Krigens redsler har kommet tettere p? oss enn kanskje noen gang, s?rlig i Ukraina og Gaza. V?pnene rammer n?del?st, befolkningene lider. Apollon har invitert to av universitetets fremste konfliktforskere til en samtale om Krigens nye ansikt. Ja, kan vi snakke om et nytt ansikt, og i s? fall – hva er nytt?
"Det er uhyre dystert i mange deler av verden n?."
Gaza og Groznyj
– Krigene ser verre ut n? – noen steder mye verre enn vi noen gang har sett. Vi er vitne til en total rasering av hele Gaza med over to millioner mennesker, vi ser utbombete boligstr?k i Ukraina. Men redslene og de menneskelige lidelsene som f?lge av krig er likevel ikke nye. For tjue ?r siden gjennomf?rte russerne en n?rmest total bombing av byen Groznyj i Tsjetsjenia, med enorme lidelser for befolkningen. Men lidelsene ble i liten grad synlige for oss. Byen var lukket for journalister, det kom noen f? meldinger, og det var alt, p?peker professor i statsvitenskap ?yvind ?sterud.
– Du har rett – krigens ansikt, menneskenes brutalitet og n?del?shet er langt p? vei den samme n? som f?r. Vi har liten grunn til ? tro at det var noe mindre grusomt i skyttergravene under f?rste verdenskrig, eller under angrepene mot Sovjetunionen under andre verdenskrig, bekrefter professor i historie Hilde Henriksen Waage.
Hun mener at et viktig skille g?r med tilgangen vi har f?tt til internett og smarttelefoner.
– Under den forrige krigen i Gaza i 2008-2009, stengte Israel nyhetsformidlingen. Sv?rt lite slapp ut. N? er det palestinske reportasjeteam der og gir oss innblikk i situasjonen rett inn p? telefonene v?re. Ingenting lar seg holde skjult lenger. Det samme gjelder Ukraina. Vi er n?dt til ? forholde oss til krigens lidelser – hver eneste dag.
"Ekstreme krefter f?r lett overtaket n?r konfliktene fortsetter og egentlig bare blir verre og verre."?
Skjult for verden
Men det er unntak fra regelen. ?sterud viser til at det finnes kriger i dag, enorme i omfang, med kolossale lidelser, men allikevel skjult for verden.
– I Darfur i Sudan er titusener, hundretusener rammet av gjentakende overgrep og massakre utf?rt av lovl?se militser. I det ?stlige Kongo har det v?rt krig i nesten tretti ?r, og tragedien fortsetter. Mer enn fem millioner mennesker har mistet livet til n?. Men verken i Darfur eller Kongo er fjernsynsteamene inne. Det samme gjelder langt p? vei ogs? krigen i Tigray-provinsen i Etiopia.
Waage minner om at der stormaktsinteressene er, der er ogs? TV-kameraene.
– Under borgerkrigen i Syria var kameraene p?, s? trakk USA seg ut av Afghanistan, og alle TV-kameraer flyttet dit. Men b?de Syria og Afghanistan ble glemt idet krigen i Ukraina br?t ut. Og n? er vi p? Gazastripa. Dekningen flyttes i stor grad rundt etter hvor stormaktene har sin umiddelbare interesse og oppmerksomhet.
Sivile sk?nes ikke
Krigens vesen er i stor grad det samme, if?lge forskerne. De kan likevel peke p? noen viktige trekk som er relativt nye:
– Det bildene og reportasjene fra krigsomr?der viser oss med skrekkelig tydelighet, er at markedsplasser, sykehus og helsearbeidere n? er helt legitime krigsm?l, erkjenner Waage.
Hun viser til Morten Rostrup, tidligere internasjonal leder av Leger Uten Grenser og med erfaring fra en lang rekke krigsomr?der. Det var i Libya i 2011 at han for f?rste gang opplevde at hjelpearbeiderne ble sett p? som fiender og angrepet, har han fortalt. Inntil da hadde de v?rt forsk?net.
– Vi s? det tydelig under borgerkrigen i Syria, at Russland bombet sivile m?l helt bevisst – sykehus, skoler og barnehager. Det ser ikke ut til ? v?re noen grense lenger for hva som er et krigsm?l, slik det tross alt var f?r, beklager hun.
F?rmoderne og hypermoderne
?sterud viser til et annet trekk ved noen av dagens kriger – nemlig hvordan tradisjonelle m?ter ? f?re krig p? kombineres med hypermoderne metoder:
– Da Hamas gikk til angrep p? Israel 7. oktober i fjor, var det ingen etterretningsinformasjon p? israelsk side som hadde fanget opp noen signaler. For det var ingen signaler. Hamas planla og kommuniserte angrepet gjennom kurerer og papirlapper. Det er s? f?rmoderne som det er mulig ? forestille seg. Men det fungerte. Og n? sl?ss de fra tunneler, kombinert med missiler og moderne automatv?pen. I Ukraina ser vi ogs? denne blandingen av gammelt og nytt. Soldatene driver skyttergravskrig som under f?rste verdenskrig, samtidig bruker de droner med ekstremt avansert teknologi, de har m?ls?kende raketter og presisjonsv?pen.
Varer dobbelt s? lenge
Statsviteren viser til at et viktig og sl?ende trekk ved dagens kriger og konflikter, er at de varer lenger enn f?r.
– International Institute of Strategic Studies i London er et av verdens fremste fagmilj?er p? krig, konflikt og utviklingstrekk. De har definert krigene ut fra omfang og kamp, og beregnet varigheten til p?g?ende kriger p? ulike tidspunkter. Resultatet er klart: Krigene varer dobbelt s? lenge i dag som for bare ti-femten ?r siden. Det betyr at krigene er vanskeligere ? stanse n?r de f?rst har brutt ut.
Mange er med
Noe som sterkt bidrar til ? forlenge konfliktene, mener forskerne, er at stadig flere parter er involvert.
– Vi ser en oppsplitting i stridende fraksjoner. Da er det nesten umulig ? inng? forhandlingsl?sninger. I det ?stlige Kongo var det til ? begynne med tre-fire parter i konflikten. N? er flere titalls parter involvert, p?peker ?sterud.
– Borgerkrigen i Syria er et sl?ende eksempel i s? m?te, framholder Waage.
– De som kjempet mot det autorit?re Assad-regimet, bestod av hundrevis av sm?grupper – og dermed var det umulig ? vite hvem som var p? lag med hvem. Og de skiftet jo ogs? parti, som andre skifter undert?y, bemerker hun.
Bashar al-Assad?hadde st?lkontroll over Syria. Under borgerkrigen mistet regimet grepet og mye av makten.
– Det vi ser i slike autorit?re stater, er at det ikke etableres noen opposisjon som kan overta styringen av landet. I dag er Syria totalt fragmentert og i ruiner, men regimet gj?r ingenting for ? bygge landet opp igjen. P? begge sider av grensene sitter millioner av flyktninger. Assad vil ikke ha dem, og det vil ikke vi i Europa heller. Grensene v?re er lukket. Et enormt flyktningproblem forblir ul?st.
"Sp?dommene som kom for ti-femten ?r siden om at verden blir mer og mer fredelig?– i dag h?res det absurd ut. Ja, nesten latterlig."
Anarki l?nner seg
?sterud viser til at krig og konflikt er ekstremt l?nnsomt for noen – og dermed fortsetter de.
– Krigende grupper kan tjene store penger p? anarki og mangel p? effektiv statsmakt. Smugling, menneskehandel, salg av illegale diamanter, olje, gull og andre mineraler – til sammen blir krigene sv?rt l?nnsomme. At det ofte er stormaktsinteresser knyttet til ressursutnyttelsen, bidrar ytterligere til at konfliktene ruller og g?r. De ser ofte ikke ut til ? ha noen ende.
Kriminelle krigere
Forskerne peker p? at mange kryssende konfliktlinjer og ulike motiver driver ulike grupper og bidrar til fragmenteringen – og forlenger konfliktene. Noen har rene maktpolitiske m?l, de vil bevare en slags form for stabilitet og sikre en statsmakt. Andre er etnisk orienterte, mens andre igjen er religi?se fanatikere.
– Noen steder, som i Haiti, dominerer de kriminelle bandene fullstendig. De tjener store penger p? transitthandel med narkotika, og n? har de overtatt mye av kontrollen over landet. En stund var de til og med i ferd med ? overta store deler av Ecuador, et relativt fredelig land i S?r-Amerika. Noen steder er utenlandske entrepren?rer involvert for ? tjene penger, som den russiske Wagner-gruppen i Mali, minner ?sterud om.
De ekstreme overtar
Waage peker p? at dagens konflikter varer ved ogs? fordi det mangler samlet politisk vilje til ? ta tak i de grunnleggende ?rsakene. Hun viser til en uheldig utvikling i Israel:
– For tretti ?r siden hadde israelerne en sterk politisk ledelse. Arbeiderpartiet hadde bygd opp staten og kunne mobilisere israelere i hundretusenvis til st?tte for sitt fredsprosjekt med palestinerne. P? den palestinske siden hadde Yasser Arafat relativt god kontroll over palestinerne. De var i stand til ? forhandle, selv om det var vanskelig ogs? p? 1990-tallet. I dag er det ekstremt mye vanskeligere. P? begge sider er samfunn som ikke er enige med seg selv, og som har beveget seg kraftig mot politiske yttergrenser.
Historikeren viser til at de mer radikale politiske kreftene p? begge sider ikke fikk sitte ved bordet n?r fredsl?sningene skulle forhandles.
– Det skulle sl? grusomt tilbake etter en viss tid. Den milit?re grenen av Hamas har g?tt i racerbilfart mot en ytterst desperat og radikal politikk. I Israel har vi aldri sett en regjering s? ekstrem, h?yremilitant, rasistisk og delvis fascistisk, som den vi ser n?. De som holdes utenfor et politisk prosjekt, vil ofte fungere som en surdeig – de vokser seg store og ?delegger. Ekstreme krefter f?r lett overtaket n?r konfliktene fortsetter og egentlig bare blir verre og verre.
Waage peker p? hvor h?pl?st vanskelig det er blitt ? finne krefter som er villige til ? inng? kompromisser og f? til fred og forsoning mellom israelerne og palestinerne.
– I dag er Arbeiderpartiet nesten utradert. Hele fredsbevegelsen i Israel er borte og medlemmene betraktes n?rmest som forr?dere.
– Helt utenkelig
Waage synes det ser m?rkt ut. Men om vi sier at konflikten er umulig ? l?se, advarer hun, betyr det at vi d?mmer palestinerne til ? leve under evig israelsk okkupasjon.
– Vi m? fortsette ? tro p? en l?sning. Pro-palestinske krefter over hele verden tror p? en én-statsl?sning, alts? én person, én stemme. Men en slik stat er komplett utenkelig. Hele det sionistiske prosjektet som Israel er, en stat ?pen for all verdens j?der, vil da ikke lenger eksistere. I den staten er palestinerne i flertall. Samtidig vil ingen forhandle om to-statsl?sningen, verken p? den israelske eller den palestinske siden. Europa, USA, EU og NATO kunne stille harde krav til pengene de sier de vil gi for ? gjenoppbygge Gaza: Pengene kommer, men da g?r vi inn med en flernasjonal, vestlig styrke. Da tror jeg at en kunne l?st dette i teorien. Men jeg er redd for den praktiske politikken, vedg?r Waage.
Noe av problemet, mener forskerne, er at en fredsl?sning ogs? strander p? viljen i sentrale vestlige land med USA i spissen, til ? presse Israel hardt. Mange tenker at j?dene i USA er en sterkt politisk maktfaktor. Men de utgj?r bare to prosent av befolkningen. Derimot finnes det hundre millioner evangelisk kristne amerikanere som st?r bak Israel i tykt og tynt. Forskerne mener det er et problem for USA at de har en s? enormt sterk indre opinion – som kan vippe ethvert valg.
Forgjeves?
Waage og ?sterud peker p? at det er enklere ? starte en krig enn det er ? avslutte den, og at det sjelden er samme person som gj?r begge deler. I samme ?yeblikk som noen begynner ? snakke om ? inng? en forhandlingsl?sning, oppst?r det intern opposisjon.
– Mange tenker at lidelsene er forgjeves om det de kjempet for, n? plutselig skal forhandles bort. At Putin avvikler krigen med en forhandlingsl?sning som er rimelig akseptabel for Ukraina, er nesten utenkelig. Det samme gjelder kanskje ogs? for Zelensky. Det bidrar trolig til ? forlenge krigen i Ukraina voldsomt – og ogs? kriger og konflikter andre steder. Det er sv?rt mye enklere ? starte en krig, enn det er ? rulle tilbake n?r omkostningene kommer for en dag. Dette – kombinert med fragmentering og oppsplitting p? alle sider – gj?r det langt vanskeligere ? forhandle fram l?sninger p? konflikter i dag, enn det var for tjue-tretti ?r siden, konstaterer ?sterud.
FN er ubrukelig
– Hvilken rolle kan det internasjonale samfunnet spille for ? bidra til l?sninger?
– Slik det ser ut n?, er det begrenset hva et fellesskap av land i verden kan gj?re. Et lyspunkt kom tidlig p? 1990-tallet under den f?rste Golfkrigen. Alle de fem vetomaktene i Sikkerhetsr?det var enige, og la p? bordet et mandat: Vi intervenerer i Kuwait og driver irakiske styrker tilbake. Men siden har FN v?rt splittet i s? ? si alle konflikter, erkjenner ?sterud.
Waage mener at mange av oss har forestillinger om hva FN er – men som FN aldri har v?rt eller kan v?re.
– Vi h?rer ofte, ikke minst n? med krigen i Gaza, et rop om handling: N? m? FN gripe inn og gj?re noe! Men FN er en avspeiling av stormaktsinteressene, verken mer eller mindre. Det betyr at FN ikke f?r gjort noe med konfliktene i Afghanistan, Ukraina, Syria eller i Israel og Palestina. I disse konfliktene er FN handlingslammet og derfor ganske ubrukelig, sl?r historikeren fast.
– Men det betyr ikke at vi ikke har bruk for FN p? andre omr?der, nyanserer hun.
Verden ruster seg
– Hva betyr de p?g?ende krigene for viljen til ? ruste opp?
– I mitt fag snakker vi om et klassisk sikkerhetsdilemma – du aner ikke hva motparten kan tenkes ? finne p?, derfor ruster du opp. Da blir motparten mer urolig og ruster ytterligere opp, og s? er spiralen i gang. Ingen t?r ta sjansen p? ? la v?re. Det er akutt usikkerhetskrise n?, mer enn under den kalde krigen, mener ?sterud.
Begge minner om at det den gang eksisterte en slags enighet mellom stormaktene. De aksepterte hverandres innflytelsessf?re, hadde rustingskontrollavtaler, og for ? hindre misforst?elser – en ?pen telefonlinje mellom Washington og Moskva. Alt bidro til ? dempe spenningen. I dag er kommunikasjonen mellom stormaktene d?rligere og usikkerheten st?rre. Forskerne ser ogs? st?rre rivalisering mellom land og dermed st?rre usikkerhet i flere viktige konfliktomr?der. Og USA er svekket til fordel for Kina.
– Russland kan utfordre USA p? en m?te som ingen ville trodd da Sovjetunionen gikk i oppl?sning. Det amerikanske hegemoniet er svekket, og regionale makter spiller en st?rre rolle enn det vi har v?rt vant til. Da f?r vi en mer kaotisk og uforutsigbar verden, med mindre grad av globale spilleregler som har betydning.
– Absurd
– Finnes det muligheter for nedrustning i verden n??
– Nei. Den gjensidige usikkerheten og de p?g?ende krigene er av en s?nn art at ingen vil ta sjansen p? ? ruste ned. De som tjener p? rustningskappl?p – v?penprodusentene, har virkelig gode tider, bemerker ?yvind ?sterud.
– Sp?dommene som kom for ti-femten ?r siden, med Harvard-professoren Steven Pinker i spissen, om at verden blir mer og mer fredelig – i dag h?res det absurd ut. Ja, nesten latterlig.
– Fredsbevegelsene ligger nede, ikke bare i Israel – men s? ? si i alle land, erkjenner Hilde Henriksen Waage.
– Det er uhyre dystert i mange deler av verden n?.