– Jeg skj?nte veldig raskt at dette var noe jeg bare m?tte holde p? med, forteller Henrik H. Svensen, som til daglig er professor p? Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.?
Han vokste opp som s?nn av kunstneren Jan Svensen.
– Faren min var maler og grafiker. Jeg vokste opp med at man lager ting og at det hele tiden skjer noe. S?nn var det bare.?
Faren d?de i 2018.?
– Da ble sp?rsm?let hva vi skulle gj?re med alle greiene hans. Kona mi ville gjerne ha grafikkpressa og litt annet utstyr. Jeg sa greit nok, vi kan se om vi f?r plass til det hjemme.?
Kona s? ikke noe mer til den trykkpressa.?
– Jeg tok helt over – oppslukt av ? l?re meg de forskjellige teknikkene. Jeg ble helt besatt, sier Svensen, som n? forbereder sin andre separatutstilling p? et galleri p? St. Hanshaugen i Oslo.?
Bruker geologi som r?materiale
Kunst er mye teknikk og h?ndverk. Men kunstnere trenger som regel ogs? et tema, i det minste en visuell impuls for kunsten sin.
Svensen skj?nte at det kunstneriske r?materialet la rett foran ham.?
– Jeg inns? plutselig at mitt eget forhold til geologi alltid har v?rt veldig visuelt. Det er mange fellestrekk mellom vitenskap og kunst, uten at s? mange tenker over det.
For eksempel legger han som foreleser over gjennomsnittet mye vekt p? at elevene skal l?re seg ? lage skisser.?
– Det holder ikke med bilder n?r de skal l?re seg ? observere, det er for mye informasjon i det. Derfor skal de l?re seg ? trekke ut essensen av naturen ved ? l?re seg tegningen som h?ndverk.?
Tegn, struktur, tekstur
Geologer er opptatt av ? se for seg hvordan ting har v?rt tidligere og ? tolke naturen.?
– Vi ser etter tegn, strukturer, teksturer, m?nstre og farger i bergarter og i landskap. For Svensen er geologiske spor sv?rt levende.?
– Ta for eksempel denne lavaklumpen her, sier Svensen og finner fram en stein fra hylla p? kontoret sitt.?
– Den er fra et utbrudd p? ?ya La Palma for litt over to ?r siden. ?
Utbruddet var et strombolisk utbrudd, oppkalt etter vulkanen nord for Sicilia. Det er filmversjonen av vulkanutbrudd, med store mengder lava som str?mmer nedover fjellsidene.
– Ved ? se p? denne lavaklumpen ser jeg med en gang hva det er en del av, og hva historien har v?rt.
– N?r du lager kunst av det – hvordan kan kunstpublikummet se det samme som du ser??
– Det er ingen f?lgetekster som forklarer hva de ser p?. Kunsten m? ha en verdi i seg selv. Det mest spennende er motivene som ligger p? grensa mot det abstrakte, som ikke er overtydelige.?
Har nesten sluttet ? skrive
Tidligere har Svensens kreativitet kommet til uttrykk gjennom kritikerroste, popul?rvitenskapelige b?ker som ?Et land av stein? og ?Under asfalten?.?
Det er mye godt ? si om Svensens plutselige forandring til kunstner. Men det er d?rlig nytt for dem som setter pris p? Svensen som prosaist.?
– Jeg har nesten helt sluttet ? skrive. Det var veldig interessant i starten, for snart 20 ?r siden, men ble i lengden litt for likt det jeg gj?r p? jobben. ?
I kunsten er han friere.
– Kunsten har ikke de samme reglene. Den skal for eksempel ikke publiseres p? et stort forlag. Som kunstner kan jeg gj?re akkurat hva jeg vil. Det er veldig befriende.?
?Redd for antropocen?
Svensen jobber med grafikk i alle ledige stunder.?
– Jeg holder p? nesten hver dag, p? kveldstid og i helger. Og i ferier, smiler han.
I det siste har han jobbet med en serie tresnitt fra nabolaget sitt p? Spikkestad i Asker.?
– Da de hogget skogen, dukket det opp et gammelt landskap av svaberg, leiravsetninger og sand. Det var tydelig at det for lenge siden hadde v?rt en bukt.?
Svensen fikk sett den tidstypiske natur?deleggelsen p? n?rt hold.?
– Jeg fulgte med over flere ?r. Det endte til slutt med at de sprengte bort alt sammen, svabergene og alt.
Svabergene ble skapt gjennom over f?rti istider p? over tre millioner ?r. De er slipt sakte ned til formasjonene vi ser langs kysten i dag.?
– Jeg har laget en serie med trykk som heter ?Redd for antropocen?, inspirert av dette landskapet og en sangtittel fra et svensk band som heter Amazon.?
Antropocen er foresl?tt som jordas nye, geologiske tidsalder, der menneskeheten er den dominerende kraft. ?
Som geolog vet han mer om tap av arter og natur enn de fleste.?
– Det er det jeg jobber med – store kriser i jordas historie. Klimaendringer, masseutryddelser av arter fra langt tilbake i tid.?
St?r i en spagat
Som akademiker og kunstner st?r han i en spagat. Geologen er en del av kunnskapsproduksjonen som legger til rette for gruvedrift og mineralutvinning. Kunstneren advarer mot konsekvensene av natur?deleggelser.?
– Som universitetsansatt f?ler jeg en slags forventning fra samfunnet om for eksempel ? bidra til ? finne nye mineraler. Det kan hende vi trenger det, men det er samtidig store problemer knyttet til det.?
Kunstneren ?nsker ? vise fram hva vi som samfunn og mennesker mister i den teknologiske utviklingen.?
– Jeg har ikke lyst til at alt bare skal akselerere – at forbruket skal ?ke og drive fram st?rre og st?rre endringer i naturen.?
Gjennom geologiske tegn har han sett hvor dramatisk det kan v?re.?
– I den aller st?rste krisen forsvant 95 prosent av livet p? jorda. Det tok nesten 10 millioner ?r f?r jorda var omtrent som f?r. Den gang var det langvarige og intense vulkanutbrudd som var ?rsaken. Neste gang kan det v?re vi mennesker.