??st er ?st og vest er vest, og aldri skal de to m?tes?, skrev den britiske forfatteren og nobelprisvinneren Rudyard Kipling i ?Balladen om ?st og vest?.
– Det er en utbredt oppfatning i Russland at Vesten er dobbeltmoralsk. De vestlige landene, ledet an av USA, har if?lge russerne én standard for seg selv og en annen n?r de vurderer handlingene til andre stater, sier forsker Kristian Lundby Gjerde.
Han har skrevet doktoravhandlingen ?Russia, ‘double standards’, and the contestation of equivalence 2000–2019? p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. ?
– Det fins helt klart en oppfatning i Russland om at Vesten er blind for sine egne feil. Dette finner vi ikke bare blant politikere og elite. Jeg merker det ogs? tydelig n?r jeg snakker med vanlige russere, forteller Gjerde, som til daglig er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Oppfatningen om vestlig dobbeltmoral er blitt retorisk allmenngjort.
– Slike forestillinger kan v?re s? allmenne i et samfunn at de ikke engang blir sett p? som forestillinger, men blir tatt helt for gitt.?
911 ganger dobbeltmoral
Mange har merket seg at russiske politikere peker p? Vestens dobbeltmoral s? ofte de kan.?
Det skjedde da NATO bombet Serbia p? slutten av 1990-tallet og da en USA-ledet koalisjon invaderte Afghanistan etter 11. september 2001. Hva er forskjellen p? Kosovo og S?r-Ossetia, spurte russerne? Hvorfor skille mellom Al-Qaida-angrep mot USA og tsjetsjenske terrorangrep i Russland?
Men ingen har f?r gjort en s? grundig unders?kelse av hyppigheten av p?standene om dobbeltmoral som Kristian Lundby Gjerde.?
Forskeren har unders?kt alle offisielle uttalelser fra Kreml og fra det russiske utenriksdepartementet – Ministerstvo inostrannykh del (MID) – fra tusen?rsskiftet til 2019.?
– Jeg finner begrepet dobbeltmoral – eller mer presist dobbeltstandard, dvojnye standarty, som de sier p? russisk – 127 ganger i Kremls dokumenter og hele 784 ganger hos utenriksdepartementet.
Det kunne se ut som hypotesen var bekreftet: Russiske styresmakter er over gjennomsnittet opptatt av dobbeltmoral, og da s?rlig i beskrivelsene av Vesten.
– Men kunne jeg egentlig sl? det fast? spurte Gjerde seg.?
Han trengte et referansepunkt. ?
– Jeg ?nsket ? sammenlikne bruken av ?dobbeltmoral? i offisielle uttalelser med hvor ofte det forekommer i vanlig spr?kbruk.?
Som en stedfortreder for normal spr?kbruk, brukte han arkivet til riksavisen Kommersant i perioden mellom 2004 og 2018.?
Etter ? ha s?kt gjennom 283 000 avisartikler og sammenliknet hyppigheten av begrepet dobbeltmoral der med uttalelser fra utenriksdepartementet, kom han til et tydelig resultat. ?
– Resultatet var sl?ende. Utenriksdepartementet omtalte dobbeltmoral 24,9 ganger oftere enn det forekommer i vanlig spr?kbruk.
Skal like tilfeller behandles likt?
Likhetsprinsippet er sentralt i jussen, og derfor i folkeretten. Kort fortalt inneb?rer prinsippet at like tilfeller skal behandles likt. N?r russerne roper opp om dobbeltmoral, er det fordi de mener at Vesten ford?mmer russiske handlinger internasjonalt, f?r de snur seg rundt og gj?r det samme selv.?
Kroneksempelet er da NATO i mars 1999 bombet en rekke m?l i Serbia uten et klart FN-mandat. Serbiske styrker svarte med ? intensivere angrepene mot sivile kosovoalbanere.
Over én million kosovoalbanere ble drevet p? flukt til grenseomr?dene mot Makedonia, Albania og Montenegro.
If?lge Russland var intervensjonen p? Balkan et tydelig brudd p? folkeretten.
– Vesten fors?kte ? omg? sp?rsm?let ved ? hevde at Kosovo var et unikt tilfelle. Russland avfeide dette som et uakseptabelt resultat av dobbeltmoral og selektivitet.?
Men Kosovo innebar ikke bare ulemper for Russland. Noen ?r senere spilte de ut sitt trumfkort.?
– Da Russland invaderte Georgia i august 2008, og anerkjente S?r-Ossetia og Abkhasia som uavhengige stater, viste de stadig til ?Kosovo-presedensen? og etterliknet bevisst retorikken til NATO under Kosovo-krigen i 1999.?
Den danske forskeren Christian Axboe Nielsen konkluderte i 2009 med at ?til tross for mange likheter i de tre sakene, var Russlands bruk av Kosovo-presedensen kald og instrumentell.?
Ingen er fri for fordommer
I diskusjonen om Kosovo og S?r-Ossetia er det et sp?rsm?l om det NATO gjorde og det russerne gjorde, er ?det samme?.
– Dette er et springende punkt. Diskusjoner i internasjonal politikk handler ofte om hvorvidt ulike handlinger egentlig er like – ekvivalente – eller tvert om, av ulike grunner, vesensforskjellige, sier Kristian Lundby Gjerde, som understreker at han ikke g?r inn i debatten om forskjellene og likhetene mellom ulike konflikter.?
– Jeg fors?ker ? ta et skritt til siden og heller se p? hvordan diskusjonene om likhet og dobbeltmoral spiller seg ut og hvilke konsekvenser de har.
Til det l?ner han erkjennelser fra fagfelt fjernt fra sitt eget.?
– Vi vet fra psykologien at det ikke fins noe tabula rasa, eller ubeskrevet blad. Enhvers perspektiv blir rettledet av etablerte forestillinger og tidligere erfaring.?
Gjerde viser til at vi alle kan bli rammet av ‘confirmation bias’ – en ubevisst tendens til ? finne og tolke informasjon p? en m?te som underst?tter hva vi tror og mener fra f?r.?
Vestlige ledere kan ogs? v?re p?virket av slik bias.?
– For eksempel er amerikanske lederes vurderinger p?virket av hvordan utenriks- og geopolitikken ser ut fra deres st?sted. Dette gjelder jo i bunn og grunn oss alle. Det er vanskelig ? skj?nne hvorfor noe som virker helt opplagt for oss, ser veldig annerledes ut for andre.?
Dette betyr ikke at internasjonal politikk ikke er full av strategisk retorikk og ulike former for propaganda. Men det er verdt ? dvele ved at tilsynelatende banal propaganda ofte har flere niv?er.
– Et eksempel som er lett ? oppfatte som ren trolling, er n?r Russland og Belarus har kritisert amerikansk overv?king og manglende respekt for personvern. Det framst?r mildt sagt lite troverdig n?r det kommer fra to land som driver utstrakt overv?king selv.?
Samtidig f?r Russland fram et budskap om at USA mangler den n?dvendige moralske autoritet til ? kritisere andre land.
– Her kan nok Russland finne klangbunn i mange land, s?rlig utenfor Vesten.?
En ny dreining: Ukraina
Det er en elefant i rommet her: Ukraina.?
Etter annekteringen av Krym i mars 2014 svarte Vladimir Putin slik p? kritikk fra Vesten: ?De sier at vi bryter folkeretten. For det f?rste er det en god ting at de i det minste husker at det finnes noe slikt som internasjonale lover – bedre sent enn aldri.?
De kaller USA for ?l?gnens imperium? – noe som kan framst? som en absurditet n?r man ser p? Putins egne l?gner.
Til og med annekteringen av Krym i 2014 kan vi argumentere for at det var ?business av usual?. Russland legitimerte i stor grad egne folkerettsbrudd med vestlig presedens.?
– Med fullskalainvasjonen i februar i fjor ble denne legitimeringsoppgaven vesentlig vanskeligere for Russland. De har begrunnet den p? ulike m?ter, men i bunnen for dem alle ligger oppfatningen av Vesten som grunnleggende kynisk. Det kan vi se som bakteppet for den voldsomme og tidvis nesten uforst?elige, russiske propagandaen.
Russerne har strammet til beskyldningene mot Vesten, kanskje for ? legitimere sin egen eskalering av konflikten.
– De kaller USA for ?l?gnens imperium? – noe som kan framst? som en absurditet n?r man ser p? Putins egne l?gner. Men igjen kan vi huske at det bygger p? flere ti?r med oppfatninger av vestlig dobbeltmoral.?
Ukrainerne framstilles p? sin side som nazister st?ttet av USA.
– Denne retorikken viser problemene med ? legitimere en brutal angrepskrig. Derfor pr?ver Russland ? koble denne krigen til minnene fra andre verdenskrig, da Sovjetunionen spilte en avgj?rende rolle i ? bekjempe nazismen. Samtidig knytter anklagene om vestlig 澳门葡京手机版app下载 med ukrainske nazister seg nettopp til denne veletablerte forestillingen om vestlig kynisme og dobbeltmoral.
Spiller p? den internasjonale scenen
N?r Russland og Vesten diskuterer likhet og dobbeltmoral, er det liten grunn til ? tro at partene har som m?l ? bli enige.
Begrepet ‘den internasjonale scenen’ er noe slitt, men her er det treffende.
– Publikum er et annet sted. I tillegg til hjemme, er de for Russlands del ofte i den tredje verden, eller det som i dag kalles det globale s?r.?
I m?tet med det globale s?r har russerne effektive, retoriske virkemidler ? lene seg p?.
?n ting er at Russland ser p? Vesten som dobbeltmoralsk. Det er en utfordring hvis oppfatningen deles av mange andre land.??
– Der snakker de om vestlig kolonialisme. Det er mange steder der p?stander om vestlig dobbeltmoral ikke automatisk sees p? som kun et retorisk virkemiddel.?
Det er ogs? en kamp om tolkningen av Russlands krig mot Ukraina.?
– Jo mer de kan framstille krigen i Ukraina som kun en regional konflikt, desto lettere er det ? fortsette som f?r og unng? ? bli ford?mt i andre deler av verden. Det er en del av en global maktkamp.
Russland har lykkes i ? f? en del afrikanske land til ? stemme sammen med dem i FN mot ford?mmelse av krigen. Vel s? viktig er det at Brasil, India, Kina og S?r-Afrika – de ?vrige s?kalte BRICS-landene – stemmer blankt.
– Russland forteller BRICS at de er bundet sammen i felles motstand mot Vesten og kamp mot Vestens misbruk av egne regler.?
Like etter invasjonen av Ukraina kunne vi h?re at sanksjonene og ford?mmelsen har gjort Putin alene og isolert.?
– Slike oppfatninger bygger opp under Russlands bilde av Vesten. Det sees p? som arrogant n?r Vesten omtaler seg selv som det internasjonale samfunnet, som om de representerer hele verden.
Det kan v?re problematisk for de vestlige landene hvis russerne lykkes med stemplingene sine.?
– ?n ting er at Russland ser p? Vesten som dobbeltmoralsk. Det er en utfordring hvis oppfatningen deles av mange andre land.?
Jo flere som st?tter dem, eller ikke ford?mmer dem, desto mer kan Russland kjekke seg overfor vestlige land.
– De sier de st?r sammen med flertallet av landene p? jorda – at de er p? rett side av historien.
Negativ utvikling siden 2000
Ved starten av perioden Kristian Lundby Gjerde analyserer i doktorgraden, hadde Vladimir Putin nettopp blitt president i et forholdsvis nydemokratisert Russland. 24 ?r senere er han kanskje verdens mest forhatte mann.?
Kildene viser en gradvis forverring av forholdet mellom Russland og Vesten i Putins regjeringstid.?
– I den tidlige Putin-perioden het det offisielt fra Russland at uenigheter med Vesten var en ?arv fra den kalde krigen? som de to blokkene kunne ?jobbe seg ut av sammen?.
Ideer om 澳门葡京手机版app下载, at ?st og vest kan m?tes, er det helt slutt p?.
– Moskva hevder at 澳门葡京手机版app下载 med Vesten krever en radikal kursendring vestfra. Russland har i ?rhundrer v?rt opptatt av ? bli akseptert som en likeverdig stormakt. Hvis man vil v?re en likeverdig stormakt, kan man ikke akseptere ? bli behandlet annerledes enn andre.?
Russiske ledere har over tid blitt mer og mer skuffet og desillusjonerte.?
– Landet er mer fiendtlig innstilt til Vesten enn p? lenge.?
?