Flykollisjoner med fugl koster dyrt.
?? – I verste fall kan flyet styrte, konstaterer ornitolog Christian Kierulf Aas p? Naturhistorisk museum ved UiO.
Kierulf Aas har de siste tretti ?rene v?rt leder for Fly/Fugl-prosjektet p? museet. Oppgaven hans er ? redusere risikoen for kollisjoner mellom fly og fugl i Norge.
En av verdens mest kjente kollisjoner med fugl skjedde i januar 2009 da en Airbus fra US Airways rett etter avgang fra New York kolliderte med en g?seflokk. Begge motorene ble satt ut av spill. Pilot- en klarte utrolig nok ? n?dlande flyet i Hudson-elven. Alle de 155 ombord overlevde.
?dela fire jagerfly
Ogs? Norge har hatt fatale sammenst?t mellom fugl og fly. Alle ulykkene har skjedd med Forsvarets jagerfly.
I 1971 kolliderte et F-5-fly med en sildem?ke. Fuglen gikk tvers igjennom frontruten. Flyet styrtet i havet rett utenfor Lista i Agder. Piloten omkom.
Ti ?r senere fikk en trane et ublidt m?te med en F-16 ved Tunhovdfjorden n?r Hardangervidda. Flyet styrtet, men piloten rakk ? skyte seg ut og overlevde.
P? midten av nittitallet gikk det hardt for seg ved Moss. En F-16 fikk en svartbak p? 1,7 kilo i motoren. De to pilotene klarte ? skyte seg ut f?r flyet styrtet i et skogholt.
Bare seks ?r senere mistet Forsvaret enda en F-16. Flyet fl?y lavt og traff en én kilo tung gr?m?ke ved Landegode utenfor Bod?. Begge ombord klarte ? skyte seg ut f?r flyet styrtet i havet.
Jagerflyene var ikke akkurat noen billig forn?yelse. Allerede den gang kostet ett jagerfly nesten 19 millioner dollar.
Malte propellene p? Wider?e-fly
Frem til for seks ?r siden var Christian Kierulf Aas ornitologisk r?dgiver for Wider?e. Propellflyene deres kolliderte ofte med fugl.
Sammen med pilot og sikkerhetssjef Bj?rn Johansen i Wider?e foreslo Kierulf Aas ? male propellene i asymmetriske sebrastriper. Propellene best?r av fire propellblader. P? annet hvert blad var den nederste delen av sebrastripene hvite. P? de andre to bladene startet de med et svart felt. Wider?e gjennomf?rte dette p? nesten halvparten av flyene sine.
– N?r propellene gikk rundt, ble det en pulserende effekt i det svarthvite m?nsteret. Da ble flyene mer synlige for fuglene.
Maletrikset fungerte. Antall fuglekollisjoner ble halvert.
Skremmeskudd
I dag veileder Kierulf Aas Forsvaret.?
Han sier at det fins mange muligheter til ? holde fuglene unna flyplasser.
– Den vanligste metoden er ? skremme fugler. Noen ganger holder det med skremmeskudd.
Andre ganger m? Forsvaret ty til skarpe skudd.
– Hvis de skyter én fugl i flokken, tar det lengre tid f?r fuglene kommer tilbake. Forsvaret er derfor n?dt til ? skyte en og annen fugl for ? forsterke skremselen.
En av Forsvarets mange utfordringer er fuglebestanden ved kampflyplassen p? ?rlandet p? nordsiden av Trondheimsfjorden.
– ?rlandet er viktig for Forsvaret. Dette er hovedbasen for norske kampfly. Der holder de nye jagerflyene F-35 til.
– Det er kostbare fly.
Hvert av flyene koster 900 millioner kroner.
– Jeg tenker mest p? flysikkerheten, men ogs? p? milj?et.
Store g?seflokker p? trekk
?rlandet er en yndet rasteplass for trekkfugler. Blant de st?rste fuglene p? trekket er kortnebbg?s og hvitkinng?s. De tar seg en pust i bakken f?r de skal videre til hekkeplassene p? Svalbard. Flokkene er store. De kan best? av flere hundre fugler.
– Gjessene kan for?rsake mye skader, men det er dessverre ikke mulig ? endre flygem?nsteret deres. P? de milit?re flyplassene inspiserer lufthavnsbetjenter rullebanene og varsler pilotene hvor fuglene er.
– Da kan flyene vente med ? ta av eller fly en ekstra runde f?r de lander, poengterer Kierulf Aas.
Fugler er vanligvis mest aktive i gr?lysningen og de siste timene f?r det blir m?rkt. Etter at solen har g?tt ned, bruker vaktene nattkikkerter og radar for ? speide etter fugler.
Andeflokker, og da snakker vi spesielt om stokkender og brunnakker, har en spesiell forkj?rlighet for ? forflytte seg om natten.
Viktig v?tmarksomr?de
– Det store trykket er fra august og ut ?ret. Den mest intense perioden er i september, forteller ornitolog Audun Eriksen, leder av Bes?kssenter v?tmark ?rland, som er et av landets seks autoriserte v?tmarkssentre.
N?r kampflyplassen ligger fire v?tmarks- omr?der p? mer enn 30 kvadratkilometer til sammen. Det st?rste, Grandefj?ra, ligger parallelt med rullebanen.
– ?rlandet er en meget viktig rasteplass for trekkfugler. Fuglene kan ikke fly ubegrenset langt for ? stoppe og spise. Her er det et enormt areal med mudderflate. Om vinteren kommer islom fra Island og Gr?nland for ? beite her. Det sier noe om n?ringskvaliteten. P? ettersommeren er Grandefj?ra hovedrasteplassen for traner. Tranene holder til bare noen hundre meter fra flyplassen. Om vinteren har vi 3000 sangsvaner i omr?det.
Fuglene flyr lavt over flyplassen n?r de forflytter seg mellom v?tmarksomr?dene p? ?rlandet.?
– Hvor lavt?
– Jeg tipper at gjessene flyr vel 200 meter over bakken. Svanene flyr lavere. De er s? tunge at de m? spare p? energien sin.
Audun Eriksen mener kollisjonsfaren med fly kunne ha v?rt mindre.
– N?r gjessene skremmes unna av jegerne, flyr de over rullebanen til v?tmarksomr?dene p? den andre siden. I dag er det intet fors?k p? ? koordinere jakten, beklager Eriksen.
Spesialvarsler for flyplassene
En av de mange oppgavene til Kierulf Aas er ? spesial- designe fuglesesongvarsler for alle landets milit?re flyplasser. En av disse er Evenes flystasjon helt nord i Nordland, hovedbasen for forsvarets nye maritime patruljefly P-8.
Risikoen ?ker n?r sangsvanene krysser Evenes flystasjon. Gr?m?ker og svartbak er dessverre vanskelig ? skremme bort. De kommer mer enn gjerne n?r meitemarken popper opp av jorda etter regnskyll. Nam nam! Gr?g?sen kan trekke over flystasjonen i ulike h?yder.
Samarbeider med b?nder
Gjessene skaper ogs? kr?ll for V?rnes, den sivile og milit?re flyplassen ?st for Trondheim.
– Under trekket, p? v?ren og om h?sten, raster tusenvis av gjess rett ved V?rnes, forteller Kierulf Aas.
I mai 2016, rett etter at et Norwegian-fly hadde lettet fra V?rnes p? vei mot Bergen, kolliderte det med en g?s. Flyet fikk en bulk. If?lge TV2 smalt det skikkelig. ?Det begynte ? lukte fryktelig ille i kabinen.? Flyet klarte ? snu og lande.
I fjor hentet Avinor inn feltornitolog Tom Roger ?ster?s for ? finne ut av hva de kunne gj?re for ? minske problemet med flyvende gjess over flyplassen.
P? trekket s?rover raster mange gjess ved flyplassen. Gr?gjessene er der mellom juli og okto-ber. Kortnebbg?sen er litt senere i avtrekket. De raster fra september til november.
– Jeg har sett opptil fire tusen gjess i slengen, forteller Tom Roger ?ster?s.
For Avinor er det helt greit at gjessene holder til rett nord for flyplassen. Problemet deres er n?r gjessene flyr over flyplassen for ? raste p? korn?kere s?r for rullebanen.
Ornitologen har funnet en l?sning som allerede har b?ret frukter.
– Dette er ikke rakettforskning. Etter treskingen ligger det tonnevis av korn igjen. Da kommer gjessene. De b?ndene som driver jordbruk p? feil side av rullebanen, f?r n? betalt for ? pl?ye jordene sine umiddelbart etter treskingen. Da er det ikke lenger attraktivt for gjessene ? komme dit, forteller Tom Roger ?ster?s.
P? nordsiden av flyplassen f?r b?ndene betalt for ? vente til f?rste november med ? pl?ye jordene sine. Da blir det mer attraktivt for gjessene ? v?re der. For ikke ? skremme dem unna f?r disse b?ndene dessuten betalt for at gjessene ikke skal bli jaktet p?.
Oldenborre-kaos
P? Gardermoen, flyplassen nord?st for Oslo, herjer store flokker med kaier og kr?ker.
– Tidlig p? sommeren kommer det mange hettem?ker for ? spise hageoldenborrer. Hageoldenborrer er ?tte til elleve millimeter lange biller. Billene skaper ogs? tr?bbel p? Rygge flystasjon rett s?r for Moss.
For at ikke flyene skal skli p? glattisen, blir rullebanen str?dd om vinteren. Om v?ren feies sanden til side.
– Hageoldenborren trives i sandholdig jord. I begynnelsen av juni svermer de i tusentall i luften.
Da kommer hettem?kene og fiskem?kene og spiser seg stappmette. Det er et problem for flytrafikken.
For ? f? m?kene unna flystasjonen er l?sningen til Kierulf Aas ? spraye parasitter langs rullebanen.
– Det h?res veldig skummelt ut, men det er det ikke. Parasittene angriper hageoldenborrer og intet annet. Dette plantevernmiddelet er det samme som hageeiere bruker nedover i Europa.