?Det var hit den norske stat hadde sendt oss … for ? sette i gang den st?rste koloniseringsplanen dette landet noensinne har sett. Det var store omr?der ? overvinne, v?te sletter s? langt ?yet kunne se.?
Det skriver den unge landbrukskandidaten, Sverre Mosling, som sommeren 1929 planlegger koloniseringen av Pasvikdalen – den norske kilen som skiller Russland og Finland helt i nord.
– Mosling f?r ansvaret for bureisingen – ? skape myrlendt villmark om til dyrket jordbruksland. Jobben var enorm, forteller professor i sosialantropologi, Marianne Elisabeth Lien.
"Men kanskje glemte vi ? se p? hvordan landskapet selv er en koloniserende kraft n?r det f?rst er blitt omformet."?
I mange ?r har antropologen drevet feltarbeid p? kysten av Varangerhalv?ya.
– Langsomt gikk det opp for meg hvor mye omforming av jord som faktisk hadde skjedd i fiskersamfunnene der ute, som f?lge av sterke statlige insentiver, sier hun.
– Fascinert!
For ikke lenge siden gjorde Lien en oppdagelse mange mil fra kysten, n?rmere bestemt i en kjeller p? Svanhovd, det som var statens fors?ks- og demonstrasjonsbruk i Pasvik, bygd for nesten hundre ?r siden.?
– Jeg fikk nyss om et bortgjemt arkiv – en samling dokumenter, b?ker og gjenstander fra 1920- og 30-tallet. N? fikk jeg innblikk i den f?rste jordbrukshistorien i Finnmark, som hadde sitt utspring nettopp der – og som jeg hadde sett effektene av ute ved Varangerkysten. Jeg ble virkelig fascinert, forteller hun.
Ubrukelig jord
Jorda i Pasvik hadde gjennom alle tider s?rget for en vegetasjon perfekt ? beite p? for reinen.
– Men n? ble verdivurderingen en annen: Jorda var ikke lenger perfekt, men snarere mangelfull. En av m?tene jorda var mangelfull p?, var at den var myr. Vassjuk jord, ble det sagt, og dermed betraktet som mer eller mindre ubrukelig.
For hundre ?r siden var planen ? rydde plass til mellom 120 og 130 g?rder i den tynt befolkete dalen. G?rdene skulle blant annet forsyne Sydvaranger Gruve i Kirkenes med fersk melk og meieriprodukter.
Pasvikdalen med sine relativt varme somre og frodighet, var mer egnet for jordbruk enn kysten av Finnmark. Klimatisk var det alts? mulig ? tenke seg at prosjektet kunne gjennomf?res. Jorda var det verre med.
Hakket seg gjennom torva
– De sumpete myromr?dene, noen ganger gjort nesten ugjennomtrengelige av ‘jungellignende kratt’, lot seg ikke uten videre legge under plogen. For ? omdanne myr til matjord, startet et modernistisk megaprosjekt med ? grave et nettverk av kanaler. Statlige tjenestemenn ble tilkalt.
– Bare tenk hvor mange mann som m?tte til med hakke og spade for ? grave de to meter dype kanalene gjennom et virvar av r?tter, ofte st?ende med kaldt vann til l?rene eller opp til livet. Noen ganger m?tte dynamitt til for ? bane vei. Resultatet ble kilometervis av kanaler p? kryss og tvers i det vide, v?te landskapet.
Men det var ikke bare matproduksjon det gjaldt. Lien peker p? at norske myndigheter grep muligheten til ? kontrollere et uregjerlig og perifert grenseomr?de, sikre bosetning og bygge en etnisk homogen, norsk nasjon.
– Koloniseringen av Pasvik ble definert som et nasjonalt prosjekt av strategisk betydning. De som skulle f? tomt og kunne starte livet som nybyggere i Pasvik, m?tte v?re norsktalende og ha ‘et norsk sinnelag’. Samer, kvener og finner var ikke egnet.
Fortsetter ? virke
Reiser vi gjennom Pasvikdalen i dag, blir den monotone furuskogen tidvis forstyrret av et falleferdig v?ningshus og en gresskledd ?ker. Bruk blir lagt ned over hele Norge. Det samme skjer i Pasvik. Av mer enn seksti g?rder er det bare ni melkebruk igjen. Men kanalene er der fremdeles.
– Tyngdekraften virker i alle slags kanaler og demninger, og gj?r at vannet fortsetter ? s?ke nedover mot Pasvikelva, selv om hensikten med ? gj?re det er borte.
Ur?rt? Nei
Antropologen Marianne Elisabeth Lien er opptatt av ? lese landskapet, der menneskeskapte endringer er skrevet inn.
– Vi kan se spor av en framtid mennesker h?pet p? – men som aldri riktig kom. Ofte ligger spor av fortidens dr?mmer og visjoner i landskapet, som ved f?rste ?yekast kan se helt ur?rt ut. Som en rusten stekepanne midt i lyngen, som kom fra det lille huset der folk en gang bodde n?r de hesjet, men hvor det ikke lenger er gras i det hele tatt, bare lyng.
Jorda koloniserer
Befolkningen i Pasvik var opprinnelig ?stsamer, skoltesamer. Lien viser til at vi i det norske storsamfunnet har snakket mye om hvordan samisk spr?k og kultur har v?rt undertrykt.
– Men kanskje glemte vi ? se p? hvordan landskapet selv er en koloniserende kraft n?r det f?rst er blitt omformet. F?r vi omformet jorda, endrer vi samtidig betingelsene for liv i overskuelig framtid – for mennesker, dyr og planter.
Tror vi vet
Lien minner om at fortiden ikke er et annet sted. Den er her foran oss hele tiden, og virker og skaper vilk?rene v?re.
– N?tiden er optimistisk p? egne vegne n?r den mener ? forst? hva som trengs i framtiden. I dag har landbrukspolitikken helt andre m?l enn ? rekruttere sm?brukere i v?t terreng i nord, selv om det ble sett p? som viktig den gang det skjedde.
Antropologen minner om at vi ogs? i dag har framtidsplaner som griper irreversibelt inn i landskap og natur, som Googles datalagringssenter i Skien eller ’gr?nn n?ringspark’ i Grenland.
– Framtidsoptimismen i disse prosjektene er ikke s? ulik den som r?det da enorme myromr?der i Arktis ble fors?kt omdannet til matjord.