– Det er samfunnsinnovasjon, det, sier Willy Pedersen.?
Vi bes?kte sosiologiprofessoren hjemme i Asker for ? h?re om hvordan han selv har v?rt med p? ? endre narkotikapolitikken i Norge.?
I stedet ville Pedersen snakke om en av sine forgjengeres store ideer.?
– Kriminologen Nils Christie bes?kte en landsby i Tanzania. Der s? han hvordan lokalbefolkningen sammen l?ste konflikten etter et brudd mellom et forlovet par.?
I British Journal of Criminology fortalte Christie senere hvordan hele lokalsamfunnet deltok i prosessen da de skulle fordele eiendelene til de to som egentlig hadde planlagt ? gifte seg.
Bare tenk hvor mye penger, tid og smerte konfliktr?dene har spart de involverte og samfunnet for.
– Og ikke minst hvordan de to ble fysisk plassert helt i sentrum av konflikten, mens de andre i landsbyen satt rundt dem og kom med innspill.?
Christie pekte p? hvordan partene n?rmest er frav?rende i konflikter i vestlige samfunn. De blir representert av advokater. Dommerne f?r de mest prominente plassene i rettslokalet.?
P? starten av 1980-tallet ble de f?rste konfliktr?dene etablert her i Norge, inspirert av Christies reise til Afrika. ?
– Bare tenk hvor mye penger, tid og smerte konfliktr?dene har spart de involverte og samfunnet for.
Innovasjon ved en tanke
Pedersen beskriver Christies idé om konfliktr?det som kjernen i samfunnsinnovasjon.?
– Mange tenker at innovasjon er ? finne opp en dings som skal avluse laksen eller ?ke lagringskapasiteten p? mobilen. Christie bidro til innovasjon gjennom en overraskende tanke – en idé.?
Christie snur p? perspektivet, og skriver blant annet at vi har for f? konflikter i v?re industrialiserte samfunn.
– Det er helt kontraintuitivt. Vi er vant til ? tenke at konflikter er et onde som vi m? unng?. I virkeligheten klarer vi aldri ? bli kvitt dem. Vi m? derfor l?fte dem fram og synliggj?re dem ved ? la de involverte f? eierskap til dem.?
Artikkelen ?Conflict as property? som Christie skrev om bes?ket sitt i Tanzania, ble k?ret til ti?rets viktigste i det prestisjefulle tidsskriftet.
Vi fornemmer Christies skr?blikk allerede fra den f?rste setningen: ?Kanskje burde vi ikke ha noen kriminologi.??
Hvor mange antyder d?den for sitt eget fagfelt fra f?rste ansats? Og blir bel?nnet for det??
I en lett slentrende stil som er fremmed for de fleste forskere i dag, fortsetter Christie med en levende fortelling som inviterer leseren til refleksjon og samtale.
Vi m? l?fte fram og synliggj?re konflikter.?
– Christie forteller en historie – og utfra den formulerer han en enkel idé. Han publiserer den i en sterk faglig kanal og formidler den til en bredere offentlighet.?
I dag fins konfliktr?d i en rekke land inspirert av Christies tanker innen fagfeltet ?restorative justice?, p? norsk kalt gjenopprettende prosess.?
– Jeg har forelest over artikkelen for unge bachelorstudenter i mange ?r. I l?pet av to-tre minutter fanger de opp den radikale ideen og begynner ? reflektere rundt konflikter i eget liv. ?
Kraften i en historie
Selv har Willy Pedersen jaktet historien et helt forskerliv. Blant langere langs Akerselva, i kriminalomsorgen, p? russebussen og ved ? f? folk til ? fortelle om sine erotiske liv.?
– Jeg har antakelig intervjuet mellom 700 og 800 mennesker siden jeg begynte med dette, forteller Pedersen.?
Etter at enkeltperspektivene er samlet inn, gjelder det ? l?fte blikket.?
– Hva er den store fortellingen her – den overgripende historien?
Da han p? midten av 1990-tallet, basert p? doktorgradsavhandlingen sin, jobbet med en bok om nordmenns forhold til rus, snudde han p? det. Boka fikk tittelen ?Bitters?tt?.?
– Det ? si noe s?nt, at rus hadde sine s?te sider – det var faktisk radikalt p? den tida. Jeg var redd for at jeg ville f? tr?bbel.?
I den offentlige samtalen var narkotikabruk en stor samfunnsfiende – i FNs dokumenter het det at narkotika var ?et onde?.
Det ? antyde i det protestant-etiske Norge at ?det onde? har sine s?te sider, var v?galt. Det kunne for noen til n?d g? med alkohol. Men med cannabis? Det lignet en dans med djevelen. ?
Jeg var redd for at jeg ville f? tr?bbel.
– Jeg skrev at viktige grunner til at vi bruker rusmidler, serverer alkohol i selskap, at gutta p? russebussen legger noen linjer med kokain, det er rett og slett fordi det ?fungerer ganske bra?.
40-dobling av straff
Fram til 1960-tallet var det lite oppmerksomhet rundt illegale rusmidler. Men da hippiene satte seg ned i Slottsparken og tente en b?nne, satte myndighetene inn drakoniske tiltak.?
– I l?pet av 20 ?r ble den strengeste straffen for narkotikalovbrudd hevet fra seks m?neder til 21 ?r – en 40-dobling, forteller Willy Pedersen.
Pedersen ble selv voksen idet samfunnet begynte ? se p? narkotikabrukere som lovbrytere. ?
– Jeg r?ykte litt hasj som ung. En dag ble en av dem jeg pleide ? henge med, tatt av politiet da han skulle kj?pe litt i Slottsparken. Det var hjem til foreldrene med uniformer og politibil, leiligheten ble endevendt mens alle naboene s? p?.?
Vennen ble kastet p? glattcelle i flere dager.?
– Vi var noks? streite typer, ikke minst han. Det var et sjokk for alle. Jeg tror det preget resten av ungdomstida hans.?
Det var overdrivelsene og metaforenes tid.?
– Vi opplevde en overdreven bekymring for epidemisk spredning av narkotikabruk. Bruk av hasj ble forst?tt som en smittsom sykdom.?
Narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer hadde p? 1990-tallet blitt en av Europas st?rste.?
– Ikke bare i forhold til befolkningen, men i antall ansatte. Det er jo sjukt.?
I en stortingsmelding fra 1996 het det fortsatt at politiet skulle arrestere misbrukere p? gateplan. Det kunne ellers oppst? ?en smitteeffekt i lokalmilj?ene?.
Pedersen kj?pte i starten argumentene fra myndighetene om at narkotika er et onde som m? bekjempes med knallhard justis. ?
– Jeg st?ttet lenge den norske politikken. Men ? kaste ungdom i fengsel fordi de r?yker litt hasj, et rusmiddel som de fleste forskere mener er mindre farlig enn alkohol? Eller fordi folk har et rusproblem? For noen ?r siden ble jeg mer kritisk og markerte uenigheten tydelig i offentligheten.
Narkotikaopposisjonen
Komikeren Jerry Seinfeld sammenlignet en gang det ? f? til forandring i sitt eget liv med ? velte en brusautomat. Det holder ikke med ett dytt – du m? rokke og vugge den fram og tilbake, s? velter den.?
Slik er det ogs? med samfunnsinnovasjon. ?
Siden Norge importerte Richard Nixons ?war on drugs? p? starten av 1970-tallet, har det v?rt mange forskere og intellektuelle som har dyttet i retning av reform.?
Igjen er Nils Christie en foregangsfigur. Han ga i 1985 ut boka ?Den gode fiende –Narkotikapolitikk i Norden? sammen med finske Kettil Bruun.
– Men ogs? stemmene til rettssosiolog Vilhelm Aubert, sosiolog Brit Bergersen Lind og juristen Johs. Anden?s har v?rt historisk viktige. Sistnevnte kalte sanksjonene mot narkotikabrukere for ??rhundrets st?rste feilinvestering i straff?.?
Norge fikk en ?narkotikaopposisjon? av helt ledende samfunnsforskere og jurister som argumenterte for en mer progressiv ruspolitikk.
Aubert pekte allerede i 1967 p? en ?absolutt mangel p? forholdsmessighet? i straffeutm?lingen i narkotikapolitikken.?
– Gjennom flere ti?r kritiserte de den strenge strafferettslige reaksjonen p? narkotikaproblemet.
Men narkotikaopposisjonen fikk ikke s? mye gjennomslag i praktisk politikk.?
Brukererfaringene tr?dde fram
Forskere har f?tt mer ? si siden Christies, Anden?s’ og Bergersen Linds tid. Pedersens kollega Cathrine Holst har vist at andelen forskere i norske utredningsutvalg er nesten firedoblet fra 1970-tallet og fram til i dag – fra 8 til 30 prosent.
Det virkelig store eksperimentet var ? sette i gang krigen mot narkotika for snart 50 ?r siden.
– ?澳门葡京手机版app下载 viser? er blitt et slagord i politikkutforming. Og i ?kende grad s?, sier Pedersen.
I 2018 satte helseminister Bent H?ie ned Rusreformutvalget. Da utvalget ?ret etter la fram sin rapport, kalte statsr?den det ?en historisk dag for norsk ruspolitikk?.
Selv om han ikke satt i utvalget, har Pedersen preget verket. Hans navn er nevnt 37 ganger i utvalgets utredning.?
Men ogs? den gamle narkotikaopposisjonen fikk oppreisning. Nils Christies navn forekommer 23 ganger i teksten.?
– Rusreformutvalget la stor vekt p? tankene fra de gamle kritikerne av politikken. Brit Bergersen Linds avhandling er en sentral referanse i den historiske fremstillingen.
Igjen ble historiene en viktig del av prosessen. Mennesker som hadde v?rt i samme situasjon som dem Pedersen tidligere intervjuet anonymt til forskningsartikler, satt n? som utvalgsmedlemmer. Under fullt navn.?
– Kombinasjonen av ny forskning, erfaringer fra brukere og inspirasjon fra politikk i andre land gjorde det annerledes denne gangen. Brukerorganisasjonene har v?rt helt avgj?rende.?
En forsker skal ikke kunne mistas for ? v?re medlem av et politisk parti, eller en interessegruppe.
Omsider virket det som stemningen var i ferd med ? snu, og at avkriminaliseringen som ble foresl?tt allerede i Straffelovkommisjonen i 2002, skulle bli noe av.?
Skulle politikken endelig vippe i brukernes fav?r?
H?yesterett tok grep
Men h?ringsrunden gjorde at H?ies historiske dag aldri helt opprant.?
– Et av argumentene fra kritikerne var at kriminaliseringen burde bevares ?for sikkerhets skyld?, forteller Pedersen.
Han snur p? det – enda en gang.?
– Motstanderne av rusreformen kalte avkriminaliseringen et stort eksperiment som vi ikke aner utfallet av.?
Det hadde v?rt bedre ? bruke metaforen p? det motsatte, mener Pedersen.
– Det virkelig store eksperimentet var ? sette i gang krigen mot narkotika for snart 50 ?r siden.
Selv om et flertall p? Stortinget ville avkriminalisere besittelse til eget bruk for rusavhengige, klarte politikerne ikke ? enes om en lovendring etter at utvalgets innstilling hadde v?rt ute p? h?ring.
Rettssystemet tok imidlertid fatt i signalene fra den lovgivende forsamling. Med henvisning til lovgiverviljen ble det pekt p? at et flertall p? Stortinget ?nsket mildere straffereaksjoner selv om de ikke hadde klart ? bli enige om noen konkret lovtekst. ?
Det fikk raskt konsekvenser.
?I lys av det endrede synet p? straff for rusmisbrukeres befatning med ulovlige rusmidler til egen bruk, er det ikke grunnlag for ? id?mme ubetinget fengsel?, skrev H?yesterett i en domsavsigelse i april i fjor.
– Jeg var til stede i H?yesterett da sakene ble behandlet. Det var bevegende og en stor glede at b?de p?talemakten ved Riksadvokaten og forsvarerne til de tiltalte prosederte p? ?straffeutm?lingsfrafall? – i praksis en avkriminalisering for denne gruppen av rusavhengige.?
Forpliktet til ? formidle
Som Christie legger Pedersen vekt p? ? finne sin s?regne m?te ? uttrykke seg p? – sin egen ?kanskje burde vi ikke ha noen kriminologi?.
– Det er sentralt ? finne sin forskerstemme – en m?te ? formulere seg p? som er knyttet til en forpliktelse til en annen type sannhet, sier Pedersen og griper seg nesten i det.?
– Det er ? si det litt h?ystemt, s? klart. Men det er sant.?Forskerstemmen m? b?re ogs? blant folk som ikke leser vitenskapelige tidsskrifter.
– Forskere m? fortelle verden om sine funn. Og helst p? en m?te som har forskerens egenartede stempel p? seg.?
Det er sentralt ? v?re uhildet.?
– En forsker skal ikke kunne mistas for ? v?re medlem av et politisk parti, eller en interessegruppe.?
Pedersen tror noe av grunnen til at han har hatt gjennomslag, er at han har markert seg ogs? p? andre felter enn rus. Han har en rekke publiseringer bak seg om ungdom, helse, seksualitet og kriminalitet.?
– Det er viktig ? ikke kunne bli oppfattet som aktivist. Da havner man fort helt p? sidelinjen.
Forskere f?r mye tillit og mye penger for ? unders?ke ting p? vegne av samfunnet. Da m? vi rett og slett melde tilbake til innbyggerne hva vi har funnet ut.
Og forskeren m? vite n?yaktig hva hen snakker om.?
– Forskerne m? ligge tett p? skikkelige data og funn de virkelig kan godt. Vi m? fortelle historier som er troverdige og om mulig knyttet til saker vi har publisert, helst i gode fagfellevurderte tidsskrifter. ?
Synsing og spekulasjon har han lite til overs for.
– Det var en tid da vi holdt oss med rikssynsere i landet – akademikere som uttalte seg om n?r sagt hva som helst. De kunne for eksempel si, uten belegg, at nordmenn vil f? d?rligere helse hvis vi melder oss inn i EU. Den tiden er det ingen grunn til ? lengte tilbake til.?
Hvis han skal gi ett r?d til yngre forskere, er det at de ogs? har en forpliktelse til ? delta i samfunnsdebatten, som han vet mange vegrer seg for.
– Forskere f?r mye tillit og mye penger for ? unders?ke ting p? vegne av samfunnet. Da m? vi rett og slett melde tilbake til innbyggerne hva vi har funnet ut.?
Hvis noen ?har funnet opp en dings? som gj?r at andre kan tjene penger, vil innovasjonen raskt bli patentert og kommersialisert.?
For samfunnsinnovasjon stiller det seg annerledes.
– For at det skal bli samfunnsinnovasjon av funn og perspektiver, m? de p? en eller annen m?te virke i samfunnet. De m? spille en rolle i den offentlige debatten og blant dem som tar politiske beslutninger.?
Bare slikt kan det bli nyttig konflikt – og konfliktr?d – av.
?