Jod er livsviktig. Selv mild og moderat mangel kan hindre hjernen og nervesystemet til et foster eller et lite barn i ? utvikle seg normalt. Jod er livsviktig resten av livet ogs?.
Hormoner som styrer vekst, utvikling og stoffskiftet i kroppen, blir produsert i skjoldbruskkjertelen – takket v?re jod. Uten jod g?r hele energireguleringen i kroppen v?r til grunne.
Smalt vindu
– Vi snakker om et ganske smalt vindu. Det m? ikke bli for lite, men heller ikke for mye. Begge deler forstyrrer skjoldbruskkjertelen og kan gj?re oss syke, p?peker stipendiat Espen Heen p? Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Universitetet i Oslo.
– I dag er metodene som m?ler jod i befolkninger over hele verden, ikke presise nok.
Presisjon er viktig. Det skal ?rsm? mengder til. En voksen person trenger om lag 150 mikrogram jod per dag, barn noe mindre, gravide og ammende noe mer. Et mikrogram er en tusendel av et milligram.
Jod til salt
Mange steder inneholder drikkevann og jordsmonn lite jod, og dermed blir det lite jod i maten. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner jodmangel som den viktigste globale ?rsaken til redusert IQ – som det er mulig ? forebygge.
Heldigvis skal det relativt liten innsats til for ? oppn? stor gevinst: ? tilsette jod i salt.
– Dette er kanskje den rimeligste ern?ringsintervensjonen som finnes p? samfunnsniv? og den mest effektive m?ten ? sikre hele befolkningen et visst minimum av det livsviktige n?ringsstoffet, p?peker Heen.
WHO anbefaler ? tilsette jod b?de i husholdningssalt og salt som brukes i n?ringsmiddelindustrien (universal salt idozation).
Nesten hele verden
I dag er ni av ti mennesker i verden under et jodiseringsprogram. Tiltakene har virket. Jodmangelen er kraftig redusert de siste ti?rene, og den mest alvorlige tilstanden – kretinisme, som gir hemmet mental utvikling og vekst hos barn – er s? godt som utryddet.
I Norge tilsetter vi ogs? jod direkte i salt, men i mye mindre grad enn mange andre steder. Isteden satser vi indirekte – ved ? tilsette n?ringsstoffet i kraftf?r. Dermed er melkeprodukter en viktig kilde til jod, egg ogs? – i tillegg til hvit saltvannsfisk, som fra naturens side har det h?yeste innholdet av jod.
For mye jod
Men for mye jod er heller ikke bra. Hos befolkninger med h?yt inntak over tid er det flere tilfeller enn andre steder av bestemte sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Kanskje har en overkompensert med ? tilsette for mye jod i saltet eller, mer vanlig, at innholdet av jod i grunnvannet er h?yt.
– Jeg har forsket p? jod i Somalia. Landet er gammel havbunn. Drikkevannet hentes opp fra dype borehull og berikes naturlig med jod. Enkelte steder f?r folk i seg sju ganger mer enn anbefalt bare ved ? drikke fire glass vann i l?pet av dagen.
M?ler jod i urin
For ? sikre optimalt inntak anbefaler WHO alle land ? unders?ke innbyggernes jodstatus minst hvert femte ?r. Fordi mer enn 90 prosent av jodinntaket fra kosten skilles ut via urinen i l?pet av 24-48 timer, brukes en urinpr?ve.?
Verdens helseorganisasjon har utviklet en standardmetode. Metoden g?r ut p? ? m?le jodkonsentrasjonen i urin, tatt p? et tilfeldig tidspunkt p? d?gnet og hos et tilfeldig utvalg av minst fem hundre individer som representerer en befolkning.
Finner et gjennomsnitt
Konsentrasjonen av jod i urin varierer fra time til time, avhengig av v?skeinntak, tiden fra siste m?ltid og hva en spiste.
Metoden egner seg derfor p? st?rre grupper eller hele befolkninger, men er d?rlig egnet som m?l p? jodinntaket for enkeltindivider. Spiste jeg skrei dagen f?r, vil m?lingen vise sv?rt h?y konsentrasjon av jod i urinen. Men urinpr?ven sier egentlig lite om kostholdet mitt, for jeg spiser kanskje skrei bare to ganger i ?ret.
I st?rre grupper vil slike skjevheter imidlertid jevne seg ut.
WHOs standardmetode er ? vurdere en gruppes jodstatus basert p? medianverdi av jodkonsentrasjon i urin. Medianen finner vi som kjent ved f?rst ? sortere alle observasjonene i stigende rekkef?lge for s? ? finne det midterste tallet.
Flere svakheter
– Dessverre har metoden til Verdens helseorganisasjon noen svakheter. Det ble tydelig for meg da jeg brukte den i ?st-Afrika. Vi m? huske p? at den i sin tid ble utviklet med forskningsdata fra vestlige, unge, friske og hvite menn, sier Heen.
Disse mennene representerer neppe alle slags grupper av mennesker i verden. ?
– S? vidt jeg vet er un?yaktigheten og skjevheten i metoden aldri blitt grundig vurdert eller kvantifisert i detalj p? tvers av helt ulike befolkningsgrupper.
Det er nettopp det han og kollegene hans n? er i gang med.?
S?rbare grupper
Forskeren viser til at WHO-metoden ble innf?rt i en tid da jodstruma var utbredt i deler av verden.
– ? fjerne dette som et helseproblem i en befolkning krevde ikke stor presisjon i unders?kelsene. Behovet har endret seg.
– N? gjelder det ? finjustere jodinntaket hos de mest s?rbare gruppene – s?rlig hos mor, foster og sm?barn.
– De har sm? buffere og blir dermed hardere rammet av for lite eller for mye jod enn andre.
Alle drikker ikke like mye
Urinvolumet i seg selv er trolig den st?rste kilden til un?yaktighet i WHO-metoden. Et viktig premiss har v?rt at t?rsten alene styrer hvor mye vi drikker og at urinutskillelsen per d?gn er tiln?rmet lik for befolkningen under ett.
– N? vet vi at det ikke er riktig. Trolig er det sterke kulturelle f?ringer p? v?skeinntaket ulike steder. Et kosthold med mye protein og salt trenger mer vann for ? skille salt og avfallstoffer ut igjen, p?peker forskeren.
Er det sv?rt varmt og tilgangen p? drikke d?rlig, g?r flere dehydrerte i deler av d?gnet. Da blir urinen konsentrert – og har dermed st?rre prosentvis innhold av jod n?r vi m?ler.
– Det er alts? en rekke variabler som vi tror p?virker mengden jod i urinen, men som det ikke er tatt h?yde for i WHO-metoden: temperatur, klima og type kosthold. Alt dette varierer fra sted til sted. Trolig vil vi ogs? se endringer etter hvert som klimaet blir stadig varmere.
Halvert p? én generasjon
Forskeren understreker hvor viktig det er ikke ? skj?re alle grupper i en befolkning over én kam. Likevel har utgangspunktet lenge v?rt at et lands befolkning spiser og drikker omtrent det samme.
– Selv om det vi spiser fra dag til dag er forskjellig, s? jevner det seg ganske godt ut i l?pet av et ?r. Slik har en tenkt. Det tror jeg stemte mye bedre f?r. I dag er spisevaner og kosthold mer variert. Ulike innvandrergrupper har ulike mattradisjoner. Flere er vegetarianere og veganere eller f?lger bestemte dietter over lang tid.
Forskeren viser til at median jodkonsentrasjon i urin er best egnet der det er liten spredning i jodinntaket innen befolkningen.
– I Norge er spredningen blitt stor. Inntaket av de viktigste kildene til jod – fisk og melk – varierer mye mer enn f?r fra person til person, p?peker han, og dessuten har inntaket blitt omtrent halvert i l?pet av én generasjon.?
Legen understreker at det derfor ikke bare er gjennomsnittsinntaket som er interessant for ? vurdere hva en befolkning f?r i seg av jod.
– Vi b?r ogs? se p? fordelingen av inntak.
Lager gullstandard
Espen Heen og kollegene er n? i gang med ? lage en gullstandard for ? m?le inntak av jod over tid i en befolkning, og s? kunne se p? fordelingen av inntak fra lavest til h?yest.
Metoden er velkjent fra forskning p? inntak av salt gjennom ? m?le b?de volum og konsentrasjon av d?gnurin minst to ganger hos hver forskningsdeltaker med noen dagers, eller ukers, mellomrom.
– Da kan vi bruke statistiske metoder for ? fjerne den tilfeldige dag til dag-variasjonen og komme ut med fordelinger som representerer et mer korrekt langtidsinntak av jod – noe WHOs metode ikke er i stand til, forteller Heen.
Med en slik fordeling kan de ansl? hvor mange prosent av befolkningen som har stor risiko for jodmangel, og dessuten si noe om hvor mye jodinntaket b?r ?kes for ? optimalisere fordelingen i det ideelle vinduet mellom for lite og for mye.
Gjenbruk av data
Forskerne er i gang med ? lage gullstandarden for ulike befolkningsgrupper. Det er krevende. Men de mener de har funnet en l?sning: De gjenbruker data fra andre unders?kelser.
– N? leter vi etter tidligere studier som, av en eller annen grunn, har samlet b?de tilfeldige urinpr?ver og 24-timers urin i flere omganger fra samme person – og som har tatt vare p? urinpr?vene i en biobank. Da kan vi analysere dem for jod.
Forskerne bruker ogs? dataene som er samlet inn og analyserer p? den tradisjonelle m?ten.
– S? kan vi sammenlikne de to metodene – WHO-metoden og v?r gullstandard, forteller han.
Hvor godt den treffer
– N?r vi gj?r dette i mange ulike og helt forskjellige befolkninger rundt omkring i verden, kan vi f? et m?l p? hvor godt WHO-metoden fungerer under ulike forhold. Vi m?ler rett og slett metodens treffsikkerhet.
Det beste, mener han, hadde v?rt om WHO-metoden viser seg ? v?re presis nok til fortsatt ? kunne brukes.
– Men det ville overraske oss. Vi har allerede gjort simuleringer som tyder p? at metoden b?r revideres.
Forskerne ser at flere befolkningsgrupper i verden som WHO-metoden klassifiserer til ? ha rett jodinntak, i virkeligheten ikke f?r det n?r vi bruker gullstandarden v?r.
– Men enda mer utbredt, mener vi, er det ? tilsette jod i salt uten at det er n?dvendig. Vi vet jo at folk kan bli syke av det. WHO-metoden klassifiserer en rekke befolkninger med jodmangel, men underestimerer trolig hvor mye jod de f?r i seg – blant annet fordi de har h?yt urinvolum i snitt.
– Hvem drikker mest vann? Jo, typisk unge, vestlige kvinner. Da f?r de et h?yere urinvolum enn andre grupper, og det er lett ? undervurdere hvor mye jod de f?r i seg. ?
– Vi vet n? at WHO-metoden er mye mer upresis enn vi har v?rt klar over.
– Vi vet bare ikke hvor upresis. Men det er vi alts? n? i gang med ? m?le og dokumentere. ?
Finne balansen
Espen Heen peker p? vanskelige vurderinger som myndigheter i mange land, inkludert Norge, m? gj?re: Skal vi tilsette jod i salt som alle spiser, og i tilfelle hvor mye?
Jod i salt gj?r trolig f?rre syke av jodmangel, men trolig flere syke av ? f? for mye. Vi reduserer alts? risikoen hos noen, men ?ker samtidig risikoen hos noen andre.
– Slik er det i Norge. Vi ser at s?rlig sm? barn p? to-tre ?r, som f?r i seg mye melk og melkeprodukter i forhold til vekten sin, ligger helt i ?verste normalomr?det mot det som kan v?re helseskadelig. Det gjelder ogs? en del av befolkningen over 60 ?r, med et mer tradisjonelt kosthold. ?
I Norge er jodinntaket urovekkende lavt hos kvinner i fertil alder, gravide, ammende og diebarn. Det som vil gagne disse gruppene, kan skade barnehagebarn og eldre.
– Hvordan l?ser vi det? Diskusjonen er i gang. B?r vi sette i gang mer m?lrettete intervensjoner enn bare ? tilsette jod i salt for alle?
Samler all usikkerhet
? utvikle bedre og sikrere metoder er viktig p? mange felt av folkehelseforskningen. Det er flere kilder til usikkerhet n?r en skal m?le noe p? befolkningsniv?.
– M?let med prosjektet v?rt er ? samle alle usikkerhetene ved WHO-metoden. Derfor g?r vi ogs? systematisk gjennom usikkerhetsm?lene fra mange ulike typer jod- og bakgrunnsstudier. Og sammenholdt med det vi forh?pentlig da kan gj?re selv, kombinerer vi alle disse usikkerhetene og presenterer en totalusikkerhet, forteller han.
Ut fra v?re forel?pige simuleringer, kan det se ut som om WHO-metodens m?leverdi har en usikkerhet p? omkring 50 prosent.
– Det betyr at om vi finner at en befolkning har en median jodkonsentrasjon i urin p? 100 mikrogram per liter urin, s? ligger den sanne verdien et sted mellom 50 og 150 mikrogram. Det blir som ? si at din hemoglobinverdi er p? 13 g/dl, men at den ogs? kan v?re 10 eller 15.
Vet for lite
Hvis vi er sikre p? hva folk f?r i seg av et n?ringsstoff, s? blir det lettere ? vise sammenheng mellom inntak av, for eksempel jod, og hvor grensene g?r for hva som gir oss bedre helse og hva som tvert imot gj?r oss syke.
– Kanskje gj?r vi ofte disse vurderingene litt for enkle. Det er uheldig p? flere m?ter. Vi kan komme til ? sette i gang med store nasjonale jodiseringsprogrammer uten at vi hjelper m?lgruppen, fordi den i realiteten allerede er innenfor, mens vi skyver flere av disse ut i for h?yt inntak med fare for helseskade.
Kan spare milliarder
Om Heen og kollegene kan presentere god forskning som gj?r at m?lemetodene p? befolkningsniv? blir mer presise, f?r det betydning for 90 prosent av jordas befolkning n?r det gjelder det livsviktige n?ringsstoffet jod. Det er ogs? en ?konomisk side av saken.
– N?r om lag 80 prosent av landene i verden har jodiseringsprogrammer, s? snakker vi fort om flere milliarder kroner ?rlig for ? holde programmene i gang. S?rlig i land med sm? ressurser til helse, er det viktig at pengene brukes p? det som gir effekt, ikke bare det vi tror gir effekt, understreker Heen.
Han legger til at metoden de utvikler ogs? kan brukes p? andre n?ringsstoffer og substanser som m?les i urin.
En samfunnsinnovasjon
Forskernes m?l er klart: ? utvikle en kartleggingsmetode for jod som FN-systemet, internasjonale organisasjoner og helsedepartementer kan bruke.
– Metoden skal redusere risikoen for ? sette i gang eller la v?re ? sette i gang jodiseringsprogrammer p? feilaktig grunnlag.
– Dermed kan vi bidra til ? forebygge og redusere alvorlige sykdommer i skjoldbruskkjertelen.
– Har dere troen p? at dere finner fram til en bedre metode enn i dag?
– Absolutt.