Mange fugler er utro. I et forskningsprosjekt p? universitetets feltstasjon i ?vre Heimdalen i Jotunheimens forg?rd har forskere fra Naturhistorisk museum i tretti ?r studert utroskap hos bl?strupen, en skj?nn liten skapning som synger s? vakkert at den blir kalt for fjellets nattergal.
Den norske bl?strupen overvintrer i de vestlige delene av S?r-Asia, men kommer hvert ?r til fjellheimen i Norge for ? fostre opp nye unger. Hannene kommer ofte litt f?r hunnene. De jakter p? det beste territoriet. N?r hunnene kommer, er tiden sv?rt knapp. Sommeren p? h?yfjellet er kort. Hunnen har bare noen uker p? seg til ? stifte familie, bygge reir og legge egg. Da er det kanskje ikke s? rart at hunnen ikke har tid til ? finne den optimale partneren. Hunnen velger en partner med et bra territorium. Og det er selvsagt et ekstra pluss hvis den utk?rete byr seg frem med fine fj?r.
Mye utroskap
For 30 til 40 ?r siden var den alminnelige tankegangen at fugler er monogame. Da ornitologene begynte ? studere paringsatferden deres, oppdaget de at ikke alle var trofaste.
Forklaringen p? at hanner er utro, er egentlig ganske logisk. Hanner har muligheten til ? f? flere unger ved ? pare seg med flere hunner, mens hunner ikke f?r flere unger ved ? pare seg med flere hanner. Sp?rsm?let er derfor hva hunnene kan tjene p? ? v?re utro, ettersom en slik atferd ikke gir dem muligheten til ? ?ke antallet unger.
– Sannsynligvis dreier det seg i stedet om ? ?ke kvaliteten p? ungene deres, poengterer professor Arild Johnsen, leder av forskergruppen Evolusjon?r kj?nnsforskning p? Naturhistorisk museum ved UiO.?
Bl?strupehunnene parer seg ofte med flere hanner.
– Opptil femti prosent av kullene har blandet farskap, og tretti prosent av ungene er uekte.
Graden av utroskap varierer fra ?r til ?r.?
Det er ikke fritt frem. Hunnen er n?dt til ? balansere utroskapen sin. Ettersom hunnen er helt avhengig av en medsammensvoren til ? fostre opp ungene sine, parer hun seg oftest med ?ektefellen sin?. Det er lurt. Hunnen trenger en hann som kan bidra med foreldreansvaret. Det er tungt ? gj?re dette alene.
Bedre immunforsvar
For litt over tjue ?r siden slo forskerne fast at de uekte ungene har et bedre immunforsvar enn de ekte ungene.?
– Uekte unger har den h?yeste immunresponsen, fastsl?r Arild Johnsen.
Dette unders?kte forskerne ved ? injisere et planteprotein som ?ker celledelingen og f?rer til en lokal hevelse i vingen til ungene. Ved ? m?le hevelsen kunne de sjekke immunresponsen.
– Dette handler ikke bare om at en bestemt hann har gode gener. Da ville denne ene hannen v?rt like bra for alle hunner. En hann kan v?re topp match for én hunn og langt under pari for en annen. Det er alts? kombinasjonen av genene til hannen og hunnen som gir den beste immunresponsen.
Viktige gener
De siste ti?rene har gentekologien utviklet seg i rasende fart. Takket v?re moderne genanalyser, er forskerne n? et skritt n?rmere ? forst? hvordan det hele henger sammen. De har unders?kt en viktig gruppe gener som kalles for MHC. Disse genene s?rger for at immunceller gjenkjenner og angriper slike alvorlige trusler som virus, sopp og bakterier.
Det er store forskjeller i hvor komplekse MHC-genene er hos hver enkelt bl?strupe. De fleste individene har et ulikt antall alleler (genvarianter). Disse genvariantene er dessverre vanskelig ? analysere. F?rst p? midten av 2010-tallet var sekvenseringsteknologien kommet s? langt at det var mulig ? unders?ke disse genene slik at de fang-et opp den store variasjonen mellom individer.
Tidligere stipendiat Silje Larsen Rekdal p? Naturhistorisk museum greide ? sl? fast hvor mange genvarianter hvert enkelt individ har. Hun avla doktorgraden p? denne analysen i 2020.Hun slo fast at antall genvarianter hos bl?strupen varierer mellom 10 og 56.
Mange genvarianter kan styrke immunforsvaret. For mange av dem kan likevel v?re et tveegget sverd. Hvis antallet blir for stort, kommer auto-immuniteten inn i bildet. Da overreagerer immunforsvaret. Det er sv?rt uheldig.
– Vi har regnet ut hvor n?rt de enkelte individene var det optimale antallet.
Det var da de oppdaget at uekte unger var n?rmere det optimale antallet genvarianter enn sine egne halvs?sken.
Eller for ? si det p? en annen m?te: Kombinasjonen av genvariantene mellom de utro hunnene og de nye partnerne deres var n?rmere det optimale enn den var mellom hunnene og ?ektefellene? deres.
Nye teorier
– Hvordan finner hunnen den optimale partneren?
– Vi vet dessverre ikke hvilke mekanismer som gj?r at hunnene klarer ? velge seg den beste partneren.
Ettersom halvparten av kullene ikke har uekte unger, er en av hypotesene at de trofaste hunnene allerede hadde funnet en optimal hann, mens de andre hunnene ikke hadde f?tt tak i den rette.
En mulighet er at hunnene bruker luktesansen til ? velge de best egnete partnerne. Det er tidligere vist at luktstoffer kan kobles til MHC-genene.
– Vi vet at luktstoffene kommer fra gump-kjertelen p? fuglen (red.: Den ligger p? oversiden av haleroten), men vi har forel?pig ikke funnet noe som st?tter at luktesansen er en viktig mekanisme for ? velge rett partner.
Spermiesjekk
Arild Johnsen unders?ker n? om forklaringen kanskje kan ligge et helt annet sted. En av hypotesene hans er at hannene med de mest optimale spermiene har h?yere sannsynlighet for ? vinne kampen om hunnene.
– Det kan tenkes at spermiecellene gir informasjon om MHC-genene p? overflaten og at egget eller hunnens kj?nnskanal velger ut den spermien som passer best. Men dette vet vi ikke.
Forskerne p? museet har ogs? unders?kt om hannens alder har noe ? si. Spermie-produksjonen ?ker med alderen. Da de unders?kte kull uten uekte unger, alts? kull der alle ungene hadde samme mor og far, var immunsystemet til ungene til de unge fedrene n?rmere det optimale enn ungene til de eldre fedrene. Ungene til de eldre fedrene hadde st?rre MHC-variasjoner.
– Ettersom unge hanner har en lavere spermieproduksjon enn eldre hanner, vil spermiene deres trolig i mindre grad utkonkurrere spermiene fra andre hanner. En mulighet er at de hunnene som hadde en ung make som far til alle ungene sine, hadde valgt en optimal make, poengterer Arild Johnsen.
– Men vi vet ikke om de hunnene som ikke har uekte unger, likevel parer seg med flere hanner. Hvis de parer seg med dem, gir det ikke noe utslag i farskapet.
– Hva er veien videre?
– Selv om vi finner en rekke interessante m?nstre, vet vi ikke mekanismene bak dem. Vi vet fortsatt ikke hvordan hunnene f?r tak i en optimal make. Dette er en spennende problemstilling som vi h?per ? kunne dykke dypere ned i.