Sammenhengen sl?s fast i en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Communications.
– Folk som er ensomme i ungdoms?rene, har st?rre risiko for ? v?re konspirasjonsteoretikere n?r de er 40, forteller Kinga Bierwiaczonek.
Hun er forsker ved Psykologisk institutt p? UiO og Stanford, og f?rsteforfatter av den nye studien som har fulgt over 2000 nordmenn i nesten 30 ?r.
– Ensomhet og utenforskap som vokser i l?pet av ungdomstiden og tidlig voksenalder, kan gj?re at man som voksen havner helt p? siden av samfunnet.?
Det er en problemstilling vi m? ta p? stort alvor, mener forskeren.?
– Konspirasjonsteorier har reelle og farlige konsekvenser for samfunnet. Det er derfor viktig ? forst? hvordan de oppst?r og hvordan vi kan motvirke dem.?
Tusenkronerssp?rsm?let er hva som utl?ser denne atferden. Hvorfor blir noen konspi-folk, og andre ikke?
– Vi og andre forskere tror at det kommer av manglende oppfyllelse av mellommenneskelige behov. Vi mennesker er sosiale vesener – vi trenger andre rundt oss. N?r vi ikke har det, begynner vi ? lete etter alternative forklaringer.?
Kort vei fra ensomhet til konspirasjon
Konkret har forskerne hentet inn opplysninger fra nordmenn som var mellom 12 og 18 ?r i 1992. Disse har ved fem forskjellige anledninger rapportert om livet sitt fram til 2020.?
Studien ?Loneliness trajectories over three decades are associated with conspiracist worldviews in midlife? avdekker en statistisk signifikant sammenheng mellom utenforskap og ensomhet i ungdomstiden og tendens til ? tro p? konspirasjonsteorier som voksen.?
?
– Det er det vi kaller en tydelig sammenheng, forteller Bierwiaczonek.
Da hun studerte tallene f?rste gang, ble hun overrasket.?
– Det var egentlig litt sjokkerende at sammenhengen var s? tydelig blant ungdom og unge voksne i Norge.?
Studien avdekker sammenhengen, men ikke mekanismen bak. For ? forklare den leter forskerne i psykologisk teori.?
– Ensomme mennesker stiller seg sp?rsm?l om det er de selv det er noe galt med, eller verden rundt.
Noen s?ker innover i seg selv og blir deprimerte.?
– Mens de som ser p? verden rundt, raskt kan konkludere med at de er alene fordi de forst?r ting som andre ikke forst?r. At medelever og kolleger er en ?saueflokk? eller lignende.?
Derfra er veien kort til ? utvikle konspirasjonsteorier.
– N?r vi motiveres f?lelsesmessig til ? lete etter forklaringer, kommer vi ofte med forklaringer der logikk ikke spiller noen rolle. Folk forst?r sin egen ensomhet og isolasjon ved ? utvikle disse konspirasjonstenkningene.?
Som konsekvens kan de bli enda mer ensomme og isolerte.?
– Vi f?r ensomhet som f?rer til konspirasjonstro, og konspirasjonstro som f?rer til ensomhet. Det er en ond sirkel.
Vi trenger bare nevne 22. juli 2011 og stormingen av kongressen i USA for ? huske hvor skadelige konspirasjonsteorier kan v?re.
– Det er velkjent at de kan ha alvorlige konsekvenser. Konspirasjonsteorier er knyttet til politisk radikalisering og ekstremisme.
Konspirasjonene vokser p? nettet. Da unders?kelsen startet i 1992, fantes ikke internett. De som ?trodde p? rare ting?, var ofte einst?inger vi ikke visste s? mye om.
– I dag g?r de p? nettet og oppdager denne fantastiske verdenen hvor alle tenker p? samme m?te som dem.?
Det er en innebygd radikaliseringsmekanisme.?
– Der blir det raskt en konkurranse. For ? skille deg ut, m? du v?re enda mer radikal enn nestemann. Det gj?r at denne typen mennesker g?r enda lenger inn i konspirasjonsteoriene.?
Disse er s?regne fordi de har en innebygd beskyttelse mot fakta og vitenskap.?
– De som tror p? en konspirasjonsteori som sier at regjeringen har onde hensikter, vil ikke godta en korreksjon fra myndighetene. Tvert imot vil det at regjeringen avviser p?standen, framst? som en del av konspirasjonen. ?
Den nye studien viste at jo mer ensomheten ?kte i l?pet av 28-?rsperioden, desto st?rre var risikoen for avvikende tanker senere i livet.
– Det viser hvor avgj?rende det er at ensomhet i ungdoms?rene motvirkes, slik at det ikke blir til ensomhet i voksenlivet.?
Kan forebygges, ikke helbredes
Det er n?rmest umulig ? overbevise konspirasjonsteoretikerne om at de tar feil.?
– Det fins studier som viser at det er mulig ? endre oppfatninger noe. Men det er s? sm? utslag at vi nesten kan si at det er lik null. Realiteten er at vi ikke har verkt?y til ? h?ndtere dem, forteller Bierwiaczonek.?
Det er nettopp derfor studien som viser sammenheng mellom ensomhet og utenforskap i ungdoms?rene og konspirasjonstro senere i livet, er s? verdifull.?
Vi f?r ensomhet som f?rer til konspirasjonstro, og konspirasjonstro som f?rer til ensomhet.
– De er ikke konspirasjonsteoretikere n?r de er unge – de er ensomme og usikre. Og det kan forebygges.?
Kinga Bierwiaczonek mener samfunnet m? jobbe hardt for at ungdommer ikke blir st?ende alene.
– Vi trenger ? gi folk sosiale ferdigheter. Jeg syns selv dette burde v?re en del av l?replanen for videreg?ende skole. Hvordan finner du venner? Hvordan leve sammen med andre? Hvordan delta i samfunnet p? en m?te som gj?r at de ikke blir isolert??
I motsetning til tiltak mot voksne konspirasjonsteoretikere fins det effektive intervensjoner mot ensomhet.?
– Heldigvis. Disse intervensjonene er testet og validert, og vi vet at de virker.?
Det er som i medisinen. Det er bedre ? forebygge en sykdom enn ? helbrede den.?
– Vi m? forhindre denne typen f?lelse av at jeg er forlatt og ingen bryr seg.?
澳门葡京手机版app下载 skj?t fart under Covid
Vi har til n? visst lite om hva som gj?r at enkelte av oss er overbevist om at verden henger sammen p? m?ter som er beviselig feil.?
– 澳门葡京手机版app下载 av konspirasjonsteorier er et ganske nytt forskningsfelt. Men i l?pet av Covid-pandemien s? vi tydelig hvilken kraft slike teorier har til ? p?virke samfunnet v?rt, selv om de som regel er helt virkelighetsfjerne.
Forskere skj?nte at de m?tte ta p? alvor hva som ligger bak at noen mennesker begynner ? tro p? skadelige konspirasjonsteorier. Norske forskere var i en unik posisjon.
– Dataene bak studien er samlet inn igjennom Ung i Norge-unders?kelsen som n? har p?g?tt i over 30 ?r, forteller professor Tilmann von Soest ved Universitetet i Oslo.
Som prosjektleder administrerer han databasen p? vegne av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met.?
Von Soest forteller at ensomhet i snitt ?ker i l?pet av ungdoms?rene.?
– Den stiger fram til starten av 20-?rene. Etter det er den forholdsvis stabil. Det som kjennetegner de som blir konspirasjonsteoretikere senere, er at ensomheten ikke flater ut. Den tvert imot vokser, forteller von Soest.?
Jo eldre vi blir, desto mer avhengig er vi av dypere sosiale b?nd, som ofte er formet mens man er ungdom og ung voksen.?
– De som ikke har lyktes i det, har st?rre risiko for ? utvikle konspirasjonsteorier.?
Forskerne tror dette har sammenheng med at disse ikke har noen sosiale korrektiv.?
– De har ingen rundt seg som kan sp?rre dem: mener du virkelig dette??
Unikt i verdenssammenheng
Norge er kjent som et samfunn med h?y tillit mellom mennesker som ogs? har tro p? samfunnets institusjoner.?
Det f?r forskerne til ? undre om det egentlig st?r enda verre til i verden enn det studien i Nature avdekker.
– Hvis det er en tydelig sammenheng mellom ensomhet i ungdoms?rene og konspirasjonstenkning senere i livet i Norge, hvordan er det da i land der tilliten i samfunnet er lavere? sp?r Bierwiaczonek.
Hun svarer selv. ??
– Det vet vi ikke. Studien som er gjort de siste 28 ?rene i Norge, er enest?ende i verdenssammenheng. Men vi tror at effekten kan v?re svakere fordi det er Norge.?
Hun advarer likevel mot ? tro at Norge er unikt.?
– Vi er en del av en globalisert verden med de samme nettverkene som alle andre land. Det ville v?re veldig farlig ? tro at Norge er immunt.?
Ansvarliggj?r politikerne
– Hva med medienes rolle i ? bygge opp under konspirasjonsteorier??
– Dette er en sv?rt delikat problemstilling. Mediefrihet er avgj?rende – og media m? rapportere om alvorlige samfunnsforhold, sier
Bierwiaczonek, som minner om at det fins ekte konspirasjoner som m? avdekkes.?
Jeg tror at det meste av ansvaret ligger p? makthaverne.?
– Vi kan ikke fortelle media at de skal holde kjeft og ikke rapportere om Watergate, som f?rst h?rtes ut som en konspirasjonsteori.?
Hun tror vi som samfunn heller m? ansvarliggj?re politikerne.?
– Jeg tror at det meste av ansvaret ligger p? makthaverne. Det er helt uakseptabelt at mennesker med makt bruker konspirasjonsteorier som et verkt?y i politiske kamper.?
Hun mener politikerne b?r unders?ke muligheten til lovgivning og reguleringer – mens de har mulighet.
– De samfunnene som har et relativt sunt politisk liv, er de som har handlingsrom til ? innf?re lover og regler mot bruk av konspirasjonsteorier. I det ?yeblikket vi f?r politikere ved makten som er mer interessert i ? bruke konspirasjonsteorier enn ? bekjempe dem, da har vi som samfunn tapt.?