Sankthansaften 1948 falt dommen. H?yesterett p?la nobelprisvinner Knut Hamsun ? betale 325 000 kroner – over ?tte millioner i dagens verdi – som straff for ? ha v?rt medlem av Nasjonal Samling under krigen.
?I dag har H?iesteret d?mt, og jeg ender min skrivning?, ble de siste ordene v?r antagelig st?rste romanforfatter skrev for offentligheten.
?ret etter kom Paa gjengrodde Stier. Med sin blanding av fakta og fiksjon er boken kalt alt fra roman og selvbiografi til dagbok og pasientfortelling.
– Paa gjengrodde Stier st?r i en s?rstilling i norsk litteraturhistorie. Det er Norges da mest kjente forfatters siste verk og ber?rer viktige deler av krigs- og norgeshistorien, sier Birgitte Furberg Moe.
Perioden han var til psykiatrisk evaluering, ble hans m?rkeste stund i livet.
Hun disputerte f?r sommeren for doktorgraden med avhandlingen ?Om tekstens tilblivelse og om skyld i Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949)?.
Forfatterens aller siste utgivelse har v?rt et fokuspunkt i nesten alle Hamsun-debatter siden krigen, der b?de ?Prosessen mot Hamsun?, ?G?ten Knut Hamsun? og ?Problemet Hamsun? har v?rt diskutert.
– Paa gjengrodde Stier m? sees p? som en klassiker. Det er et omdiskutert og kontroversielt verk som det finnes sterkt ulike meninger om. Det er den viktigste ?rsaken til at verket b?r betraktes som et offentlig symbol.
Alle har sitt eget Hamsun-bilde
At v?r mest anerkjente forfatter st?ttet og hyllet den st?rste despoten og massemorderen i historien, og ?nsket hans regime velkommen til Norge, kan betraktes som et nasjonalt traume.
– Det finnes sv?rt mange ulike bilder av Hamsun i Norge. N?rmest alle har sin egen oppfatning – og det er fortsatt mange feiloppfatninger der ute, sier Furberg Moe.
Hun fikk en enest?ende mulighet til ? bringe forskningen p? Hamsun videre – og kanskje rette opp i noen misforst?elser.
– Jeg hadde jobbet for Nasjonalbiblioteket og visste hvor mange Hamsun-manuskripter som fantes der. I tillegg arbeidet jeg f?r doktorgradsarbeidet for en privat Hamsun-samler.
Historikere, biografer og litteraturvitere har selvf?lgelig v?rt i bibliotekets kjellere f?r henne, det er ikke det. Men Furberg Moe tok med seg en ny teoretisk tiln?rming til Hamsun-arkivene.
Inspirert av blant annet franske 70-tallsintellektuelle ?nsket hun ? gj?re en genetisk studie av Hamsuns siste bok.
Det betyr ikke at forskeren har sekvensert forfatterens arvemateriale. Det inneb?rer at hun har studert bokens genese – fra det greske ordet for skapelse og begynnelse som vi ogs? finner i navnet p? f?rste mosebok, Genesis.
– Tekstgenetikere finner stor rikdom i verkets f?rtekst, som vi definerer som alt av skrifter som finnes forut for skriveprosessen og kan relateres til den skapende, skrivende prosessen av et verk.
I praksis har Furberg Moe g?tt gjennom alt av personlige brev, dagboksnotater, utkast og taler som Hamsun skrev f?r og samtidig med Paa gjengrodde Stier.
– Det er blitt p?st?tt at Hamsun makulerte alle sine notatlapper etter krigen. Det stemmer ikke. Enkelte ting makulerte han, men mye er bevart, ogs? av hans mottatte brev som han ofte ikke sparte p?, forteller Furberg Moe.
Ble til gelé
Granskingen av arkivene viser blant annet at Hamsun begynte ? skrive p? sin siste bok i september 1945, da han var internert p? Landvik eldrehjem. Da hadde han f?rst sittet i husarrest hjemme p? N?rholm og blitt internert ved Grimstad gamle sykehus. I midten av oktober 1945 ble forfatteren flyttet videre til Vinderen psykiatriske sykehus i Oslo.
– Perioden han var til psykiatrisk evaluering, ble hans m?rkeste stund i livet. Han hevdet da at han var d?d som forfatter og siktet til folkemeningen om ham.
I sv?rt mange brev han sendte i etterkant av oppholdet, skrev Hamsun at psykiatrien gjorde ham til gelé.
– Det handlet om en kroppslig svekkelse av alderdom, men mest om en selvopplevd psykisk svekkelse og tungsinn. Han beskrev denne geleen i flere brev som en slags oppl?sning av selvet.
Jeg finner klare tegn p? en kristen nyorientering.
Hamsun ble kjent med p?taleunnlatelsen i februar 1946, men allerede i mai ble han orientert om at staten hadde reist sivil erstatningssak mot ham for det antatte medlemskapet i Nasjonal Samling. Hamsun forventet da en rettssak samme h?st og begynte ? bygge opp sitt forsvar, men rettergangen ble stadig utsatt.
– Dette p?virket skrivingen s?rs negativt. Ogs? oppholdet i psykiatrien gjorde det vanskelig. ?Her stanser helt min penn?, sa han til psykiaterne da han ble innlagt. P? den annen side f?rte ogs? oppholdet til et kreativt oppsving i etterkant.
Fant Gud i psykiatrien
Pennen stanset ikke helt i psykiatrien. Blant annet skrev Hamsun svar til psykiaterne som unders?kte ham, dagboksnotater og flere brev mens han var inne til mentalobservasjon.
Furberg Moe har p?vist en ny retning for den da 86 ?r gamle forfatteren: Han begynte ? henvende seg til Gud.
Fragmenter av det Hamsun skrev i brev og notater, fant senere veien inn i den ferdige Paa gjengrodde Stier. Enkelte har sett Hamsuns appell til det guddommelige som en kynisk strategi – et falskspill for ? skape sympati blant leserne og i offentligheten.
Furberg Moe har imidlertid studert alt gjenv?rende av det Hamsun skrev p? denne tiden. Hun mener appellene til Gud fremst?r oppriktige.
– Jeg finner en stor religi?s inderlighet i flere av brevene fra Hamsun. S?rlig i det han skriver til datteren, Ellinor. Tankegang som kommer til uttrykk i hans brev, finner vi ogs? uttrykk for i Paa gjengrodde Stier. Den kristne karakteren Martin (se undersak) utvikles v?ren og sommeren 1946 da hans religi?se inderlighet fremkommer som spesielt sterk.
Hamsun viser i boken til sentral, kristen tankegang som Augustins Bekjennelser, Blaise Pascals Tanker, John Bunyans En pilegrims vandring og en preken av Frans av Assisi.
– Ikke minst refererer Hamsun i slutteksten til Salmenes bok, Salomos ordspr?k, Forkynneren, Jesaja, Markus-, Matteus- og Lukasevangeliene, samt Paulus’ f?rste brev til korinterne.
I f?rteksten – alts? brevene, notatene og utkastene – refereres det blant annet til 1. Kongebok, Salmenes bok, Salomos ordspr?k og Jobs bok.
– Denne religi?siteten – eller kristne vendingen som jeg argumenterer for – kommer for alvor til uttrykk v?ren 1946, og jeg har funnet spor av det helt frem til hans siste leve?r.
I brevene til Ellinor appellerer Hamsun stadig til h?yere makter. ?Det er ikke anden Hjelp end hos Gud for os?, skrev nobelprisvinneren til datteren, som var syk og led av spisevegring.
– Jeg finner klare tegn p? en kristen nyorientering. N?r vi holder dem opp mot brevene f?r krigen, fremst?r det som noe kvalitativt nytt i hans liv. Det ene brevet til Ellinor reflekterer etter min mening en virkelig kristen omvendelse.
Troen p? Gud kommer imidlertid til uttrykk p? ulike m?ter.
– Han ber til Gud for alle det g?r galt for. Men merk at det da ikke dreide seg om krigens ofre.
Det er snakk om ham selv og andre nazister. Det er ikke gitt at han vender seg bort fra nazismen i denne perioden – eller bort fra synden.
Samtidig ble han konfrontert med sin skyld s? ? si hver dag og uttalte: ?Men man m? forst? at jeg er en gammel mann – jeg gikk blindt med fordi jeg ikke h?rte. Toskestreker av meg.?
– Etter oppholdet i psykiatrien utviklet han karakteren Martin fra Kl?ttran, som jeg mener gir uttrykk for hans skjulte samvittighet – ogs? relatert til krig og okkupasjon.
Gjennom et karakterdrap p? Langfeldt fors?kte Hamsun ? devaluere den rettspsykiatriske diagnosens troverdighet og styrke seg selv.
Hevn mot psykiater Langfeldt
Helt kristelig hadde dog Hamsun ikke blitt.
Mens han var til psykiatrisk evaluering i Oslo, m?tte han mannen som skulle bli hatobjektet i Paa gjengrodde Stier, psykiater Gabriel Langfeldt.
Hamsun framstilte legen som en maktsyk og selvh?ytidelig mann med manglende impulskontroll. Her fra en episode da Hamsun skulle barberes ved anstalten:
?Plutselig h?rte vi et Br?l, det var Professoren. Et ordentlig Br?l: Vi var paa feil Sted med mig og min Barbering, han fnyste, snakket galt, sa ?ung Pike? (40–50 Aar), tok sig i det, stod der l?nge og stirret, gik ikke, nei han stod og kom sig! Det var et Syn. S?ster var lammet, jeg t?rket Saape og Blod.?
Forfatteren kom med drepende karakteristikker av Langfeldt, som ?kunde skalte og valte med mig som han lystet – og han lystet meget?.
– Gjennom et karakterdrap p? Langfeldt fors?kte Hamsun ? devaluere den rettspsykiatriske diagnosens troverdighet og styrke seg selv, sier Furberg Moe.
Hun mener Hamsun ville henge ut Gabriel Langfeldt p? det verste, og hadde et klart hevnmotiv som g?r p? tvers av det kristne kjernebudskapet om tilgivelse. Det ser ut som om Hamsun opplevde at han ikke hadde annet valg.
– Alternativet var ? leve sine siste dager som en ?Tufs og Tull? og ?allikevel v?re Landsforr?der?, som han skriver.
Hamsun forestiller seg hva en mann som han selv ville gjort i Langfeldts sted.
– I stedet for br?let ville Hamsun ha g?tt sin vei, lar han leserne s? f? vite, i en sammenligning der han vinner. Den litter?re beseiring er ul?selig knyttet til et av flere hovedm?l i slutteksten: ? devaluere psykiaterens troverdighet.
Det kunne imidlertid v?rt enda verre.
– Det har v?rt interessant ? observere hvordan Langfeldt opprinnelig var enda mer usympatisk fremstilt i arbeidsmanuskriptene, forteller Furberg Moe.
Langfeldt sa senere til Aftenposten at Hamsuns diagnose kunne gi seg utslag i ?positive erindringsforfalskninger?. Men han utelukket ikke rene l?gner.
– I 1952 hevdet Langfeldt at episoden med barberstellet var gjengitt ?forkj?rt?, og at Hamsun hadde projisert egen affekt over p? ham, med begrunnelsen at han under observasjonen viste ?en rekke symptomer p? feilfortolkning av opplevelser?. Ogs? da nevnte Langfeldt muligheten for at Hamsun bevisst serverte l?gner.
Tok Gud Hitlers plass?
Det er p?st?tt at Knut Hamsun lot Gud innta Adolf Hitlers plass i sitt ideologiske univers. Selv om han pr?vde ? spille det ned etter krigen, er det liten tvil om at Hitlers visjon for det storgermanske riket ble delt av den store forfatteren. Og p? mange m?ter fremstod nazismen som en politisk religion for Hamsun.
– Den nazistiske forestillingen om fedrelandet ble en besettelse. Hamsun sa i talen i retten i 1947 at han hadde brukt sin ?penn for det Norge som n? skulle f? en slik h?y rang blant de germanske land i Europa. Den tanke tiltalte meg fra begynnelsen av. Den gjorde mer, den begeistret meg, den besatte meg.?
– Hamsuns engasjement og virke for Tyskland, Hitler og Quisling stakk samtidig langt dypere enn han ga uttrykk for etter krigen, sier Furberg Moe.
Hamsun skrev og uttalte seg til inntekt for Quisling og Hitler-Tyskland. Han mente at kommunistene var den store trusselen, og at tyskerne ville forsvare hans elskede fedreland og verdiene han trodde p?. I tillegg n?ret forfatteren enn stor skepsis til den engelskspr?klige verden.
– Blant annet skrev Hamsun en tydelig st?tte til dem som gikk i krigen. Men det var ikke norske motstandsmenn Hamsun hedret. Han hyllet de unge, norske soldatene som dro til ?stfronten for ? kjempe mot bolsjevismen, Stalin og Sovjetunionen.
? (...) v?re kjekke unge gutter, som g?r inn p? tyskernes side i denne kamp, de hjelper oss, hjelper Norge, fedrelandet. De er v?r grunnstamme til en norsk forsvarsmakt?, skrev Hamsun i en tekst som i 1941 ble trykt i en rekke norske aviser.
Utkastet til denne teksten noterte Hamsun p? etter krigen.
– Det er genetisk sett vevet inn i historien om Martin og Alvilde i Paa gjengrodde Stier, som dreier rundt skyld. Det er symbolsk ladet, og jeg mener det er knyttet til Hamsuns handlinger under krigen, forteller Furberg Moe.
Angret han?
Stilt for retten for sin tilknytning til Nasjonal Samling og st?tte til Hitler-regimet, bedyret Knut Hamsun at han hadde ?den beste samvittighet?.
Dette er av mange blitt tatt for p?lydende. Men hva viser f?rteksten om Hamsuns tanker og f?lelser i denne perioden?
– Vi kan i alle fall ikke si at dette garantert er et uttrykk for hans innerste. Det kan like gjerne v?re en rolle han spilte i retten.
Furberg Moe sier hun helt klart finner en refleksjon om skyld i Hamsuns siste bok.
– Jeg mener det ligger en erkjennelse av skyld mellom linjene. Men jeg avslutter med ? si at det er en delvis innr?mmelse. Han har erkjent deler av sin skyld.
Mange har uttalt seg om hvorvidt Hamsun angret p? sin st?tte til naziregimet under krigen.
– De fleste siterer forsvarstalen han holdt i retten. Der er det ingen vilje til ? erkjenne noe anger.
Men det er ikke s? enkelt.
– Troen p? at Hamsun ikke angret noen ting, er en forenklet lesning av erkjennelsens ofte vanskelige, indre monolog, der et stadig vekslende menneskesinn gj?r seg gjeldende. Skyld og anger er n?rt knyttet til hverandre. I og med at jeg finner tegn til skyld, om ikke direkte knyttet til krigen, s? vil jeg si det er et potensial for en anger der.
Furberg Moe fant en rekke indirekte forbindelser til krigen i verket, ikke minst gjennom de allegoriske aspektene i Paa gjengrodde Stier. Hun mener gudstroen inneb?rer en genuin refleksjon over skyld og tilgivelse.
– At en kristen skyldtematikk opptok ham, er det liten tvil om n?r vi n?rleser f?r- og slutteksten. Etter mitt skj?nn l? det noe mer i det.
Hvem er Martin fra Kl?ttran?
Er Hamsuns siste vandrerskikkelse hans eget, religi?se alter ego, eller en faktisk predikant han m?tte p? sin vei? Eller litt av begge deler?
Sentral i Hamsuns siste verk er den mystiske karakteren Martin Enevoldsen – kalt Martin fra Kl?ttran.
Mange har fors?kt ? finne historiske personer som kan ha inspirert Hamsun til ? skape sin aller siste vandrerkarakter.
– Hamsun skal ha m?tt en prest da han var internert p? Landvik gamlehjem i Grimstad h?sten 1945. Mannen sa visstnok ?Guds n?de v?re med Dem?, hvortil Hamsun svarte: ?Ja, det kan nok bli god bruk for den nu fremover?, forteller Birgitte Furberg Moe.
– Studiet av det genetiske materialet viser at Hamsun utviklet karakteren f?rst etter oppholdet p? psykiatrisk klinikk.
Hamsun skal ogs? ha st?tt p? predikanten J?rgen Grave fra Drangedal v?ren 1947 p? vandretur.
If?lge en tekst Grave skrev i 1947, spurte han Hamsun om han leste Bibelen. Til det sa den gamle dikteren: ?Bibelen ja, den leser jeg – har lest den mange ganger!? […] ?Hva jeg synes – jo, det er en vidunderlig bok – en vidunderlig bok!?
– Den genetiske evolusjonen i Hamsuns skriving utelukker imidlertid at J?rgen Grave kan ha v?rt modellen for Martin. Men han kan ha p?virket den videre beretningen om m?tet med Martin.
Selv om Martin kan ha v?rt p?virket av mennesker Hamsun m?tte, ser jeg ham f?rst som et alter-ego for Hamsun selv
Hamsun m?tte ellers presten Hjalmar Henningsen p? da han var hjemme p? N?rholm v?ren 1948. I boken ?Et langt liv i Guds n?de? forteller han om et m?te med Knut Hamsun p? N?rholm.
– Da Henningsen spurte om han kunne be for Hamsun med tanke p? det han skulle g? igjennom (saken i H?yesterett), ga Hamsun Henningsen lov til ? g? ned p? kn?rne. Han ?bad Gud v?re ham til hjelp gjennom dette?. Til sist ba Henningsen Faderv?r, og Hamsun skal if?lge hans beretning ha foldet sin hender og blitt ber?rt under b?nnen.
Henningsen skriver ogs? at han ga Hamsun boken ?Frelse for Syndere? og antyder at han kan ha v?rt modellen for Martin.
Etter at Furberg Moe ble intervjuet av avisa V?rt Land i sommer, ble hun kontaktet av Henningsens datter, Eilen Henningsen.
– Hun bekreftet at faren ikke var p? N?rholm f?r i 1948. Slik kan det ogs? avkreftes at Henningsen var en levende modell for Martin. Han kan likevel ha p?virket Hamsun p? andre m?ter. ?Paa gjengrodde stier? var enda ikke helt ferdigskrevet under bes?ket, sier Furberg Moe.
Hun m? i det hele tatt skuffe etterkommerne av alle prester og predikanter som traff Hamsun.
– Selv om Martin kan ha v?rt p?virket av mennesker Hamsun m?tte, ser jeg ham f?rst som et alter-ego for Hamsun selv. En litter?r speiling av forfatteren.