Det ser ut som et paradoks: Landene som er blant dem med h?yest utdannet befolkning i verden, blir styrt av statsr?der med lavest utdannelse.
Det er en av konklusjonene i den kommende forskningsartikkelen ?Paths to power: A new dataset on the social profile of governments? fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.?
– Norge, Sverige og Danmark er alle blant bunn fire n?r det gjelder utdanningsniv?et til ministre, sier postdoktor Jacob Nyrup, som er f?rsteforfatter p? artikkelen.?
– Det fjerde landet er Luxembourg, av en eller annen grunn.?
Det er innenfor murene p? Borgen i kongens by at utdanningsniv?et er aller lavest.?
– Danmark har statsr?dene med kortest utdannelse i hele verden. Norge ligger ikke langt bak.?
Det er en tanke om at det ? ha lite utdannelse kan v?re en positiv, politisk ressurs
Relativt fattige land som Kenya og Egypt har til sammenligning sv?rt h?yt utdannede ministre.
– I Skandinavia kan du melde deg inn i et politisk parti og komme helt til maktens kjerne/tinde hvis du gj?r det godt. Det er vanskeligere i for eksempel Egypt, men ogs? i land som Frankrike og Portugal. Der skal du helst v?re f?dt inn i en elite, med alt det inneb?rer av fordeler, inkludert utdanning. ?
I Norden ligner folket mer p? eliten. Vi finner en mentalitet som i mange andre land vil framst? sm?tt absurd.
– Det er en tanke om at det ? ha lite utdannelse kan v?re en positiv, politisk ressurs. Vi er kanskje formet av janteloven? sp?r Nyrup.?
Fikk hjelp av CIA
Paths to Power-prosjektet startet med Nyrups doktorgradsarbeid.
– Den gang samlet jeg informasjon om menneskene som sitter rundt diktatorene i autorit?re regimer.?
Men raskt meldte sp?rsm?let seg: Hva hvis vi utvider databasen til alle menneskene i alle regjeringer i hele verden? Det fantes nesten ikke data p? hvem som har v?rt statsr?der rundt omkring.
Han fikk hjelp fra uventet hold.?
– Jeg fikk denne av CIA, smiler Nyrup og slenger en bunke deklassifiserte dokumenter i pulten.?
Den myteomspunne, ofte mistenkeliggjorte etterretningsorganisasjonen stilte opp i forskningens tjeneste.?
– De fleste dokumentene var allerede offentlige, men ikke alle. S? vi sendte en s?kalt ?freedom of information request?. Det tok et ?r, men s? kom den. ?
CIA hadde god oversikt over hvem som hadde v?rt statsr?der i ulike regjeringer flere ti?r tilbake i tid. Men informasjonen m?tte systematiseres.?
Som en moderne statsviter spiller Nyrup p? flere tangenter.?
– Jeg skrev en form for computerkode, sammen med en kollega ved Oxford.
Men slik alle som har pr?vd ChatGPT vet, er det mye datamaskina ikke klarer.
Jeg fikk denne av CIA
– En typisk analog oppgave var ? unders?ke om én person er den samme som en som dukker opp noen ?r senere, men denne gangen med et mellomnavn.?
Enorm database
I dag sitter Nyrup og hans forskerkolleger med navnene p? 56 000 statsr?der fra 177 land mellom 1966 og 2021, i databasen WhoGov.
Databasen har informasjon om kj?nn og parti. Men forskerne ville ikke stoppe her, s? de startet utvidelsen Paths to Power, som tilf?yer informasjon om sosial bakgrunn, utdannelse og jobberfaring.?
– Hvis vi for eksempel sl?r opp Jens Stoltenberg, ser vi med en gang hva han har studert, hvilken sosio?konomisk bakgrunn han har, og hva han gjorde f?r han ble statsr?d. Vi har ekstremt mye data om eliter rundt omkring i verden, forteller Nyrup.?
Ingen blir imponert over at forskerne vet hva Stoltenberg har studert.?
Men det samme kan gj?res med for eksempel finansministeren i Uganda i 1977 og samferdselsministeren i Peru i 1992. Og hvis de ?nsker, kan de sammenligne historiene deres med bakgrunnen til atvinnuvega- og n?sk?punarrá?uneyti? – industri- og innovasjonsministeren p? Island – i Steingrímur Hermannssons andre periode som statsminister.?
Det er fantasien som setter grensene for hva databasen kan svare p?.
– Vi har ikke én ting vi ?nsker ? finne ut av. Det er utallige muligheter i dette prosjektet, forteller Nyrup, som etter hvert vil dele databasen med forskere verden over.
De har ogs? planer om ? gj?re databasen enda st?rre.
– Vi starter med at tilf?ye disse ekstra variablene for 126 land. Men m?let er ? utvide det til alle 177 land i det opprinnelige datasettet. Vi vil ogs? oppdatere det i tid, s? vi konstant har et ajourf?rt sett. Gjerne ogs? tilbake i tid – helst helt til 1849.
UiO dominerer norske regjeringer
Databasen avsl?rer ogs? hvor lederne har f?tt sin utdannelse.?
I mindre utviklede land – som ofte er landene med h?yest utdannede statsr?der – er det prestisjetunge, internasjonale universiteter som dominerer.?
– De har ofte g?tt p? Harvard, Oxford og London School of Economics.?
Her hjemme er det én utdanningsinstitusjon som dominerer: Universitetet i Oslo (UiO).?
– 35 prosent har g?tt p? UiO. Til sammenligning er kun 4 prosent utdannet fra Universitetet i Bergen, som har nest flest. Det er ogs? 35 prosent som ikke har en universitetsutdannelse.
Som Stoltenberg har mange av UiO-kandidatene studert sosial?konomi, ispedd ulike deler statsvitenskap, juss, historie og mediefag.?
35 prosent har g?tt p? UiO. Til sammenligning er kun 4 prosent utdannet fra Universitetet i Bergen.
Sosial?konomi, i dag kjent som samfunns?konomi, ved UiO er et av hj?rnene i det s?kalte jerntriangelet i norsk offentlighet.?
Begrepet brukes om 澳门葡京手机版app下载et mellom Finansdepartementet, Statistisk sentralbyr? og ?konomisk institutt ved UiO – et 澳门葡京手机版app下载 som har hatt stor betydning for norsk ?konomisk politikk.
Det er lett ? se omrisset av et triangel i dataene fra Paths to power.?
– Universitetet i Oslo er toneangivende i hele perioden. I det hele tatt dominerer mennesker med bakgrunn fra Oslo i de norske regjeringene.?
Med ett unntak.?
– Vi ser at representasjonen fra Vestlandet, n?rmere bestemt Bergen, ?kte kraftig under Erna Solbergs tid som statsminister.
?