De har pr?vd alt, allikevel blusser kreften opp – igjen og igjen. Behandlingen gir ikke resultatet alle h?pet p?.
– Sykdommen rammer ulikt fra pasient til pasient. Noen trenger ikke behandling i det hele tatt, mens andre blir alvorlig syke, forteller Sigrid Sk?nland. Hun forsker p? den vanligste formen for blodkreft, nemlig kronisk lymfatisk leukemi. Sk?nland tilh?rer KG Jebsen-senter for B-cellekreft ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
Det finnes mange gode behandlingsmuligheter for disse pasientene. Men for dem som har gjennomg?tt alle mulighetene, blir sp?rsm?let: Hva gj?r vi n??
For noen pasienter er svaret at det ikke er stort mer ? gj?re. Men n? – takket v?re innsatsen til Sk?nland og kollegene ved Institutt for kreftforskning p? Radiumhospitalet, finnes h?p om ny behandling – perfekt innrettet mot den enkelte pasienten.
Presisjonsmedisin
– Det er mye snakk om persontilpasset behandling. Da tenker vi som regel p? det ? gj?re genetiske tester av kreftcellene hos den enkelte pasienten og se om vi finner mutasjoner, skader i cellens arvestoff slik at de deler seg ukontrollert – og legemidler som retter seg akkurat mot disse mutasjonene.
Ingen har gjort det f?r henne. For innsatsen er hun bel?nnet med prisen ?rets forsker 2023 ved Institutt for kreftforskning. Foto: Trine Nickelsen
– Men dessverre har ikke alle nytte av dette. Kanskje mangler kreftcellene mutasjoner, eller det finnes ikke noe kjent legemiddel som passer, eller de har ingen effekt p? de l?pske cellene.
Sk?nland har derimot valgt en mer direkte tiln?rming.
– Vi utvikler det vi kaller funksjonell presisjonsmedisin. Vi tester ut medisiner direkte p? kreftcellene, forteller hun.
Det finnes om lag to hundre ulike?kreftformer og en lang rekke ulike legemidler. Kanskje én eller noen av dem kan hjelpe blodkreftpasientene som ikke blir friske av den vanlige behandlingen? ‘Off label’ snakker forskerne om. Det inneb?rer nettopp ? pr?ve ut kreftmedisiner som er godkjent for én type kreft, p? andre typer kreft. Men hvordan?
? teste ut medisiner i pasientens kropp, utgj?r stor risiko. Men hva med ? gj?re det utenfor kroppen? Nettopp dét er det Sigrid Sk?nland og kollegene n? har f?tt til ? gj?re.
P? laboratoriet
Fra Rikshospitalet og spesialist i blodsykdommer, Geir E. Tj?nnfjord, f?r forskerne blodpr?ver fra pasienter med leukemi. Forskerne skiller ut kreftcellene fra blodet.
I tanker med flytende nitrogen holder cellene 194 kuldegrader n?r Sk?nland henter dem opp, tiner dem til kroppstemperatur og setter i gang med ? stimulere dem slik at de skal trives og vokse. Det har ikke v?rt helt enkelt ? f? til. Kreftcellene liker seg nemlig d?rlig i laboratoriet.
– N?r kreftcellene fjernes fra sitt vante milj? i kroppen, f?r de ikke lenger de samme signalene som de vanligvis f?r fra ulike celler i blodet. Vi har derfor brukt tid p? ? lage vekstforhold som likner mest mulig p? mikromilj?et i blodet.
Kreftcellene skal jo ikke d? spontant – de skal leve lenge nok til at vi kan avsl?re hvilke legemidler som mest effektivt tar livet av dem, p?peker hun.
Et helt bibliotek
En liten robot pipetterer n?yaktig like mange levende kreftceller ned i sm? hull p? plastplater, til sammen flere millioner. I disse ‘br?nnene’ finnes over hundre legemidler og hundre kombinasjoner av legemidler i fem ulike konsentrasjoner.
– Jeg kaller det legemiddelbiblioteket. Der er det b?de legemidler som er godkjent for ? behandle kronisk lymfatisk leukemi, og legemidler som brukes til ? behandle andre kreftformer.
Medisinene f?r tre dager i inkubatorskapet p? seg til ? virke, f?r Sk?nland tilsetter en kjemikalie som avsl?rer hvilke kreftceller som fortsatt lever og hvilke som er d?de. Da kan kreftcellene selv fortelle om behandlingen virker.??
– Et dataprogram fastsl?r hvilket legemiddel eller kombinasjon av legemidler som behandler kreften hos den enkelte pasienten aller best. Hvert medikament tester vi med fem ulike konsentrasjoner. Vanligvis er det slik at jo h?yere konsentrasjon, jo bedre effekt. Men det er lite interessant om et legemiddel bare dreper med den h?yeste konsentrasjonen – som pasienten uansett ikke ville t?le.
– N?r vi ser at alle kreftcellene er d?de av et legemiddel de har f?tt, da blir jeg virkelig glad.
Forutsier resultatet
Med denne nye metoden avsl?rer forskerne hvordan kreftcellene kommer til ? respondere p? en behandling – f?r den starter.
– Dermed h?per vi ? kunne sk?ne pasientene for alvorlige bivirkninger og behandling som bare virker en kort periode, understreker Sk?nland.
N?r alle analysene er klare – n?r forskeren har sett p? alle mulige kombinasjoner av alle legemidler i alle de ulike dosene, blir legemiddelet, eller kombinasjonen av legemidler, valgt ut i samr?d med pasientens kreftlege. Pasienten skal sikres den behandlingen som gir mest mulig effekt og minst mulig bivirkninger. ?
Fikk en ny sjanse
Sigrid Sk?nland forteller om en studie de gjorde for et par ?r siden, publisert i tidsskriftet Haematologica, hvor de fulgte én pasient.
– Som mange andre pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, hadde ogs? han brukt opp alle behandlingsmulighetene som tilbys – men dessverre uten ? bli frisk.
Takket v?re metoden til Sk?nland og kollegene, skulle han n? f? en ny sjanse.
– Det legemiddelet som viste seg ? v?re best i test, brukes i dag til ? behandle beinmargskreft og er ikke godkjent til ? behandle leukemi, forteller hun.
Kunstig intelligens hjelper
Legemiddelscreeningene som Sk?nland og kollegene gjennomf?rer, genererer store mengder informasjon.
– Datasettene er s? sv?re at vi ikke klarer ? se alt vi b?r f? ?ye p? bare ved ? g? gjennom dem manuelt. For ? finne fram til rett behandling for hver enkelt pasient, trenger vi hjelp av maskinl?ring og kunstig intelligens, p?peker hun. ?
Sammen med fem partnere i Europa leder Sk?nland et eget EU-finansiert prosjekt for ? utvikle maskinl?ringsalgoritmer som kan forutsi hvordan kreftpasienten responderer p? behandlingen.?