Det er vanskelig ? finne et yrke i dag hvor ut?verne ikke p?st?r at de spiller en viktig rolle i det gr?nne skiftet.?
Det klinger ofte hult. Hvordan kan en ansatt i et oljeselskap eller en plastprodusent v?re med p? ? redde verden??
Det er lett ? tenke det samme om designere – disse overflatemakerne som driver opp forbruk og forfall med sine lekre produkter.?
– Det er forst?elig. I folks bevissthet er design knyttet til dingser og forbruk, sier professor Kjetil Fallan ved Universitetet i Oslo.?
Alt blir avfall en gang, ogs? de dyreste designobjekter. Det er bare ? tilsette tid.
Han har forsket p? design i en ?rrekke og blant annet gitt ut b?kene ?The Culture of Nature in the History of Design? og ?Ecological Design: A History from Scandinavia?.
Det har gitt ham et mer nyansert perspektiv p? designerens rolle.?
– Designerne m? v?re en del av l?sningen. Nettopp fordi de historisk har v?rt en del av problemet. ?
Den andre industrielle revolusjon
Den industrielle revolusjon forandret verden til det ugjenkjennelige. H?ndverkerne og deres svenner m?tte vike for fabrikkene. Produksjon av varer skj?t fart, mens handelen ble global.
Men det var f?rst ved den mindre kjente andre industrielle revolusjonen mellom 1870 og 1910 at tilvirkingen av ferdigvarer virkelig tok av.?
– Elektrisiteten tok over for dampen. Det gjorde at helt nye produkter ble framstilt ved elektrometallurgiske og elektrokjemiske prosesser.
Designerne gjorde sin entré p? markedsplassen.?
– Den moderne designeren oppsto som et resultat av arbeidsdelingen som ble etablert i det nye produksjonssystemet.
Designeren var ikke lenger en h?ndverker som laget gjenstander, men en som planla produksjonen av varer som ble rullet ut p? samleb?nd.?
Det var framtiden, men var det framtiden vi ?nsket oss??
Tvilen meldte seg.?
– William Morris, en kjent kunst- og h?ndverksut?ver fra 1800-tallets Storbritannia, beklaget p? slutten av livet at han hadde h?pet ? forbedre samfunnet, men hadde ikke oppn?dd annet enn ? lage luksusprodukter for de rike.
Naturen har f?tt lide
Med unntak av klimafornekterne aksepterer de fleste av oss at klimakrisen er menneskeskapt – vi kunne kanskje sagt designet av oss mennesker.?
En del av forklaringen er at vi har tviholdt p? opplysningstidens syn p? naturen. Filosofen Rene Descartes og hans likesinnede s? p? naturen som et middel uten egenverdi. Egenverdi var forbeholdt menneskene.?
Det var framtiden, men var det framtiden vi ?nsket oss?
Denne antroposentrismen har de siste ?rhundrene p?virket verden enormt. Ikke bare i form av natur?deleggelser, men fordi den har skapt en ?konomi basert p? evig vekst.?
– Design og arkitektur har v?rt med p? ? opprettholde myten om at mennesket er herre over naturen. S? vi kan vel si at vi rett og slett ikke har skj?ttet den rollen s?rlig godt, reflekterer Fallan.?
Det er en kilde til d?rlig samvittighet.?
– Wolfgang F. Haug skrev i 1971 en bok der han slaktet design som industriens sminkeavdeling. Kritikken stimulerte til sjelegransking hos en del designere.
Utvinningen av naturressurser har g?tt over alle st?vleskaft.?
– Det er fullt mulig ? hevde at dette i stor grad skyldes design som aktivitet og som profesjon, hevder Fallan og viser til den ?sterriksk-amerikanske designnestoren Victor Papanek.
– I boka si ?Design for the Real World?, ogs? den fra 1971, skriver han at det kan hende det finnes yrker som er mer skadelige enn industridesign, men at det i s? fall er sv?rt f?.?
Fra vare til tjeneste
Vi kan ikke lenger holde oss med en opplysningsfilosofs natursyn.?
– I den grad design og forbruk har v?rt koblet sammen, s? har det handlet om hvordan man skal f? folk til ? kj?pe ?riktige? ting. Det v?re seg gjenstander av h?y kvalitet, eller at det er kortreist.
Fallan mener det er viktigere at vi begynner ? tenke nytt rundt det strenge skillet mellom varer og tjenester.?
– Denne dikotomien, todelingen er ikke b?rekraftig. Heldigvis er designere i dag i ferd med ? viske ut dette skillet som er s? etablert.?
Alle som har pr?vd en leiebiltjeneste som Bilkollektivet eller Hyre, vet at varen bil er blitt til tjenesten bildeling. Det samme gjelder dem som har g?tt p? biblioteket for ? l?ne et verkt?y til ? pusse opp leiligheten. ?
Den voksende tjeneste?konomien er st?ttet opp av en rekke systemer som vi typisk m?ter som applikasjoner – apper – p? mobiltelefonen.?
– Det er stor vekst innen omr?der som servicedesign, tjenestedesign, systemdesign, designmanagement og designthinking.
Det er nesten s? vi m? snakke om en tredje industriell revolusjon, i alle fall fra designerens perspektiv.?
– Design blir et verkt?y som kan anvendes, et prosessverkt?y. Det er en m?te ? tenke p? som kan brukes p? en rekke omr?der, fra utforming av skattesystemer til personalflyt p? flyplasser.
Fallan viser bilder av en tjeneste der kunden f?r alle mulige flytende stoffer levert p? d?ra i beholdere som kan brukes igjen og igjen. ?
– F?r var alt dette ulike produkter, n? er det én tjeneste.
Det er 2023 og varen vaskemiddel er blitt til tjenesten vaskemiddel.
Er teknologi l?sningen?
Vi mennesker har vondt for ? vende inngrodde forbruksvaner. Samtidig t?r ikke politikere som kjemper om gjenvalg hvert fjerde ?r, ta de upopul?re klimavalgene.?
Det er mange som de siste ti?rene har sett den politiske avmakten i m?tet med klimakrisen og tenkt at det eneste som kan l?se problemene v?re, er teknologien.
Fallan har d?rlige nyheter.?
– Jeg har lite tro p? teknofiks-varianten av design. I stedet m? kompetansen vi har om design, brukes til ? reversere prosesser og eliminere behov.?
Mynten har alltid en bakside.?
– Vi ser at det gr?nne skiftet i stor grad er basert p? en enorm ?kning av visse typer forbruk. Det er store problematiske sider med ? utvinne de sjeldne mineralene som brukes til ? lage alle disse batteriene og digitale duppedittene. Det er et stort paradoks.
Design m? ikke alltid handle om ? lage noe nytt, men heller om ? v?re konserverende og restaurerende.?
Ikke minst m? vi alle g? fra ? v?re forbruker til ? bli bruker og gjenbruker.
– Mye av milj?politikken har handlet om ? styre folks forbruk ved ? framstille alle handlinger som individuelle og moralske. Det er v?r moralske plikt ? pante flasker, vi har en moralsk plikt til ? sortere matavfallet, eller kj?re elbil i stedet for en dieselbil. Vi m? sp?rre oss, er dette den mest produktive m?ten ? forst? forholdet mellom design og forbruk p???
Fallan ?nsker ? l?fte blikket.?
– I stedet for ? se p? ?point of purchase?, alts? hvor du g?r og handler, skal vi i et nytt forskningsprosjekt se p? ?point of origin?, alts? hvor ting stammer fra.?
Dette minner om det som i det gr?nne n?ringslivet kalles livssyklusanalyse, et konsept der alle varer og tjenester skal kunne dokumentere sitt klimaavtrykk fra opprinnelse til resirkulering.
– Vi studerer design, ikke som produkter, men som materialflyt fra gruven til gjenvinningsstasjonen. Det ?pner opp for helt nye m?ter ? forst? hvordan designprosesser og designkulturer regulerer forbruket av naturressurser.
V?rt grensesnitt til verden
Design er v?rt grensesnitt til verden.?
– Fordi vi alle hele tiden m? forholde oss til design, er design viklet inn i milj?sp?rsm?let, b?de som kilde til veldig mange av problemene, men ogs? som en del av l?sningen, sier Fallan og griper en av mange sm? dingser som st?r i hylla p? kontoret.?
– Dette er lekebiler i vinyl fra 1960-tallet, av merket Tomte fra L?rdal.?
Det er firmaet som senere skulle bli internasjonalt kjent for f?rstehjelpsdukken Anne, og som i dag er en design-intensiv produsent av medisinsk utstyr.
Det ?pner opp for helt nye m?ter ? forst? hvordan designprosesser og designkulturer regulerer forbruket av naturressurser.
– Alt blir avfall en gang, ogs? de dyreste designobjekter. Det er bare ? tilsette tid. N?r disse vinylbilene havner i elver eller p? strendene, har vi et milj?problem.
At design m? forholde seg til ?kologi og natur, har v?rt akseptert minst siden 1960-tallet. I boka ?The Culture of Nature in the History of Design? argumenterer imidlertid Fallan for at vi ikke bare m? se p? design som noe som m? forholde seg til ?kologi, men at design i seg selv b?r forst?s som ?kologi.?
– Vi m? slutte ? se p? design som statiske ting, og heller legge vekt p? de systemene og prosessene design utgj?r og inng?r i. ? forst? design som ?kologi er ? bryte illusjonen om det autonome objekt, og i stedet vektlegge ressurser og relasjoner.