Det har lenge vore kjent at langt fleire kvinner enn menn f?r Alzheimers sjukdom, men ein har tenkt at det hovudsakleg kjem av at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. H?g alder aukar risikoen for ? f? Alzheimer, p?peiker Mari Aksnes.
?Kvinnehjernen er veldig understudert.?
Ho er postdoktor p? Institutt for klinisk medisin og unders?kjer ?rsakene til auka s?rbarheit for Alzheimers sjukdom hos kvinner.
Men dersom menn hadde levd like lenge som kvinner, ville d? f?rekomsten av Alzheimer vore likt fordelt? Eller kan noko av forskjellen kome av at det skjer biologiske endringar i hjernen som er ulike for kvinner og menn?
Ser forandringar i hjernen
– Alzheimer er den vanlegaste ?rsaka til demens, og sjukdommen oppst?r i hjernen lenge f?r ein f?r symptom, slik som problem med ? hugse, fortel Aksnes.
Difor er forskarar interesserte i ? studere biomark?rar, biologiske endringar som kan seie noko om sjukdommen–og som kan oppst? mange ?r f?r symptoma.
FOTO: LOTTE BECH
Aksnes tok doktorgraden sin p? ein av biomark?rane som kan vere viktig for ? forst? Alzheimers sjukdom, og no forskar ho vidare p? samanhengen mellom Alzheimer, biomark?rar og kj?nn i postdoktor-prosjektet sitt.
– Det skjer mykje spennande forsking i dette feltet no, som tyder p? at det er forskjellar mellom kvinner og menn n?r det gjeld risiko for Alzheimer, seier ho.
Risikofaktorane kan delast inn i tre grupper: For det f?rste er det faktorar som finst hos alle kj?nn, men som har st?rre effekt for eitt kj?nn.
?Skadane p? hjernen til ei kvinne med Alzheimer kan vere st?rre enn hos ein mann med same symptom.?
– Eit gen som heiter APOE ser til d?mes ut til ? ha st?rre effekt hos kvinner enn hos menn, illustrerer Aksnes.
For det andre er det faktorar som har like stor effekt for alle kj?nn, men som er vanlegare hos eitt kj?nn – slik som h?g alder. Den tredje gruppa er risikofaktorar som er unike for eitt kj?nn, slik som kj?nnshormon.
Like symptom, ulike skadar
– Vi veit ikkje ?rsaka til Alzheimer, men sjukdommen er kjenneteikna av at to protein, som heiter? beta-amyloid og tau, dannar ?plakk? og ?flokar? i hjernen. N?r nokon har d?ydd med Alzheimer, kan ein sj? desse skadane.
Men det viser seg at kvinner og menn som har noks? like symptom p? Alzheimer, likevel kan sj? veldig forskjellige ut i hjernen. Skadane p? hjernen til ei kvinne med Alzheimer kan vere st?rre enn hos ein mann med same symptom. Kva kjem det av? Kan det til d?mes ha med kj?nnshormon ? gjere?
For ? finne ut av dette, studerer Aksnes nokre biomark?rar som ein allereie veit er knytte til danning av plakk og flokar i hjernen for ? finne ut om dei opptrer i ulike mengder hos kvinner og menn.
– Eg ser ogs? p? biomark?rar som har ? gjere med betennelse. Ein ser auke i betennelse i hjernen – nevroinflammasjon – ved Alzheimers sjukdom, men ogs? ved mange andre sjukdommar som f?rer til demens. Det er interessant med tanke p? kj?nnsforskjellar – for det er nemleg store kj?nnsforskjellar i immunforsvaret v?rt, og det vil ogs? p?verke hjernen, seier ho.
Kva f?rer til kva?
Biomark?rane ho studerer, er protein som er henta fr? blodet eller ryggmergsv?ska til pasientar som har symptom p? demens og som f?r oppf?lgjing i spesialisthelsetenesta. Med dette vil ein finne ut kva sjukdom dei har og kva type behandling dei skal f?. I tillegg studerer Aksnes bilete fr? hjerneskanningar. Desse blir samanlikna med tilsvarande pr?ver fr? kognitivt friske personar.
S? langt i prosjektet har ho teke for seg ei gruppe protein som heiter MMP.
– Dei har mange ulike funksjonar, mellom anna knytt til betennelse, men nokre av desse MMP-ane kan ogs? vere med p? ? bryte ned b?de beta-amyloid og tau. S? dersom, til d?mes, beta-amyloid tek til ? oppf?re seg unormalt og klumpe seg saman og danne plakk, s? kan det bli produsert meir av desse MMP-ane for ? bryte ned og kvitte seg med beta-amyloid. MMP-ane blir dessutan p?verka av kj?nnshormonet ?strogen, s? ?strogenniv?et i hjernen kan ha noko ? seie for samspelet mellom desse proteina, fortel Aksnes.
D? ho og kollegaene unders?kte niv?a av MMP-ar og beta-amyloid, fann dei ulike m?nster hos kvinner og menn. Men kva tyder det?
– Eg skulle ?nskje vi kunne seie at ?dette f?rer til dette?, men vi ser jo p? assosiasjonar, og d? er det vanskeleg ? seie noko om ?rsaksforhold. Alzheimer er ein kompleks sjukdom, som involverer mange ulike biologiske mekanismar. Men dette gjev oss ein peikepinn p? at det er noko her som er verd ? studere n?rare, seier Aksnes.
M? vite meir om kvinnehjernen
Tradisjonelt har mykje medisinsk forsking hovudsakleg blitt gjort p? menn.
– I klinisk forsking er dette blitt betre, men framleis er det vanleg ? berre justere for kj?nn i staden for ? studere kj?nnsforskjellar, seier Aksnes.
Det vil seie at forskaren ?tek kj?nn ut av likninga?, slik at ho til d?mes kan studere korleis alder p?verkar sjukdomsutviklinga, uavhengig av om pasienten er mann eller kvinne.
– Men d? fangar vi jo ikkje opp om sjukdomen utviklar seg ulikt med alderen hos ulike kj?nn, poengterer Aksnes.
Utgangspunktet hennar er at sj?lv om det skulle vise seg at det ikkje er kj?nnsforskjellar i sjukdomsbiletet, s? er det ogs? viktig ? vite – og d? m? ein unders?ke.
Sj? etter, d?!
– Kvinnehjernen er generelt veldig understudert. Og det verkar rart ? ikkje skulle leite etter kj?nnsforskjellar, n?r ein har b?de menn og kvinner i datasettet. Det er jo berre ? sj? etter!
Etter kvart har vi l?rt at mange sjukdommar artar seg ulikt hos kvinner og menn. Til d?mes har kvinner med hjarteinfarkt hatt st?rre risiko for ? bli feildiagnostisert, fordi symptoma ikkje stemmer med det ein vanlegvis ser hos menn med hjarteinfarkt.
Mari Aksnes viser til at kj?nnsforskjellar ved sjukdom kan ha ? gjere med ulike erfaringar og opplevingar, men ogs? med biologi.
– Difor kan det ? studere kj?nnsforskjellar gjere at vi forst?r meir av sjukdomsmekanismane, som igjen kan f?re til betre behandling for alle kj?nn.?