tok lite hensyn til befolkningens bruk av jorda da de la planene om ? atombombe omr?det fram til industrialderen.?
– Omr?det rundet byen Semipalatinsk ble omtalt som en tom region med nesten ingen beboere. Det stemte overhodet ikke, forteller Bauer.?
Kasakhstanerne fikk lite informasjon om hva som faktisk foregikk.?
– De visste at det p?gikk sprengninger, men kunne ikke forestille seg at det var atomv?pen som ble testet. ?
De fikk heller ikke vite om farene knyttet til gjentatte kjernefysiske eksplosjoner i n?rmilj?et.
– Det var noe forskning p? nedfall og radioaktivitet ogs? p? denne tiden, men denne ble holdt hemmelig. Folk i omr?det fikk ikke tilgang til st?lingsdataene eller ante hva som skjedde, f?r Gorbatsjov innf?rte ?penhetspolitikken perestrojka mange ti?r senere.?
Liten politisk vilje
Hva er konsekvensene for jord, jordbruk og mennesker ved ? bruke atomv?pen som jordbruksredskap?
– Dette skapte en kjernefysisk ?kologi i dette omr?det. Denne er komplisert og enn? ikke tilstrekkelig kartlagt. Det som er klart, er at nedfallet fra eksplosjonene dannet en rekke hotspots med radioaktivitet. Dersom disse inneholder plutonium, er nedbrytningstiden tusener, ja titusener, av ?r.?
Etter Sovjetunionens fall ble det mer ?penhet rundt hva som hadde foreg?tt i Semipalatinsk i Kasakhstan. Men heller ikke de nye myndighetene har tatt inn over seg konsekvensene for jordsmonn, landbruk og folkehelse.?
Folk i omr?det fikk ikke tilgang til st?lingsdataene eller ante hva som skjedde.
?Forskere, b?de kasakhstanske og russiske, sier at det ikke er noen str?ling [ved Semipalatinsk kjernefysiske teststed] og at landarealene kan brukes. La oss gj?re dem til en del av ?konomien v?r igjen og bruke dem til v?r fordel.? sa for eksempel president Nūrsūltan Nazarbaev i 2013.
– Det er en utfordring at det brukes ulike definisjoner for hva som er skadelig str?ling i ulike deler av verden.?
If?lge en studie publisert i Journal of Environmental Radioactivity er radioaktiviteten i store deler av omr?dene som Kasakhstans president erkl?rte som trygge, st?rre enn det Det internasjonale atomenergibyr?et (IAEA) regner som forsvarlig.?
– Det gjenst?r ? gj?re ?kologiske studier p? hvordan radioaktive stoffer bygger seg opp i n?ringskjedene fra jordsmonnet, til plantene, til husdyrene og til slutt til menneskene.?
Ogs? i v?re n?romr?der
Fordi mange av pr?vesprengningene p? 1950- og 1960-tallet ble gjort over bakken, er nedfall fra fors?kene spredt med v?r og vind til store deler av verden.
– Dette gj?r at vi alle er en del av denne kjernefysiske ?kologien. Vi har det rett og slett i jorda v?r og i kroppen, forteller Bauer.
Dette foregikk ogs? n?rmere hjemmebane enn vi kanskje liker ? tro.?
– Allerede p? midten av 1950-tallet etablerte Sovjetunionen et felt for atompr?vesprengninger p? Novaja Semlja.?
Mellom 1955 og 1990 ble ?ya brukt til omtrent 130 kjernefysiske tester. I oktober 1961 ble det st?rste atomv?penet som noen gang er brukt p? jorda, detonert under 100 mil fra Vads?.
Vi er i alle en del av denne kjernefysiske ?kologien
Bauer jobber n? med et prosjekt som skal bidra til ? kartlegge hvordan str?ling fra testanlegget p? Novaja Semlja har p?virket Barentsregionen. ?
– Vi reiser snart til Kirkenes der vi skal utforske historiske data, intervjue forskere og jordbrukere, m?te str?leforskere og jobbe tverrfaglig sammen med biologer for ? finne ut hvordan dette har p?virket jord og ?kologi i et st?rre samfunnsperspektiv.