– Mens det meste av jorda i naturen f?r ligge i fred, mishandler vi landbruksjorda hvert ?r, p?peker Erik J. Joner.
Han er mikrobiolog og seniorforsker ved Norsk institutt for bio?konomi, NIBIO. Joner forsker blant annet p? jordbiologi og jordhelse.
– N?r vi dyrker jorda, akselererer vi nedbrytingen av det organiske materialet, det vi kaller humus eller mold. Da frigj?r vi ikke bare store mengder karbon, jorda blir ogs? d?rligere.
– Lavere innhold av stabilt, organisk materiale betyr at jorda blir mindre por?s og d?rligere i stand til ? t?le t?rke og holde p? vann. Jorda blir gradvis tyngre og tettere og krever stadig st?rre dieselforbruk til blant annet pl?ying. ?
Store utslipp
Joner viser til at konsentrasjonen av CO2?i atmosf?ren er 51 prosent h?yere i dag enn i 1750 – det vil si f?rindustriell tid.
– Ikke mange er klar over det, men av denne ?kningen kommer fjerdeparten fra jord. ?rsaken er at vi har hogd enorme skogsomr?der og dyrket opp jorda. Bra for matproduksjonen, d?rlig for klimaet: Landbruksjord inneholder langt mindre karbon enn skogsjord.
"Om vi ikke n? tar vare p? jorda, f?r vi et alvorlig problem."
Feil 1: Jorda ligger udekket
Jordforskeren er ikke i tvil: – Vi gj?r to store feil i jordbruket.
Han minner om at det meste av ?kerjorda ligger naken og uten planter store deler av ?ret. Det er f?rste feil.
– Verdens store, kaloririke handelsvarer, som hvete, ris, mais og soya, blir dyrket i l?pet av kanskje tre m?neder. Norske b?nder som produserer mathvete, s?r gjerne om v?ren. Fram til det, ligger jorda udekket. Og etter det ogs? – for det tar tid f?r spirene kommer opp. Da har vi mistet én m?ned med fotosyntese – alts? prosessen som bruker energi fra sollys til ? omdanne karbondioksid til organiske forbindelser, p?peker Joner.
Kornet, framholder han, driver fotosyntese bare fram til starten av august. S? blir kornet tresket og resten ?ret ligger ?krene som regel uten plantedekke. I skogsjorda derimot, driver tr?r og planter fotosyntese s? lenge det er frostfritt, og dermed lagres mye mer karbon i denne jorda.
– For ? vedlikeholde karboninnholdet i jordsmonnet, b?r vi derfor ha planter som driver fotosyntese i s? store deler av ?ret som overhodet mulig.
Feil 2: Jorda f?r lite tilbake
Biologen mener at den andre store feilen i jordbruket er knyttet til m?ten vi organiserer samfunnet v?rt p?. Mye av karbonet som blir produsert i landbruket, havner andre steder.
– Byene f?r korn, poteter og gr?nnsaker kj?rt inn. I beste fall blir noe kompost brukt i byene, men mer forsvinner ut med kloakken. Lite av det organiske materialet som blir produsert i de tre m?nedene der fotosyntesen utnyttes, returneres fra byene til jordbruksdistriktene.
Joner mener at selv om vi har begynt ? resirkulere matavfall, er systemene for d?rlige. Altfor lite av det organiske materialet f?r sjansen til ? gj?re noe med den sviktende jordhelsa p? mange norske g?rdsbruk.
I et naturlig ?kosystem, derimot, faller blader, kvister og planterester ned p? bakken og blir resirkulert p? stedet. Alt dette til sammen vedlikeholder moldinnholdet i jorda.
– I et jordbrukssystem fjerner vi dessverre minst halvparten av det som fotosyntesen har produsert. Bare litt r?tter blir igjen for ? vedlikeholde moldinnholdet. Som kompensasjon tilf?rer vi kunstgj?dsel, alts? mineraln?ring. Det betyr gjerne svekket jordhelse – som igjen betyr at jorda vil fungere d?rligere og d?rligere over tid.
Joner nyanserer. Ikke all jord i landbruket er utsatt for det samme.
– Det store skillet g?r mellom ?pen ?ker der en dyrker korn, poteter og gr?nnsaker, og der en driver med grasdyrking og produksjon av melk, kj?tt og ull. Graset dekker jorda hele ?ret. Og nesten alt organisk materiale som graset produserer – som jo blir til m?kk, f?res tilbake til jorda igjen. Grasjord har det alts? bra, mens ?kerjord har det d?rlig. Slik er det over alt i verden.
Stort alvor
Erik Joner er bekymret over utviklingen. Landbruksjorda er livsgrunnlaget v?rt – derfra f?r vi 99 prosent av maten v?r.
Vi vet at det stadig blir flere munner ? mette i verden. FNs organisasjon for ern?ring og landbruk, FAO, ansl?r at matforsyningen i verden m? ?kes med 70 prosent de n?rmeste 25 ?rene.
– Om vi ikke n? tar vare p? jorda, f?r vi et alvorlig problem, advarer Erik Joner.
– Dessverre blir jord utarmet og ?delagt over hele verden. En tredjedel av matjorda p? kloden er n? forringet. Og jorda som det fortsatt er mulig ? dyrke mat p?, blir gradvis d?rligere.?
