Science fiction er nettopp dét: fiksjon, fantasi. Noe har skjedd som bryter med virkeligheten, kanskje blir Jorda invadert fra en fremmed planet, eller tatt kontroll over av et intelligent nettverk av sopp. Forklaringene er gjerne pseudovitenskapelige. Dikt og forbannet l?gn, med andre ord.
Kan slike fantasier ha noen nytte i v?re h?yst reelle liv, i en verden full av h?ndfaste problemer som krever l?sning? I aller h?yeste grad, mener Bodhisattva Chattopadhyay.
– Ta n?r sagt en hvilken som helst ting du omgir deg med. Teknologi, vitenskap, kunst, arkitektur – alt ble en gang f?dt som en fantasi, en visjon i noens hjerne, minner han om.
Chattopadhyay er f?rsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k. Han har forsket p? framtidsfortellinger i en ?rrekke, han leder en forskergruppe p? UiO og har et nettverk som strekker seg over hele verden. I de siste ?rene har han 澳门葡京手机版app下载et med FN om ? lage framtidsscenarioer.
Gammelt nytt
– Det sies om oss som elsker science fiction, at vi er de eneste som aldri blir overrasket over noe. Vi har jo sett alt f?r: milj?kollaps, pandemier, plutselige invasjoner, overv?kingssamfunn. Alle tenkelige og utenkelige scenarioer er testet ut i uendelig mange fortellinger i b?ker, filmer, kunst og dataspill.
Lek med ideer
Science fiction er sinnets sandkasse, sier Chattopadhyay, et sted ? leke med ideer.
– La oss putte et ukjent virus eller en ekstrem t?rke inn i et samfunn og se hva som skjer. Vi observerer. M?ten forfatterne gj?r dette p?, har paralleller til vitenskapelige metoder, mener han.
?Vi vil vise at det er mulig ? gripe inn for ? lage den framtiden vi ?nsker oss.?
Det er mye ? l?re av science fiction, derfor er det viktig ? studere den, understreker forskeren.
– Men for min del dreier det seg likevel f?rst og fremst om lidenskap. Jeg forsker p? science fiction fordi det er s? utrolig moro, vedg?r han og smiler.
Nyttig for samfunnet
Moro, ja. Men flere har f?tt ?ynene opp for at det ogs? er nyttig. Samfunnsnyttig. N?r Det europeiske forskningsr?det (ERC) velger ut prosjekter det vil satse p?, blir det lagt merke til. Antallet er lite, prestisjen stor.
For tre ?r siden fikk Bodhisattva Chattopadhyay?ERC-midler til forskningsprosjektet han leder: CoFUTURES: Veier til mulige n?tider. Forestillinger om framtida, mener forskeren, kan p?virke m?ten vi lever p? og handler her og n?.?
I ?r ble han tildelt det som kalles Proof of Concept. N? f?r han muligheten til ? tilrettelegge for at samfunnet kan ta i bruk de nye innsiktene og metodene forskningsprosjektet utvikler. Det er f?rste gang UiO f?r en slik tildeling fra Det europeiske forskningsr?det og f?rste gang et humanioraprosjekt f?r denne tildelingen i Norge.
Utvikler verkt?y
Chattopadhyay mener vi m? forberede oss p? det uventete – det som forskere og andre eksperter ikke greier ? forutse med sine modeller, statistikker eller framskrivninger.
N? er han og kollegene i gang med ? utvikle verkt?y og metoder som gir folk innsikt i hvordan en best mulig kan h?ndtere framtiden – ogs? det som kommer helt uventet og dramatisk.
– For eksempel utvikler vi framtidsspill for ? kunne spille med forskjellige scenarioer og med forskjellige tidshorisonter, eller for ? stille sp?rsm?l ved eksisterende scenarioer. Hvilke skjulte antakelser eller muligheter har de?
Gjennom slike verkt?y og metoder ?nsker forskerne ? sette oss alle i stand til ? forestille oss forskjellige framtider.
?– Vi vil vise at det er mulig ? gripe inn for ? lage den framtiden vi ?nsker oss, framholder Chattopadhyay.
N?r framtid
Science fiction forbinder vi ofte med reiser i universet til andre galakser, utopier og dystopiske fortellinger, ogs? fra fortiden.
Men Chattopadhyay er mer opptatt av det han kaller future fiction, eller framtidsfortellinger.
– Vi er interessert i scenarioer som handler om menneskets liv p? planeten Jorda de n?rmeste femti til hundre, to hundre ?rene. N?r framtid, alts?. For dystopiene kommer fort. Ta India: Om bare tjue ?r er grunnvannet i de fleste storbyene i landet t?mt. Hva gj?r vi da?
I l?pet av de siste ?rene har han og kollegene samlet inn store mengder data fra framtidsfortellinger. De leser b?ker og ser film. De er flittige brukere av universitetets eget laboratorium for spill, det f?rste i sitt slag: Holodeck, Games and Interactive Media Research Lab. Og p? Realfagsbiblioteket p? Blindern har de tilgang til landets st?rste ?pne samling av science fiction-litteratur og medier.
– I framtidsfortellingene finner vi mange ideer til hvordan folk h?ndterer klimaendringene, og som vi kan l?re av. Vi fors?ker ? hjelpe myndigheter med ? planlegge for det uforutsette.
– Fiksjon kan brukes til ? modellere hendelser og samfunnsatferd, if?lge forskeren, for eksempel alternative ?konomiske systemer, ulike sosiale og politiske systemer og grunnleggende menneskelige behov, frykt og forventninger.
Fra hele verden
澳门葡京手机版app下载sgruppen ser p? fortellinger som er skrevet utenfor den anglo-amerikanske verden.
– N?r jeg presenterer science fiction uttrykt p? bengali, er det ukjent for mange, selv om dette er spr?ket til nesten en kvart milliarder mennesker i India og Bangladesh, land som har en stor produksjon av framtidsfortellinger i b?ker, filmer, spill og kunst. Uvitenheten omfatter mange steder. For eksempel f?r jeg ofte sp?rsm?let: Finnes det virkelig science fiction i Norge? Selvsagt gj?r det det.
If?lge Chattopadhyay er mye likt p? tvers av land og kontinenter.
– Klimaendringene har seilt opp til ? bli det viktigste temaet, selv om science fiction alltid har v?rt opptatt av hvordan menneskene ?delegger jorda. Demografiske endringer og migrasjon er ogs? store temaer i science fiction, og selvf?lgelig teknologi.
Han og resten av forskergruppa hans studerer fortellinger fra Latin-Amerika, Midt?sten, Afrika, India, Kina og Norge. ?Framtid fra marginene? kaller de det.
Mer lek andre steder
– Tenker dere at dere kan finne mer interessante ting utenfor den anglo-amerikanske science fiction-verden?
– Vi finner mer interessante ting der! I mange av samfunnene som disse framtidsfortellerne tilh?rer, har katastrofen allerede skjedd. Deler av Afrika erfarer akkurat n? noen av de verste effektene av klimaendringene. I India er det flom i en del av landet og t?rke i en annen, til enhver tid. Framtidsfortellingen fanger opp dette: Hvordan klare seg i en verden som er fundamentalt ?delagt?
Chattopadhyay peker p? en interessant forskjell mellom det globale nord og det globale s?r. ?Anglo-amerikansk science fiction er preget av pessimisme og dommedag, f?lelsen av at alt bare blir verre.
– I andre deler av verden har en ikke tid til den slags, dessuten er det kjedelig. Synet p? framtiden er lysere og framtidsfortellingen mer leken og mye morsommere, forteller han, og mener det skyldes at historiene kommer ut av et annet etos, andre livsholdninger og idealer.
For ? forst? mer av hvordan mennesker h?ndterer problemene, har Chattopadhyay og kollegene intervjuet tre hundre forskere, forfattere, samfunnsplanleggere og kunstnere i femten land.
Inspirerer til handling
Chattopadhyay tror det ligger l?sninger i fremtidsfortellingene.
– Klimafiksjoner som taler mest direkte til det enkelte lokalsamfunnet, kan i st?rre grad enn annen fiksjon aktivere til handling og dermed gi positiv endring. Mange historier fra steder med f? ressurser er dessuten sv?rt oppfinnsomme. N?r avlingene svikter p? grunn av klimaendringene, og du bare har fem rupi i lomma, hva gj?r du da? Knapphet kan ?pne opp for fantasier, forestillinger – og nye l?sninger, mener han.
Chattopadhyay og kollegene har undervist i mange land og blant mange slags mennesker, blant andre entrepren?rer fra Silicon Valley, romforskere, kunstnere og forfattere.
– Vi underviser i workshops for ? l?re folk hvordan de kan forestille seg mulige framtider med utgangspunkt i egen geografiske plassering, disiplin og interesseomr?de.
Jobber med FN
M?let med forskningsprosjektet er ikke egentlig ? forutsi framtiden. Det er heller ? hjelpe samfunn med ? v?re forberedt p? det ukjente, det uvisse og uventete, det som ikke enkelt lar seg planlegge.
– I klimafiksjonen finner vi mange ideer og beskrivelser av hvordan folk h?ndterer klimaendringen og unnslipper undergangen. Innsiktene formidler vi videre. Vi fors?ker ? hjelpe myndighetene med ? planlegge for det uforutsette.
I juni i fjor arrangerte Chattopadhyay og CoFUTURES-gruppen en stor og ?pen offentlig workshop med kolleger fra FN og Parsons School of Design i New York. Deltakerne eksperimenterte med ideer og bygde nye framtider. Sammen med disse kollegene jobber han n? med et nytt prosjekt, der de blant annet forestiller seg ?V?r felles agenda?, FNs nye rammeverk for de neste 25 ?rene.?
S?ker maksimal innflytelse
– Vi vil ikke bare skrive akademiske b?ker og forskningsartikler. Vi vil n? ut. Derfor g?r vi inn for maksimal nytteverdi og virkninger p? den virkelige verden, poengterer han.
Forskerne i prosjektet har ikke bare gjennomf?rt et stort antall intervjuer over hele verden, de skriver ogs? b?ker – ikke bare akademiske b?ker, men ogs? fiksjon. De lager pod og dataspill. For to ?r siden produserte Chattopadhyay filmen Kalpavigyan: A Speculative Journey. Den er vist p? fjorten filmfestivaler over hele verden og har vunnet flere priser for beste dokumentarfilm.
Scenario-bygging
– Beslutninger knyttet til ?konomi, politikk og klima som vi tar i dag, p?virker oss i generasjoner framover, poengterer han.
Vanligvis utforsker scenarioer forholdet mellom n?tiden og den framtiden vi sannsynligvis vil f?. I arbeidet sitt med scenarioer er forskerne imidlertid opptatt av noe litt annet. De sp?r: Hvordan kan vi ?pne opp n?tiden for st?rre muligheter slik at fremtiden v?r ogs? kan v?re mer ?pen?
– ? forestille seg ?framtiden? handler ikke om framtiden i det hele tatt, men er en m?te ? ?pne opp n?tiden p?. Jo mer vi ?pner opp n?tiden og anerkjenner kompleksiteten i historiene v?re og i de lokale forholdene vi lever under, jo flere ‘framtider’ vil vi sannsynligvis f?, poengterer Chattopadhyay. ?
Beyond Barcode
P? Interkulturelt museum i Oslo finnes muligheten til nettopp ? ?pne opp framtiden. – Der f?r publikum se noen av metodene CoFUTURES-prosjektet bruker for ? bygge scenarioer – anvendt lokalt, forteller Bodhisattva Chattopadhyay.
Sammen med Oslo Museum har forskerne lagd utstillingen ?Beyond Barcode?, der vi m?ter mange framtidsscenarioer som folk i bydelen Gamle Oslo har lagd, som: Hva om havniv?et stiger 70 meter? Hva om T?yen blir landets ?konomiske sentrum? Hva om den kulturelle smeltedigelen p? Gr?nland endrer spr?ket s? mye, at vi ender opp med mange nye bokstaver?
– Publikum f?r bli med inn i framtiden og bygge videre p? disse scenarioene, forteller han.
For kanskje er det ikke bare etablerte forestillinger om klimakrise, h?yteknologi og ?kte sosiale forskjeller som gjelder i framtiden. Kanskje finnes det alternativer??