– Krigssanger er fulle av engler og demoner, lysets?uskyldige vesener og degenererte monstre f?dt i m?rke. Sangene fra Ukrainas krigsomr?der?er ikke noe unntak.
Det forteller Iryna Shuvalova.?
I en ?rrekke har hun forsket p? sangene om krigen som har herjet landet hennes i ti ?r – f?rst i de??stlige regionene, og fra 2022 som en full invasjon?av russiske styrker p? ukrainsk jord.
?Som i 1941, har demonene kommet til oss?fra Vest?, synger det prorussiske bandet Kuba om?ukrainske styrker som sl?ss mot russiskst?ttede?separatister i Donbas.?
P? den andre siden svarer det ukrainske bandet Liniia Mannerheima at ?Demonene (...) satte?barneskolen din i brann?, med en klar anklage mot?den russiskvennlige militsen i den selverkl?rte??folkerepublikken? Donetsk.
En av artistene som gj?r mest inntrykk p? Shuvalova, er Anastasiia Shevchenko. Under kunstnernavnet Stasik synger Shevchenko blant annet at?hun ?nsker jagerpilotene fra det russiske flyv?penet velkomne til ? hvile i ukrainsk jord, hvis det er?det de vil.?
Og Stasik vet hva hun synger om.?
– Med en gang krigen begynte i 2014, vervet?hun seg til milit?ret. Stasik gikk inn i artilleriet og ble sanitetssoldat. Hun tilbringer mye tid p??slagmarken og har v?rt tilbake for ? kjempe i flere?omganger, forteller Shuvalova, som i dag er postdoktor p? Institutt for litteratur, omr?destudier og?europeiske spr?k ved Universitetet i Oslo.?
Slet psykisk etter krigsinnsats
Krigen koster?mye for alle ukrainere, ogs? for Stasik.?
– Hun fikk psykiske og fysiske helseplager etter?den f?rste innsatsen i krigen. Hun vendte tilbake til?det sivile livet, jobbet i fjernsynet og laget musikk.?Men for to ?r siden, da Russland startet den?store invasjonen av Ukraina, kledte Stasik seg?igjen i uniform.?
– Da var hun, n?r sagt selvf?lgelig, tilbake. Hun?gj?r det som trengs, forteller Shuvalova.?
Siden har Stasik v?rt til og fra i krigen og rollen?som sanitetssoldat.?
seg de raske og uforutsigbare endringene som finner?sted under en v?pnet konflikt, sier Iryna Shuvalova. Foto: MORTEN S. SMEDSRUD
Mellom slagene lager hun musikk som blir stadig?mer popul?r.
– Hun fikk etter hvert medias s?kelys p? seg og?en raskt voksende fanskare.
Etter noen sanger som ikke direkte kommenterte krigen, var det l?ta om ? gj?re Donbas til gravplass for russiske soldater, som satte virkelig fart?p? karrieren.?
– Sangen ?Kolyskova dlia voroha? – ?En vuggevise for fienden? ble det store gjennombruddet.?I den synger hun for f?rste gang om krigen i?Donbas uten tilsl?ringer.?
– I sangen hennes henvender Stasik seg direkte til russiske soldater, og lover dem utsiktene til?i evighet ? sove i det ukrainske landet i Donbasregionen, hvis de ?nsker det.
Det minimalistiske lydbildet i sangen st?r i?skarp kontrast til teksten.?
– Den er som en d?dsmesse. I videoen ser vi?Stasik i hvit kjole i et smertefullt og krampaktig epileptisk anfall – ett av de posttraumatiske symptomene hun selv opplevde etter krigsinnsatsen.?
Da krig h?rte fortiden til
Akkurat som Stasik er?Iryna Shuvalova f?dt i den ukrainske hovedstaden, omtrent p? den tiden Sovjetunionen falt fra hverandre.?
– Jeg vokste opp i Kyiv i en fredelig tid. Ingen i?min generasjon trodde krigen kunne komme – det?h?rte fortiden til med den sovjetiske invasjonen av?Afghanistan. Det hadde ikke v?rt stridigheter p??ukrainsk jord siden den andre verdenskrig.?
Da krigen begynte i 2014, var Shuvalova nettopp kommet tilbake til Ukraina fra USA der hun?tok en mastergrad.?
– Jeg er ogs? poet og skulle p? en turné med to?av diktsamlingene mine, forteller Shuvalova.
Dem hun m?tte, spurte ofte: ?Hvordan finner vi?spr?ket til ? snakke om denne krigen??.
– De hadde en idé om at poeter kunne slikt, og?s? til meg for svar. Men jeg hadde ingen.
Shuvalova visste ikke mer enn andre om hvordan ukrainerne skulle snakke om krigen og dens?lidelser.?
Men én ting kunne hun tilby, hun ville hjelpe?dem ? finne svaret. Som forsker tenkte hun at hun?kunne unders?ke hvordan krig har blitt omtalt i?kulturen i tidligere tider.?
– Ukrainas historie er temmelig turbulent. Jeg?tenkte jeg kunne studere folkemusikken og hvordan denne kulturen har oppst?tt gjennom ?rhundrene.?
Hun ville avdekke hvilke f?lelser av tap og savn?etter deres kj?re som kommer til syne i sangene.?
– Sanger st?r i en s?rstilling n?r det gjelder ? ta?opp i seg de raske og uforutsigbare endringene som?finner sted under en v?pnet konflikt.?
Men hun skj?nte raskt at det ikke var nok ? se?til historien. Krigen mellom Russland og Ukraina?skjedde n?.?
Stasik seg til milit?ret. Hun gikk inn i artilleriet?og ble sanitetssoldat.?
– Det er s? mye kulturelt materiale som blir produsert som svar p? krigen i dag. Jeg gjorde derfor?dette til hovedfokus i forskningen min.?
St?tter opp om soldatene
Hvor finner menneskene spr?ket til ? uttrykke traumene, smerten og?sjokket fra krig???Min p?stand er at analyse av popul?rkulturen?gir spesielt effektiv analyse i sanntid av kompliserte?konflikter i dag.? heter det i Shuvalovas doktorgradsavhandling, som kom i 2020.?
Hun bestemte seg for ? studere hvordan artister?sang om krigen som startet i 2014.?
– Sanger er umiddelbare. De tar kort tid ? skrive,?fremf?re og spille inn. Profesjonelle stykker kan?n? ?ret til lytterne kun kort tid etter hendelsene de?synger om, har skjedd. For ikke ? snakke om amat?rkomposisjoner, sier Shuvalova.
P? under en dag kan en helt ny fortelling v?re?tilgjengelig for millioner av mennesker.?
– Og musikkvideoen som h?rer til, tar bare litt?lengre tid ? produsere, sier Shuvalova.?
Sanitetssoldaten Stasik er ikke den eneste.?Langt ifra.?
– Artister innen en rekke sjangre – rock, pop,?folk, R&B, elektronisk musikk – forholder seg p??ulike m?ter til krigen i musikken og karrieren sin.?De fleste ukrainske artister forholder seg p? en eller annen m?te til krigen.?
– Men selvf?lgelig, mine favoritter er sangene?som er skapt av folk som selv er stridende.?
En av dem er Andriy Khlyvnnyuk som spilte inn?folkesangen ?Oi u luzi chervona kalyna? p? nytt.?
– Det inspirerte rockelegendene i det britiske?bandet Pink Floyd til ? lage sin egen versjon under?tittelen ?Hey, Hey, Rise Up!?.
En russisk sjaman over grensen
?En persons?terrorist er en annen persons frihetskjemper,? heter det. Vi innledet med ? si at krigssanger er befolket av engler og demoner. I krigen i Ukraina er?en persons engel en annens demon.?
Stasiks motpart er den russiske sangeren Yaroslav Dronov, kjent under artistnavnet Shaman.?
Putin. Foto: FACEBOOK
– Han er ung, ser bra ut og han er ganske god?sanger. Og han har en stor appell hos publikum,?spesielt hos den kvinnelige delen av publikum i?Russland, ser det ut til. Samtidig leker han med en?estetikk som kritikere mener minner om nazistenes.?
Med strofer som ?Jeg er russisk, mitt blod er?min fars?, legger Shaman seg tett opp mot de offisielle, russiske fortellingene om krigen i Ukraina.?
– Han er helt i tr?d med de s?kalte ?tradisjonelle verdiene?, du vet hele denne kulturelle og?sosiale konstruksjonen skapt i Russland, sier Shuvalova om Putins ?nske om ? fremme konservativ?religion blandet med militant nasjonalisme.?
– Der er Russland p? et s?rskilt siviliserende?oppdrag som motpol til det dekadente Vesten.?
Shaman rir h?yt p? den b?lgen, og tjener dessuten?gode penger p? det, ut fra det vi vet.?
Vladimir Putin vet ? sette pris p? sine v?pendragere. F?r valget i mars var Shaman godkjent av valgkommisjonen som en slags valgkampmedarbeider for den sittende presidenten.
Han?opptrer stadig p? russisk fjernsyn.?
En som er mindre popul?r p? russisk tv, er?ukrainske Stasik. Hennes ?Vuggevise for fienden??skapte harme hos de konservative russiske mediene da den kom.
– Tsargrad TV lagde nyhetssaken: ?En ondsinnet 'Vuggevise for fienden' spekket med svart?magi har gjort suksess i Ukraina.?
Den regimest?ttende kanalen beskriver sangen?som ?full av ondskap og hat mot russere?.?
– Mens Russlands offisielle nyhetskanal feilsiterer Tsargrad – sannsynligvis med vilje – slik at?det framst?r som at Stasik hater Donbas-regionen?i Ukraina. Det gj?r hun virkelig ikke.
To m?ter ? skrive p?
Iryna Shuvalova peker p??to hovedm?ter for krigssangere ? omtale fienden?sin p?. I spr?kdrakten fra hennes doktorgrad erdisse ?essentialist? og ?circumstantialist?, som?betyr at de enten legger vekt p? iboende egenskaper hos motparten, eller betoner omstendighetene de er i.?
Vi h?rer et ekko av Vladimir Putin som har?kalt ukrainerne for nazister og Vesten for onde og?
satanistiske – en typisk essensialistisk omtale av?motstanderen.?
– Det fins i begge leirer, men i stort er det?russisk side som har sterkest hang til ? tillegge? fienden visse iboende egenskaper. De ukrainske?sangene er mer basert p? omstendighetene der og?da, hevder Shuvalova.?
Det samme skillet g?r mellom den russiske?Shaman og ukrainske Stasik.?
– Stasiks sanger er langt mer nyanserte, og tettere p? det virkelige livet og krigens grusomheter?enn for eksempel Shaman sine.?
Stasik befinner seg trygt i den omstendighetsbaserte tradisjonen.?
– Vi har et ordtak i Ukraina som sier ?helter d?r?ikke? – at minnet om deres gjerninger overlever?dem.?
Stasik snur det p? hodet med navnet p? en av?sine nyeste sanger, som heter nettopp ?Helter d?r?.?
– Stasik forteller sannheten fra sitt perspektiv?som sanitetssoldat. Mennesker d?r, ogs? helter. Vi?m? tenke p? disse tapene. Vi m? sette pris p? hvert?liv som g?r tapt. Det er en veldig, veldig kraftfullt?sang, sier Shuvalova.?
Stasik f?r ros for sine ?rlige sanger om krigens?konsekvenser.
– Folk stoler p? henne. Hun st?r i front for?? samle inn penger til krigsinnsatsen – til sine ?egne? i sanitetskorpset, men ogs? til andre?bataljoner og brigader. Omfanget av pengeinnsamlingene i Ukraina er ganske bemerkelsesverdig,?ogs? fra vanlige folk.?
Sanger er demokratiske.
Som sanitetssoldat?redder Anastasiia Shevchenko ukrainske liv. Som?Stasik n?r hun ut til folket.
– Sang er en utpreget demokratisk kunstform.?Vi trenger ingen s?rskilt utdanning eller ? tilh?re?en bestemt sosial klasse for ? nyte popul?rkultur.?
Musikk er demokratisk p? en annen m?te ogs?.?
– Det skal ikke s? mye til ? lage egne versjoner?som er tilpasset nye omstendigheter og ens eget?syn p? situasjonen.?Det fins en lang rekke eksempler fra krigen i?Ukraina der vanlige folk har laget sine egne tekster,?arrangementer og musikkvideoer av allerede popul?re l?ter.?
Hva forteller ukrainerne som er hardest rammet – fra stedene Stasik vil gj?re til gravplass for?
russiske soldater?
Selv m?tte hun sette tydelige rammer for forskningen sin.?
– Jeg kan ikke reise til omr?det. Hvis jeg ?nsket?? reise til den s?kalte ?Folkerepublikken Donetsk?,?ville jeg aldri i verden f?tt tillatelse.?
Det er en annen, mer alvorlig ?rsak ogs?.?
– Sv?rt f? mennesker som lever under okkupasjonen, t?r ? fortelle noe som helst. De har sett?konsekvensene for dem som gj?r det. Vi h?rer stadig om mennesker som forsvinner, blir torturert og?myrdet. F?lgene av ? stikke seg ut kan bli fatale.?
Som forsker tok hun derfor et valg.?
– Det er i praksis umulig ? f? h?re hva de tenker?om dette uten samtidig ? sette disse menneskene i?fare. Det f?r bli senere.
Alle barna p? metroen i Kyiv
Da hun reiste til?Ukraina f?rste gang etter at krigen i Donbas startet i 2014, ble Shuvalova spurt om hvordan ukrainerne skulle sette ord p? krigens lidelser. Hun ble?svar skyldig.?
?tte ?r senere, da hun h?rte om fullskalainvasjonen av hjemlandet sitt, arbeidet hun i kinesiske?Nanjing og pr?vde ? forst?.
– Jeg leste rapportene om de russiske styrkene?som rykket fram mot Kiev, den grusomme massakren i Butsja og bombingen av Borodyanka. Jeg?f?lte meg b?de helt p? utsiden, men samtidig s??involvert i krigen.?
Dette var tross alt landet hun har bodd i hele?livet, med noen korte opphold i utlandet.?
– Jeg tenkte p? mine kj?re hjemme i Ukraina.?Det var vanskelig ? ta inn over seg hva som foregikk.
Hun la fram fortvilelsen for venner der hjemme.?
– De bare lo vennskapelig av meg og sa: ?S? du?tror du vil forst?? Ta det med ro, vi forst?r det ikke?vi heller.??
Hun fors?kte ? f? orden p? tankene med ? ta?utgangspunkt i stedet hun befant seg.?
– Jeg vet ikke om du har h?rt om massakren?i Nanjing? sp?r Shuvalova og viser til da japanske?soldater drepte og voldtok mer mellom 100 000?og 300 000 kinesere ved innledningen til andre?verdenskrig.
– Jeg tenkte p? hjemlandet mitt, og jeg tenkte?p? hva som hadde skjedd i Nanjing.?
Hun fant spr?ket i diktet ?ditt eget? og diktsykllusen ?Kyiv – Nanjing?, gjendiktet av Alicja Rosé:
DITT EGET
ved f?rste ?yekast ser alle utbombede hus p? bildet / ut som ditt eget / alle barna?
som sover i metroen i kyiv / har ansiktet / til datteren din / nyhetene handler?
ikke om oss / handler om oss/ kvinnen p? bildet / en desperat h?ndflate dekker?
/ den forvridde gr?tende munnen hennes / jeg kjenner ikke denne kvinnen / jeg?
kjenner denne kvinnen.?