– Innovasjon er en enormt viktig drivkraft i samfunnet. Innovasjon gir omstilling og ?konomisk vekst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe p? ?konomisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hun viser til at landet n? er inne i en interessant fase: vi skal omstille oss til en tid etter oljen, finne nye n?ringer ? leve av og bli et lavutslippsland.
– Det krever endringer i hele samfunnet. Derfor er det n? vi virkelig trenger nye tanker – og innovasjoner: ny teknologi og nye produkter.
Men, vi snakker ikke bare om patenter, milliarder og store, private foretak.
– Innovasjoner er mye mer enn ting vi kan ta og f?le p?. Det kan v?re nye m?ter ? organisere samfunn og bedrifter p?. Uten ogs? denne typen nyvinninger blir det ingen omstilling, sier Ulltveit-Moe, som for to ?r siden fikk UiOs innovasjonspris.
Omdiskutert begrep
?konomen synes selve begrepet ikke er helt klart.
– Vi snakker gjerne om forskning og utvikling. Og s? snakker vi om innovasjon. Jeg synes skillet mellom dem er vagt.
Viserektor for klima, milj? og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo, Mette Halskov Hansen, er inne p? det samme. Hun mener at innovasjon i samfunnsfagene og humaniora ved f?rste ?yekast kan framst? som et uklart begrep.?
– Innovasjon er omdiskutert i disse fagmilj?ene. Frykten er at ‘samfunnsinnovasjon’ bare blir et ?buzzword?, et moteord.
– Det er nok mange som syns begrepet er litt tomt, tror Halskov Hansen.
Hun forst?r bekymringen – et stykke p? vei. – Og jeg ville skj?nt det fullt og helt, var det ikke for at det finnes en rekke aktive forskere innenfor humaniora og samfunnsvitenskap som selv syns begrepet er fruktbart. ?Social innovation? er mye brukt i USA om initiativer for ? endre og forbedre samfunn, institusjoner og offentlig sektor, forteller hun.
Viserektoren peker s?rlig p? klima- og milj?krisen som et omr?de der samfunnsinnovasjon trengs.
– Det er lett ? tenke at det er naturvitenskapen og teknologien som skal redde oss. Men er det en ting som er blitt tydeligere de siste ?rene, er det at pilen peker i en annen retning – mot samfunnsfagene og humaniora, sier hun, og viser til at vi i stor grad vet hva vi m? gj?re for ? utvikle den teknologi vi trenger.
– Men hvordan f?r vi det til ? skje? Hvordan kan politiske prosesser drives s? de st?tter opp om den omstillingen som alle sier vi skal ha? Det er blitt mer tydelig at hele samfunnet trenger ny kunnskap om politikk, om menneskets psyke, om spr?k, hva vi l?rer barna v?re og hvordan komplekse saksforhold framstilles i mediene.
To typer logikk
En som kjenner forholdet mellom fag og forvaltning bedre enn de fleste, er professor Reidar Pedersen p? Senter for medisinsk etikk, helse og samfunn ved UiO.
– Det er et stort behov for at akademia bidrar med den typen innovasjon som ikke kan kommersialiseres, mener han.
Pedersen peker p? forskjellen mellom kommersiell innovasjon og innovasjon til gagn for samfunnet. – Det ligger to helt ulike typer logikk bak. Mens de kommersielle snakker om ‘patentstrategier’ for ? holde ideene for seg selv, handler det i samfunnsinnovasjon om ? dele og videreutvikle ideer sammen.
UiO satser
I 2020 startet Universitetet i Oslo et to?rig innovasjonsprogram – SPARK Samfunnsinnovasjon. Begrepet er l?nt fra det amerikanske universitetet Stanford, der spark betyr noe ganske annet enn her hjemme.
– Dobbeltbetydningen har kanskje noe for seg – trenger forskerne ogs? et spark i baken for ? tenke innovasjon?
– Det er alltid bra ? utfordre forskere og forskningen, og nettopp det at flere samfunnsforskere n? aktivt jobber med begrepet ?samfunnsinnovasjon? og bruker forskning til ? drive fram endring, er positivt, mener viserektor Halskov Hansen.
Seks prosjekter tar i dag del i det to ?r lange pilotprogrammet. Blant disse er prosjektet ASK, som utvikler ny pedagogikk for ? n? m?l om b?rekraft og prosjektet BabyLex, som utvikler en app for effektivt ? avsl?re spr?kutviklingen til de minste barna.
Hun insisterer p? at innovasjonen m? inneb?re noe mer enn kommersialisering av forskningsresultater. Hun bruker en annen m?leenhet for verdi enn penger.
– Vi m? aldri glemme den enorme egenverdien ny viten har i et hvert samfunn.
Hvordan vi organiserer samfunnet
Der samfunnsvitenskapene s?rlig kan bidra, mener Ulltveit-Moe, er ? f? til en bedre organisering av samfunnet.
– Mye av forskningen v?r gir innsikter som p?virker utformingen av politikken. Og politikk handler jo om hvordan vi organiserer samfunnet.
Hun viser til noen eksempler: Det kan dreie seg innovasjon i skolen, hvordan en organiserer undervisningen for best mulig l?ring.
– Jeg har kolleger som blant annet forsker p? klassest?rrelse. Andre kolleger ser p? om ulike trygder og st?tteordninger virker slik de er utformet, eller om de b?r utformes p? andre m?ter for ? bli mer effektive i et samfunnsperspektiv. Forskernes resultater kan gi innovasjoner i systemene og regelverket til NAV.
Ulltveit-Moe forteller at de enorme mengdene administrative data som er samlet inn over flere ti?r i Norge, har f?rt til mye innovasjon.
– Vi er i en spesielt gunstig stilling fordi vi har s? mye registerdata, og som vi forskere kan benytte oss av. Det gir muligheten til ? analysere mange aspekter ved samfunnet. Og n?r vi analyserer, s? l?rer vi. Det i seg selv er et viktig grunnlag for innovasjon.
Skattefunn
Da ?konomen fikk innovasjonsprisen i 2021, var det for arbeidet Skattefunn. Ordningen kom etter anbefaling fra det f?rste offentlige utvalget hun satt i for om lag 25 ?r siden. Den gangen viste Finansdepartementets analyser at toppen av oljealderen v?r n?dd og at vi m?tte forberede oss p? et kraftig fall i inntektene fra Nordsj?en. Fasiten sitter vi med n?: oljealderen var ikke over. Men regjeringen ville ha nyskaping, satte ned utvalget som skulle diskutere ny teknologipolitikk for Norge – og Skattefunn ble til.
Enkel og effektiv
–? Skattefunn er en m?te for myndighetene ? subsidiere forsknings- og utviklingsprosjekter i sm? og mellomstore bedrifter p?. V?r idé var ? innf?re en ordning som skulle v?re enkel og ubyr?kratisk: Bedrifter f?r st?tte til ? finne p? nye ting – ikke som tilskudd, men som fradrag p? skatten. Ordningen er nedfelt i skatteloven. S? lenge du har et prosjekt som kvalifiserer, f?r du st?tte. Ordningen har f?tt anerkjennelse av EU-kommisjonen fordi det er en godt utformet ordning.
Analyser viser imidlertid at Skattefunn gir innovasjon – men i ganske begrenset grad.
– Ordningen alene gir ikke det l?ftet vi trenger, erkjenner Ulltveit-Moe.
?konomen viser til at kriser ofte f?rer til innovasjon.
– Kriser tvinger oss til ? tenke nytt. Den ?konomiske st?tten under koronakrisen gjorde imidlertid at mange bedriftseiere ikke ble n?dt til ? omstille virksomheten sin. Regjeringen kunne valgt ? v?re mer tilbakeholden med st?tte, i alle fall i de senere rundene. Slik kunne krisen i st?rre grad v?rt brukt til ? f? strukturelle endringer landet trenger – og ikke motvirke mulige innovasjoner med passiv st?tte.
Endrer helsevesenet
Reidar Pedersen er utdannet lege og filosof og har jobbet med forskning og fagutvikling i skj?ringspunktet mellom akademia og helse- og omsorgstjenestene i over 20 ?r.
– Senter for medisinsk etikk, helse og samfunn har lenge hatt et spesielt ansvar for ? hjelpe helsetjenestene med ? h?ndtere etiske utfordringer, forteller Pedersen.
Han og kollegene har sett p? n?rt hold hvordan utdanning, forskning og praksis ikke alltid henger sammen. En ren akademisk tiln?rming er utelukket.
– Vi m? ha kontakt med praksisfeltet. Bare slik kan vi forst? hvilke kunnskapsbehov som fins i helsevesenet. Det handler ogs? om ? ta forskningen i bruk og videreutvikle den.
Samarbeid med det offentlige er ikke enkelt – heller ikke prinsipielt. – Vi m? sp?rre oss om akademia klarer ? v?re like uavhengig og kritisk n?r vi jobber s? tett p? tjenestene.
Gjennom sin n?re kontakt med praksismilj?ene s? senteret ved UiO at mange sykehus hadde felles utfordringer.
– Det kan v?re krevende sp?rsm?l, som hva vi gj?r hvis pasienten ikke vil ha hjelp, p? hvilket tidspunkt legene kan slutte ? behandle, prioriteringer og 澳门葡京手机版app下载 med p?r?rende.?
Sykehusene strevde med at verken lovgiving eller utdanningen ga gode svar p? slike sp?rsm?l. Inspirert av akademias forskningsetiske komiteer, foreslo fagpersoner ved senteret ? lage egne komiteer for klinisk etikk i helsevesenet.
– Et pilotprosjekt ble startet med hjelp fra oss, der vi sammen utviklet en helt konkret refleksjonsmetode p? fem trinn. I 2000 bestemte Stortinget at dette skal innf?res p? alle sykehus i landet, og fra 2021 ble det lovp?lagt.
Det er en vekselvirkning mellom tjenestene og akademia.
– Systematisk, etisk refleksjon i praksis er i dag et tema p? alle medisinutdanninger og spesialistutdanninger. Ofte tar det mellom 10 og 20 ?r f?r ny og viktig forskning blir satt ut i praksis. 澳门葡京手机版app下载sdrevet samfunnsinnovasjon kan avdekke kunnskapshull, utvikle og evaluere nye l?sninger p? samfunnets utfordringer, og bidra til at viktig forskning blir tatt i bruk.