For dr?yt hundre ?r siden skjedde det noe med kunsten. Komponistene sluttet ? skape harmoni og melodi, lyrikerne lagde sine siste rim, og billedkunstnerne ville ikke lenger at lerretene skulle v?re vakre.?
Hva var det som hendte? Modernismen, kort fortalt.?
I billedkunsten s? plutselig naturen s? underlig ut. Vekk var landskapene med tytende sevje, brusende fossefall og fugler i flukt.?
– Det var ikke noe perspektiv i bildene lenger, ingen historie og ingen komposisjon. Det ble i stedet jobbet med strukturer og konstruksjoner i selve bildeoverflaten, forteller professor Bente Larsen p? Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k ved Universitetet i Oslo.?
Det gjaldt selvf?lgelig ikke alle kunstnere, mange malte og solgte fortsatt romantiske landskaper. Men avantgarden hadde staket ut en ny kurs. Og det er de kunstnerne som i dag henger i kunstmuseene og som det fortsatt skrives b?ker om.?
– Vi ser denne dreiningen p? tvers av kunstretningene. Alle reagerte p? en eller annen m?te p? at mennesket ikke lenger var en selvsagt del av naturen. Vi var i ferd med ? flytte til byene, arbeide i fabrikker og bo i trange leiligheter.
Verdens opprinnelse
?ren for ? ha startet det hele g?r som regel til franskmannen Gustave Courbet (1819–1877).
– Han ville ikke male for salongpublikummet som alltid st?ttet opp under de som til enhver tid hersket i samfunnet. Han forandret malerkunsten grunnleggende – sammen med senere kunstnere som Claude Monet og Paul Cézanne, forteller Larsen.
Det er vanskelig i dag ? forst? hvor radikalt noe s? enkelt som et bilde av en vanlig arbeider eller en bonde langs veien kunne v?re. Men i en tid der maleriet var forbeholdt avbildninger av kongelige og adel, religi?se motiver eller landskaper, var det helt revolusjonerende ? usentimentalt avbilde bonden p? store lerreter som vanligvis var forbeholdt historiemalerier.
– Courbet har en ny motivkrets, blant annet dette landbruksproletariatet. Men det viktige med ham, det er jo m?ten han maler p?, utbryter Larsen begeistret. ?
Courbet utviklet blant annet en ny malerisk teknikk.
– Ved ? bruke palettkniv skapte han en egen grov, materiell substans i malingen. Dette bryter radikalt med den herskende, glatte atelierstilen. Dessuten gj?r han oppr?r mot tradisjonell komposisjon basert p? sentralperspektivet.
Om det kultiverte borgerskapet var sjokkert av bilder av b?nder, skulle de sett lerretet Courbet malte i 1866. Da laget han motivet han kanskje er aller mest kjent for – et n?rbilde av en kvinnes underliv med tittelen ‘L’Origine du monde’ – verdens opprinnelse.?
– Dette verket er riktignok ikke s? interessant kunsthistorisk sett. Det ble bestilt av en privatperson – visstnok en psykiater – som beholdt det for seg selv.
Og borgerskapet fikk uansett ikke sett maleriet. Bildet var s? radikalt at det ikke skal ha blitt vist offentlig f?r i 1988.?
Courbet n?yde seg ikke med ? revolusjonere malerkunsten. Han ville ogs? revolusjonere samfunnet.
– Han var sosialist og revolusjon?rt aktiv i den politiske utviklingen i Frankrike.?
Med begrenset hell, m? vi kunne si. Han ble d?mt til seks m?neder fengsel i 1871 for sitt engasjement i Pariser-kommunen.?
Gustave Courbet flyktet etter det fra sitt hjemland. Han d?de i eksil Sveits i 1877, 58 ?r gammel.
Den industrielle revolusjon
Selv om de franske revolusjonene, og revolusjonsfors?kene, var sentrale for Gustave Courbet, var det en annen revolusjon som virkelig drev kunsten framover: den industrielle.?
– I den moderne epoken begynte mennesket ? se naturen som noe ? gj?re seg rik p?. De utnyttet naturen p? helt nye m?ter – og det har vi fortsatt med. Se p? hvordan vi henter olje opp av bakken, mishandler dyrene og ?delegger landskapet, sier Larsen.?
Menneskene levde fra da av i stor grad i byene, avsondret fra naturen. Hva er vel da mer naturlig enn at kunsten disse menneskene skapte, b?de ser og h?res annerledes ut?
P? fint sier professoren at kunsten s?ker en autonomi i sitt forhold til samfunnet, alts? en l?srivelse fra omgivelsene rundt.?
– Gjennom sin nye form lukket kunsten seg for samfunnet. Den ?pner derved for en estetisk erfaring som representerer noe radikalt annet enn fortellingene borgerne f?r fra medier og politikere.
Trekker en danske fram i lyset
B?kene som er skrevet om kunstnerne Courbet, Monet og Cézanne, kunne fylt et helt bibliotek. Bente Larsen vil heller l?fte fram den danske maleren Vilhelm Hammersh?i som levde fra 1864 til 1916.
– Han var i like stor grad en representant for det radikalt moderne som de franske kunstnerne, hevder hun.
?
Publikum var til en viss grad allerede vant til fordreininger av naturen i landskapskunsten. Men da ved at den ble enda vakrere og idealisert enn den var i virkeligheten.
– Men n?r Hammersh?i avbildet naturen, var den ikke det grann idealisert. Den er tvert imot sv?rt koloristisk avdempet – stille, flat og fremmed.?
Publikum blir ikke invitert inn i verkene slik de ble av tidligere tiders malere. De blir holdt utenfor – det er ingen fortelling i dem.?
– N?r vi ser p? Hammersh?is bilder, ser vi at det ikke er noen tid i dem. De er helt stille. Ikke v?r. Ikke vind. Simpelthen bare ren og skj?r form.?
Den mest sl?ende kvaliteten ved Hammersh?is bilder er kanskje fargepaletten.?
– Det er alle de gr?-bl? tonene som sl?r oss. I stedet for at han inviterer betrakteren inn i bildet, som naturalistiske kunstnere gjorde, s? lukker han bildet. Bildet g?r ut imot publikum, i stedet for at betrakteren inviteres inn i bildet, forteller Larsen.?
Dansk biografisk leksikon kaller Hammersh?i ?en s?nn av tussm?rket og t?ken, han var et menneske av den art der i den store verdens ?yne kun finnes i Norden, og hadde format til ? skildre det p? monumental og allmenngyldig vis.?
– Mange av lerretene er rett og slett litt ubehagelige. Stillheten og stillstanden er radikal. Som god modernist arbeidet han med abstraksjoner av naturen. Det er materielt, men p? et annet plan, bokstavelig talt – billedflaten.?
Det er selve den maleriske materie som kommer til syne, if?lge Larsen.
– Det er ?verkets hvordan, ikke verkets hva?, som det heter i kunstteorien. Hammersh?is verker ?pner for mange betydningslag og ?pner for at ogs? tolkningen skaper mening.?
Moderne, modernitet og modernisme
N?r vi snakker om at noe er moderne i denne sammenhengen, betyr det ikke slik vi oppfatter ordet i dagligtalen, at det er nytt eller moteriktig.?
– Vi skiller mellom de tre begrepene modernitet, det moderne og modernisme. De er ikke det samme, understreker Bente Larsen.
Eg freista skriva fram det useielege. Jon Fosse
Her m? vi holde tunga rett i munnen. Det er if?lge teoretikere nemlig slik at noe kan v?re modernistisk, uten ? v?re moderne.?
– For eksempel er naturalistiske, naturtro bilder fra midten av 1800-tallet en del av moderniteten, uten at vi p? noen m?te kan si at de er en del av det moderne.?
Begrepsavklaring er sentralt i filosofi og kunstteori. Her f?r vi en lekse i nyanser.
– Modernisme er en stilart som en del av det moderne. Og det moderne er den radikalitet modernismen foreg?r under. Og s? kommer moderniteten som en historisk beskrivelse av det som skjer i samfunnet i denne perioden. Generelt har moderne kunstnere noen fellestrekk p? tvers av sjangre. De ville v?re nyskapende og la langt mer vekt p? form som en del av innhold.
Verkene har ingen mening
Den franske poeten Charles Baudelaire hevdet p? 1850-tallet at det fantes ‘en annen verden’ som var tilgjengelig gjennom lyrikken. Den samme verdenen kan man kanskje f? tilgang til gjennom malerkunsten eller musikken.?
Den nylig avd?de litteraturviteren Per Thomas Andersen beskrev det slik i sin litteraturhistorie: ?Det sanselige billedplanet uttrykker en idé, men det tradisjonelle meningsplanet, forblir utolket, er tomt, er ‘et intet’?.?
Selv om Andersen skrev om lyrikk, er det en like presis beskrivelse av det som skjer i verkene til den danske maleren Vilhelm Hammersh?i.
– Kunstnerne oversetter det stumme spr?k. De lar p? en eller annen m?te det stumme spr?k tale gjennom materialiteten.?
Mange av lerretene er rett og slett litt ubehagelige.
Larsen benytter seg av teorier fra Theodor W. Adorno om det den tyske filosofen kalte Verstummen – stumhet eller stillhet. Heng med, for dette er litt avansert.
– For Adorno er denne ?stumheten? et symbol p? en verden som ikke lenger kan oppleves umiddelbart. Kunst er den n?dvendige manifestasjonen og bevaringen av dette tapet.
Det stumme spr?ket
Vi h?rer n? et ekko av forfatter Jon Fosses nobeltale i Stockholm f?r jul da han som lykkelig litteraturprismottaker fortalte at han har ?freista la den tause talen koma til orde.?
Fosse antydet at b?kene hans ikke n?dvendigvis refererte til noe i den virkelige verden.?
– For kvart einaste diktverk eg har skrive er s? ? seia eit eige fiktivt univers, ei eiga verd. For b?de i prosa og i dikt hadde eg freista skriva det som p? vanleg vis – p? vanleg talt vis – ikkje kan seiast med ord. Ja nettopp. Eg freista skriva fram det useielege, sa Fosse.
Som dramatiker hadde han enda et virkemiddel. Noe av det beste med ? skrive dramatikk, hevdet Fosse, var at han ganske enkelt kunne skrive det lille ordet pause akkurat n?r han ville.?
– I dramatikken min er ordet pause utan tvil det viktigaste og mest nytta ordet – lang pause, kort pause, eller berre pause.
Pausene – stillheten – gj?r noe med en tekst, det gj?r noe med musikk, og det gj?r noe med malerkunsten.?
– Jon Fosse vant nobelprisen i 2023, ikke i 1923 – er Fosse likevel modernist basert p? det han sier her?
– Han er helt klart moderne i den forstand at han gjennom sitt formspr?k s?ker noe ekte, eller autentisk.
Er det mulig ? skrive om kunst?
I tillegg til Adorno lener Larsen seg p? filosofen Jean-Luc Nancys kunstdefinisjon, blant annet i kapitlet ?Grey and the Silence of Surfaces? som Larsen skrev til boka Grey on Grey – At the Threshold of Philosophy and Art fra 2023.
– Nancy speiler begrepet til Adorno om stumhet ved ? hevde at kunst ikke beskytter oss mot frav?r og tap, men at selve ?penbaringen av tap er kunstens ?penbaring som s?dan.
Det er imidlertid ikke lett ? skrive artikler om malerkunst etter ? ha lest Nancy.
– Nancy hevdet nemlig at ?spr?k er radikalt upassende n?r man st?r overfor maleri?. ?
Noe av ?rsaken, som Adorno og Fosse var inne p?, er if?lge Nancy at ?maling snakker ikke. Det er en stillhet n?r det gjelder maleri, en absolutt stumhet.?
Det kan minne om munnhellet om at ? skrive om musikk er som ? danse om arkitektur.
– Men, som Nancy ogs? understreker, til tross for at spr?ket i hovedsak forblir upassende til maleri, m? vi fortsatt snakke om det, forsikrer Larsen.
Vi som skriver for, eller leser, forskningsmagasiner, er vant til at omtrent alt kan beskrives, vi m? bare finne de rette ordene. S?nn er det ikke i kunsten. Stillhet og stumhet taler mer enn spr?k.
– Hvilke utfordringer gir dette en som forsker p? kunst, der verkt?yet f?rst og fremst er tekst?
– Det er absolutt en utfordring, men det er her estetikken og estetiske teorier viser sin betydning ved at den nettopp griper fatt i dette og gir oss et spr?k for det.
Hammersh?is metode
Vilhelm Hammersh?i beskrev aldri sin egen prosess eller filosofi. Han kan umulig ha lest verken Adorno eller Nancy – han d?de lenge f?r disse teoriene ble formulert.?
– Det er dog heller ikke s? relevant hva han som kunstner selv mener. Men vi kan f? et innblikk i hans kunst og teknikk i brevene fra hans kone Ida til Hammersh?is mor. Der beskriver hun hvordan Hammersh?i kunne sitte foran lerretene i timevis og meget visuelt fors?ke ? fange lyset og materialiteten, som han s? omformet til kunst.?
Hammersh?i er i dag mest kjent for sine interi?rbilder, der det ogs? ofte opptrer én delvis bortvendt menneskeskikkelse, med kona Ida som modell.
– Det er en historie om at han reiste til Roma med sin Ida for ? finne motiver. Men han ender opp med ? male kun ett bilde.?
Og hva er det han maler? Er det Forum Romanum, Panteon eller Peterskirken?
– Ikke i det hele tatt. Han maler et utsnitt av innsiden av en meget merkelig, litt bortgjemt, men meget uttrykksfull kirke, Santo Stefano Rotondo. Det siste han ville, var ? male postkortmotiver.
?Den egentlige Vilhelm Hammersh?i finner man i figurbildene?, heter det i Dansk biografisk leksikon.?
Bente Larsen er ikke n?dvendigvis enig, og hun ?nsker n? ? l?fte fram malerens avbildninger av naturen, blant annet hans kunstneriske behandling av den flate, danske natur med gr?nne marker og stille sj?er og fjorder.
– De er riktig radikale. Hammersh?i avbilder ikke, men trekker himmelens og vannets egen karakter inn i verket, i m?ten han former dem p?. Det er dette Hammersh?i gj?r i sine beste verker – stopper naturen og gj?r den til materiale for billedkunsten. Det er ikke lenger den trygge natur og naturens idyll som avbildes. Naturmotivet er der, men det er som fremmedgjort.
– Vi innledet denne artikkelen med ? si at kunsten endret seg fordi menneskene nettopp var fremmedgjort fra naturen. G?r det an ? snu p? det, og heller si frigjort?
– Tvert imot. Det er viktig at vi er bevisst om oss selv som en del av naturen. Bruken av naturen som middel til materiell rikdom har vist seg katastrofal.?
Det hevdes at vi n? har g?tt over i en ny geologisk periode – antropocen.?
– Den kjennetegnes ved at det er menneskets aktivitet som grunnleggende former planetens klima og ?kosystemer. Og det er her naturen og kunsten kommer inn.?
Den tyske filosofen og sosiologen Georg Simmel pekte p? at det ? se naturen som landskap er et moderne fenomen.?
– N?r vi animerer naturen som landskap, skaper vi i det moderne en distanse til den naturen som vi er en del av og betinget av.?
Bildene av naturen i modernismen g?r i rette med nettopp dette natursynet.?
– Vi s? en kritikk av dette allerede tidlig i det kunstnerisk moderne ved at kunsten, estetikken og filosofien i ?kende grad la vekt p? naturen som natur – og ikke som landskap.