Delstaten Punjab ved foten av Himalaya er kjent for sin gode jord. Dype lag av avsetninger og rikelig tilgang p? vann gj?r de vide slettene til fruktbart jordbruksland. Ikke rart at nettopp Punjab ble selve utstillingsvinduet for den gr?nne revolusjonen i India.
Den gr?nne revolusjonen
Etter at det britiske kolonistyret tok slutt, skulle den nye selvstendige staten bli selvforsynt med mat.
Hvordan? Jo, ved hjelp av en statlig styrt satsing p? nye teknikker – nye, hybride fr? og kornsorter, kjemiske plantevernmidler og utstrakt vanning.
En storstilt satsing p? hvete og ris endret landbrukssystemet i India radikalt, s?rlig p? seksti- og syttitallet.
– Til ? begynne med ga omleggingen stor produksjons?kning, og i en periode ble middelklasseb?ndene i Punjab sv?rt rike, forteller Davina Kaur Patel.
Hun er lege og stipendiat ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, Universitetet i Oslo.
Patel er tilknyttet forskningsprosjektet Menneskeskapt jord og skal i gang med et etnografisk arbeid blant sm?skalab?nder i Punjab – b?nder som har valgt en annen m?te ? drive jorda p?.
Ingen hviletid
Etter seksti ?r med intensivt jordbruk innser mange at det er ?kologisk krise. Monokulturen, s?rlig av hvete og ris, har forstyrret det biologiske mangfoldet og p?virket jordas helse.
Patel viser til at de ?konomiske marginene b?ndene har, ofte er sv?rt sm?, og at de siste ti?rene er statlige ordninger som skulle beskytte dem, kraftig redusert. Det krever mer intensiv drift.
– B?ndene veksler mellom hvete og ris, og dyrker ny avling straks etter innh?stingen av den f?rste. Da f?r jorda aldri tid til ? hvile. For ? komme fort i gang m? stubbene som blir st?ende igjen av risplanten, bort. Luftforurensningen er enorm n?r ?krene brenner i Punjab fra september til november. Gradvis er jorda blitt d?rligere: Lite mikrobeliv, mangel p? mikron?ringsstoffer, mye forurensning og h?yt saltinnhold. ?kende temperaturer og mer ekstrem nedb?r bidrar ogs? til at avlingene blir d?rligere.
Vannet forsvinner
Patel minner om at ris ikke h?rer naturlig hjemme i Punjab og aldri har v?rt en del av kostholdet der. Ris ble innf?rt som del av den gr?nne revolusjonen. N? eksporteres enorme mengder basmatiris til verden. Risproduksjonen krever voldsomme mengder vann.
B?ndene tvinges til ? bore stadig dypere og hente opp vannet med pumper som hver enkelt skaffer seg. Grunnvannet synker kraftig og ukontrollert, og ofte er det forurenset med tungmetaller fra plantevernmidler. N? advarer mange: Grunnvannet kan v?re borte om femten til tjue ?r.
P? en knivsegg
Legen viser til at jorda sliter med d?rlig helse – og mange mennesker ogs?.
– Overforbruk av giftige plantevernmidler, som b?ndene ofte sprayer ut for h?nd, har gitt h?ye forekomster av kreft. B?nder sliter ogs? med psykisk uhelse. Mange som ble velst?ende, balanserer n? p? en knivsegg p? grunn av h?y gjeld, etter ? ha investert i store maskiner og stadige innkj?p av s?korn, plantevernmidler og kunstgj?dsel. De har ikke r?d til at avlinger sl?r feil. Selvmord er et stort problem p? den indiske landsbygda. Jeg kobler det til jorda, i likhet med andre forskere. Det er dessuten en opioid-krise i Punjab, som vi ogs? kan koble til jorda. Folk bruker opioider for ? kunne jobbe enda mer.
De som reparerer
Selv om mange b?nder innser at de ikke driver b?rekraftig, kvier de seg for ? legge om, p? grunn av stor gjeldsbyrde. Men noen pr?ver.
– Prosjektet mitt er ? forst? hvem det er som vender seg bort fra den vanlige m?ten ? drive jorda p? og isteden fors?ker ? reparere den.
Setter jorda i sentrum
Det finnes organisasjoner som kurser b?ndene og sprer kunnskap om nye dyrkingsmetoder.
– Jeg skal observere to lokale organisasjoner – den ene jobber med natur-jordbruk, natural farming, og bruker bare naturlige hjelpemidler for ? reparere jorda. Organisasjonen driver helseklinikk og skole for dem som har spesielle behov. Den andre organisasjonen reparerer gjennom ? plante skog, som til sist skal bli til urskog igjen og dermed ?ke artsmangfoldet. Men f?rst reparerer de jorda. For alt er avhengig av at jorda har god helse.?
"Vi m? forst? at v?r egen helse er fullstendig integrert i naturens helse."?
Kaur forteller at de ogs? jobber med samfunnshelse, at de har prosjekter hvor de blant annet l?rer opp ungdom til ? reparere jorda og gir b?nder nye metoder slik at de ikke lenger brenner ?krene. ?
– Jeg er interessert i hvordan de kobler jorda, menneskehelse og naturens helse – og hvordan de tenker p? relasjonene mellom dem.
Om vi setter jorda i sentrum, sp?r Patel, hva er da potensialet for en mer ?kologisk, b?rekraftig framtid i Punjab?
?– Kreftsykdom, opioidbruk, psykisk uhelse og sosialt oppr?r blant b?nder – jorda kobler alt dette sammen p? en interessant m?te. ? tenke slik oppfatter jeg som kraftfullt og befriende.
Utfordrer medisinen
Davina Kaur Patel ?nsker ? utfordre medisinen som fag.
– Fortsatt st?r menneskets helse helt sentralt i medisinen. Jeg forst?r det. Men n? ?nsker jeg at vi kunne rive ned de hvite veggene og ta inn over oss de st?rre sammenhengene.
Legen viser til det hun kaller ?more-than-human health?, et begrep som stammer fra milj?humaniora og sosialantropologi.
– Vi m? forst? at v?r egen helse er fullstendig integrert i naturens helse.?