– N? f?r brukerne mer kontroll over hvordan persondata brukes og hvordan innhold vises til dem, sier professor Petter Bae Brandtz?g p? Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
?rsaken er en ny lovgivning fra EU – Digital Services Act (DSA) – med tilh?rende kontrollfunksjoner i EU- og E?S-land.
– Enkelte av disse plattformene har en helt enorm makt. Det er p? h?y tid at de blir regulert, mener Brandtz?g.
F?rste steg var ?pningen av et eget algoritmesenter i den spanske byen Sevilla, f?r sommeren.?
For globale plattformer som Facebook og TikTok vil lovgivningen h?ndheves fra i h?st, for mindre plattformer er startdatoen satt til februar neste ?r.
– De st?rste teknologiselskapene m? levere rapporter om hvordan de h?ndterer risiko for spredning av ulovlig innhold, u?nsket valgp?virkning og p?virkning av barns psykiske helse. Dette er helt nytt.
Hvis selskapene ikke f?lger reglene, kan de f? b?ter p? opptil seks prosent av den ?rlige omsetningen.?
– I ytterste konsekvens kan de miste retten til ? operere i EU.
Elon Musks herjing med Twitter
Eierskapet til sosiale medier gir enkeltpersoner og selskaper stor mulighet til ? p?virke det offentlige ordskiftet.
– Vi har havnet i en lite heldig situasjon der noen av de rikeste firmaene i verden styrer offentligheten til hundrevis av millioner av mennesker. Algoritmene til de store plattformselskapene omtales ofte som en ?svart boks?. Dette betyr at vi i liten grad har innsikt i hvordan de fungerer, forteller Brandtz?g.
M?let med DSA er ? sikre st?rre ?penhet rundt hvordan innhold blir moderert og tilpasset den enkelte bruker.?
Brandtz?g mener Tesla-eier Elon Musks kj?p av Twitter (n? kalt X) er et godt eksempel p? hvordan ytringsfriheten blir utfordret av enkeltpersoner.?
– Musk kan gjennom sm? justeringer endre betingelsene for hvordan Twitter fungerer, b?de hvem som kan delta og hva brukerne til enhver tid faktisk ser og ikke ser p? plattformen.
Kan ha bidratt til folkemord?
Alvorligere er det at algoritmene ved flere tilfeller har bygd opp under ekstremisme og sosial uro. I Myanmar skal Facebooks algoritmer ha bidratt til ? n?re opp hat mot rohingya-minoriteten.?
– Det er en skandale. Facebook hadde knapt noen som kjente til Myanmars kultur og spr?k. De skj?nte ikke hva som foregikk, sier Brandtz?g.?
I fjor ble Facebook saks?kt av ofre for folkemordet der det ansl?s at over 25 000 mennesker ble drept og tre kvart million drevet p? flukt.
– Denne saken viser de enorme utfordringene knyttet til globale plattformer som skal ta seg av en global offentlighet.
?Demokratiet er tilbake?
?Demokratiet er tilbake?, sa den danske EU-kommiss?ren for konkurransepolitikk Margrethe Vestager da DSA-lovgivningen ble vedtatt i EU-parlamentet.?
– Dette er en lovpakke som ogs? skal inn i norsk lov. Blant annet blir det heretter forbudt ? bruke sensitive persondata i algoritmedrevet og m?lrettet markedsf?ring – enten det handler om en persons seksuelle orientering, politisk tilh?righet, etnisitet eller helseutfordringer, forteller Brandtz?g.
Denne saken viser de enorme utfordringene knyttet til globale plattformer som skal ta seg av en global offentlighet.
Algoritmesenteret i Sevilla blir styrt av EU-kommisjonens forskningssenter Joint Research Centre (JRC). Senteret vil if?lge EU ?utvikle verkt?y for ? vurdere og revidere ?penheten og ansvarligheten til algoritmer som brukes av teknologiselskaper.??
– Dette skal bidra til ? sikre at algoritmer som brukes av teknologiselskaper ikke er partiske eller diskriminerende, og at de brukes p? en m?te som gagner samfunnet som helhet.
Noen dype fallgruver.?
Forskeren mener det i utgangspunktet er sv?rt positivt at demokratiske organer som EU ?nsker mer innsyn og kontroll med disse selskapene.
– Men det fins fallgruver. N?r b?tene for overtramp blir s? h?ye som den nye loven legger opp til, kan selskapene bli fristet til ? sensurere mer enn de egentlig er n?dt til, for ? v?re p? den sikre siden. Det er uheldig.?
Brandtz?g viser til den fine balanse mellom regulering og frihet.?
– For mye regulering kan g? ut over ytringsfriheten. Den nye loven krever at selskapene tar vekk ulovlig innhold fort. Hva da med innhold som ser ut som desinformasjon, men som ikke er det, sp?r Brandtz?g, som er bekymret for at plattformer kan bli tvunget til ? slette innhold for ? overholde reglene.?
Han peker p? en fare.
– Dette kan f?re til at en modererer for mye.
Inn i norsk lov
Den nye loven n?r oss her hjemme gjennom E?S-avtalen. Man trenger ikke st?tte et politisk parti med forbokstav S, for ? v?re skeptisk til hvordan den nye EU-lovgivningen kan p?virke det norske samfunnet.
Heldigvis er det ikke f?rst og fremst i Brussel eller ved algoritmesenteret i Sevilla det skal tas beslutninger som p?virker Norge.?
– Det er ulike terskler for hvilke ytringer som blir akseptert fra land til land. Det er ogs? ulike m?ter ? organisere medier p?, og forskjellige politiske kulturer, sier professor Bente Kalsnes ved H?yskolen Kristiania.
Heldigvis er det ikke f?rst og fremst i Brussel eller ved algoritmesenteret i Sevilla det skal tas beslutninger som p?virker Norge.?
– Det f?lger av DSA at det skal etableres nasjonale koordinatorer som skal h?ndheve det nye regelverket. En slik vil vi ogs? f? i Norge.
Regjeringen arbeider n? med hvilken norsk tilsynsmyndighet som skal bli koordinator, med det er ikke helt klart hvordan det kan bli l?st.?
I tillegg skal det etableres systemer for ? klage hvis plattformene fjerner innhold. Det vil ogs? lages systemer for hvordan plattformene skal varsles om ulovlig innhold etter nasjonal lov. Dette kan gj?res av enkeltpersoner, eller sertifiserte organisasjoner
– Det blir antagelig en form for ?trusted flaggers?, som kan varsle om ulovlig innhold.
?Trusted flaggers? er organisasjoner som har kompetanse innen et omr?de, og som vil f? en sertifisering til ? varsle plattformene om ulovlig innhold nasjonalt.
– I dag blir flaggerne ofte engasjert av sosiale medieplattformer og andre online tjenesteleverand?rer for ? identifisere og rapportere innhold som bryter med retningslinjer eller lover. Hvis Facebook fjerner et innlegg, har en bruker rett til ? f? en begrunnelse og klage p? beslutningen direkte til Facebook, men ogs? til et uavhengig klageorgan i Norge.
?