Gjennom middelalderen og helt frem til begynnelsen av nittenhundretallet var det vanlig ? bruke en rekke planter for ? helbrede dyr og mennesker. Kunnskapen forsvant da skolemedisinen tok over. Selv om medisinplantene ble brukt gjennom flerfoldige ?rhundrer, er mange av dem aldri blitt unders?kt med moderne, vitenskapelige metoder.
N? har en gjeng forskere g?tt sammen for ? finne ut av dette. De har testet ut et skj?nnsomt utvalg planter for ? se om de hadde den medisinske effekten p? de plagene som de var ment ? kurere.
Det ble full klaff. Noen av plantene har noen helt spesielle, medisinske egenskaper.
Resultatene er s? lovende at forskerteamet har f?tt st?tte fra Veksthuset for verdiskaping p? UiO. M?let til Veksthuset er ? hjelpe forskere med ? komme videre med umodne ideer og gi dem de r?dene de trenger for ? sikre rettighetene til patent. Det kommer godt med den dagen de skal ta kon takt med universitetets innovasjonsselskap Inven2 for ? finne ut om resultatene kan kommersialiseres.
Hvis dette lar seg gj?re, kan eldre norsk folkemedisin berede grunnen for nye medisinske industrieventyr i fremtiden.
I dette intervjuet kan du alts? lese om svartebokeksperter som har funnet frem gamle trylleformularer fra svarteb?ker, botanikere som unders?ker hvordan de katolske klostrene – som det fantes en del av f?r reformasjonen – dyrket urter, farmas?yter som med sinnrike metoder trekker ut kjemiske stoffer fra urtene og medisinere som tester ut hvordan immunsystemet v?rt, kreftceller og bakterier reagerer p? disse stoffene. 澳门葡京手机版app下载sprosjektet kalles ?REA: Life? og er finansiert av UiO:Livsvitenskap.
Svarteb?ker
Professor Ane Ohrvik er kulturhistoriker og universitetets fremste ekspert p? folkelige forestillinger, trolldom og svarteb?ker.
– Svarteb?kene er en av de rikeste kildene vi har om datidens medisinske kunnskap. Mye av innholdet i svarteb?kene kan oppfattes som heksekunst, men det som st?r om urter, er bygd p? erfaringer. Jeg tror neppe noen hever ?yenbrynene over urtebruken, men derimot over hvilke ritualer som m?tte gjennomf?res for ? ta medisinene. Urtene m?tte plukkes til helt bestemte tider og behandles p? spesielle m?ter.
Kall det gjerne kjerringr?d.
– Svarteb?kene er fra en tid f?r det fantes leger. Og da det etter hvert kom leger, hadde befolkningen ikke spesielt mye tillit til dem. Den medisinske praksisen ble utf?rt av kloke kvinner og menn som hadde et godt rykte for ? kunne helbrede. Det morsomme er at vi kan dokumentere at noen av disse plantene har god effekt, sier Ane Ohrvik.
Landets eldste, bevarte svartebok er fra overgangen mellom 1400- og 1500-tallet. Brorparten av svarteb?kene er fra 1700- og 1800-tallet.
Ikke alle r?dene i svarteb?kene frister oss moderne mennesker. Ett av dem er ? sm?re svineekskrementer p? s?r. Noen ganger ble ekskrementer ogs? brukt som innvortes medisin (som alts? betyr at medisinen m? inntas med munnen og svelges). Huttetu! Men la oss for all del holde oss til planter. Det er det denne saken handler om.
Vendelrot mot blodsot
?n av de mange plantene som blir nevnt i svarteb?kene, er vendelrot. Vendelrot ble brukt mot blodsot, som i dag kan sees p? som en samlebetegnelse for en rekke ?sykelige tilstander?. Hvis vendelroten ble plukket p? en helt bestemt dag, var den ekstra virksom.
Det var dessuten viktig ? lese opp en helt spesiell ?formel? mens man inntok vendelrot:
?Jesus og St. Peter gikk St. Hansaften i en dyp dal for ? plukke vendelrot. Da sa trollet som i berget stod: Denne rot er til ingenting godt. Da sa Jesus: Jo den er god til ? fordrive ulvetann og bj?nnram. Den er god for finnskudd, for morsot og blodsot, for bergtroll og trollkvinner, for ni slags ondt som flyver mellom himmel og jord, under m?ne og sol, i fader, s?nn og tre ganger fader v?r?.
– I formelen er det Jesus som taler. Da er det Jesus som st?tter bruken av vendelrot.
Norsk folketradisjon
Ane Ohrvik har ikke lett etter medisinske anvendelser bare i svarteb?kene. Sammen med f?rsteamanuensis Line Esborg og stipendiat Karoline Heien har hun ogs? samlet inn informasjon om den folkemedisinske praksisen fra andre kilder.
I 1911 stod de to legene Fredrik Georg Gade og Andreas Fredrik Gr?n bak en omfattende sp?rreunders?kelse om norsk folkemedisin. Svarene havnet i den norske folkeminnesamlingen p? Blindern. Etter mer enn hundre ?r har forskere tatt et dypdykk i samlingen.
I unders?kelsen til Gade og Gr?n sl?s det fast at gul mose skulle plukkes fra det tredje stokkverket p? den nordre delen av huset. Mosen skulle kokes i melk. Drikken var medisin mot gulsott. Denne behandlingen var fortsatt i bruk p? 1800-tallet.
I Spydeberg i ?stfold fikk kyr en deig med tysbast, slyngs?tvier og marih?nd mot jurbetennelse.
Tysbast ble ogs? brukt som medisin for mennesker. Giftinformasjonen skriver p? sine nettsider at tysbast er giftig. De som spiser tysbast, kan f? problemer med svelget. Slimhinnene blir sv?rt irritert. Tysbast ble blant annet brukt mot rakitt, ogs? kalt engelsk syke, som var en generell betegnelse for underern?ring eller svakelighet.
I kildene st?r det ikke bare hvilke urter som er brukt. Her nevnes det ogs? om de skal blandes med mj?d, melk, vin eller vann.
Un?yaktige m?l
Det er ikke akkurat lett ? gjenskape de gamle oppskriftene. Det st?r ingenting om de n?yaktige m?lene for hver enkelt bestanddel.
En av de andre utfordringene er at kildene vanligvis ikke nevner hvilke sykdommer plantene skulle hjelpe mot. Den gangen hadde man ikke navn p? alle vondtene. Bare noen sykdommer, som tannverk, ble spesifikt nevnt.
– Alt innvortes m?tte fortolkes. Beskrivelsene var ikke spesifikke, s? noen ganger har vi m?ttet tenke oss frem til hvilke sykdommer det kunne v?re. Men det spennende er at vi har hentet ut informasjon fra de historiske kildene og brukt moderne metoder i laboratoriene for ? dokumentere hvorvidt disse plantene hadde den biologiske effekten de var tenkt ? ha eller ei, forteller Ane Ohrvik.
Botanisk hage
For ? finne plantene trengte forskerne kyndig hjelp av botanikere. Lederen for Botanisk hage, f?rsteamanuensis Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum p? T?yen i Oslo, ble bindeleddet mellom kulturhistorikerne, farmas?ytene og medisinerne.
– Det g?r fortsatt an ? finne nye medisiner ved hjelp av gammel kunnskap. Medisinene kan faktisk finnes rett utenfor stued?ren v?r, poengterer Anneleen Kool og legger til:
– Vi er spesielt opptatt av dette forskningsprosjektet for ? ?ke folks interesse for planter, for at folk skal bli mindre planteblinde, for at de skal se den store variasjonen som finnes og forst? hvor viktig plantene har v?rt for ikke altfor lenge siden. Det er g?y at vi kan bruke Botanisk hage til dette prosjektet.
Anneleen Kool er spesielt interessert i ? spore opp gamle populasjoner av medisinplanter.
– Slike planter vokser gjerne i gamle hager og ved datidens klostre og sykehus.
Klostrene er spesielt viktige. Det ene er Selja kloster p? ?ya Selja rett s?r for Stadtlandet.
F?r reformasjonen fantes det 31 klostre i landet. Ikke alle finnes i dag. Selv ikke ruinene. Uheldigvis er noen planert til parkeringsplasser.
Sjekker klosterhager
Den ene stipendiaten hennes, Rebecca Blakeney, er det som kalles arkeobotaniker. Hun jobber i overgangen mellom arkeologi og botanikk og graver etter spor av gamle medisinplanter i latrineomr?det ved det gamle klosteret p? Hoved?ya i Oslo. Hun har ogs? gjennomf?rt utgravninger ved Reins kloster p? Rissa nordvest for Trondheim.
Takket v?re radaranalyser er det allerede blitt funnet en korsstruktur under bakken.
– Blakeney mistenkte derfor at det m?tte ha v?rt en klosterhage der. S? begynte hun ? grave.
Da fant hun klosterhagen fra middelalderen.
For ? sjekke hva som ble dyrket, har botaniker-gjengen analysert fr? og pollen fra jordsmonnet. Her brukte de b?de morfologi og DNA-analyser. Denne metoden er enklere enn man skulle tro. N?r forskerne tar DNA-analyser av jordpr?ver fra utgravningene, kan de sammenligne resultatene med DNA-banken, en sv?r database med DNA-informasjon fra kjente planter.
– Frem til n? har hun funnet fr? fra tretti planter og pollen fra femti planter.
Til sammen har botanikerne kartlagt mer enn 300 planter i klosterhagene.
– Ikke alle disse plantene er medisinplanter.
Import i middelalderen
Rebecca Blakeney leter ogs? rundt klosterruinene for ? se om det finnes planter som botanikerne ikke hadde forventet seg.
Ikke alle plantene fantes naturlig. Munkene jaktet stadig p? planter med helbredende effekt. Det var derfor sv?rt vanlig at klostrene importerte dem.
– Mange av plantene brukte munkene mot infeksjoner, s?r og mageproblemer. Sjansene er derfor store for at vi kan finne uoppdagete, medisinske muligheter, poengterer Anneleen Kool.
Botanikerne samler ikke bare inn de gamle medisinplantene. De tar ogs? vare p? dem og dyrker dem i ?korshagen?, som er en del av Urtehagen i Botanisk hage. De s?rger dessuten for at farmas?ytene har nok materiale til ? trekke ut ekstrakter.
Fyller vitenskapelig tomrom
Og da er vi omsider kommet til farmas?ytene. Den ene av dem er f?rsteamanuensis Kari Tvete Inngjerdingen p? Farmas?ytisk institutt. Hun har allerede i mange ?r forsket p? medisinplanter i Mali.
– Vi valgte ? se p? de urtene som skal kunne behandle mage, tarm og infeksjoner, forteller Tvete Inngjerdingen.
De to stipendiatene Hussain Shakell Butt og Emilie Steinbakk Ulriksen gikk igjennom de historiske kildene og lagde en oversikt over hvilke plager de ulike plantene ble brukt mot, hvilke deler av plantene som ble brukt, hvordan plantene ble preparert og om det var noe spesielt man skulle huske p? ved innh?stingen, slik som om plantene skulle plukkes f?r eller etter St. Hans eller p? s?r siden eller nordsiden av en elv.
Til sammen fant de 74 interessante planter.
– Mange av disse plantene var kjent fra f?r.
For 21 av dem fantes det lite data.
– Disse 21 plantene er glemte norske medisinplanter som har v?rt viktige i norsk tradisjon, men som det ikke er blitt forsket p? med moderne, vitenskapelige metoder, forteller Kari Tvete Inngjerdingen.
Ekstrakt?rmesterne
Farmas?ytene lagde ulike ekstrakter fra disse plantene.
– Utfordringen v?r var ? finne de rette metodene til ? isolere de organiske forbindelsene som vi ?nsket ? se p?.
De tok ut ekstrakter fra de delene av plantene som ble benyttet i folkemedisinen. For eksempel brukte de barken fra tysbast og roten fra kvann.
De ulike ekstraktene inneholder sv?rt mange ulike organiske forbindelser. En gruppe kalles for polysakkarider. Dette er spesialet til Kari Tvete Inngjerdingen.
Polysakkarider best?r av lange kjeder med monosakkarider. De mest kjente monosakkaridene er glukose og fruktose. Eksempler p? polysakkarider i planter er stivelse og cellulose.
For ? bestemme strukturene i de ulike polysakkaridene m? Inngjerdingen ty til kromatografi og spektroskopi. Kromatografi er en metode for ? separere kjemiske stoffer mellom to faser. (Og for dem som ikke husker kjemitimene p? videreg?ende: Det finnes tre faser: fast form, v?ske og gass).
Spektroskopi gj?r det mulig ? studere sammensetningen av atomer i molekyler.
For ? skille ut polysakkarider fra plantene koker Inngjerdingen dem i vann. S? tilsetter hun sytti prosent alkohol. Det er smart.
– Polysakkarider er lite l?selige i etanol og vil derfor bli felt ut. Det betyr at bunnfallet i l?sningen hovedsakelig vil v?re polysakkarider.
Farmas?yten har ogs? sett p? hvordan polysakkarider p?virker bakteriekulturen i tarmen.
– Det er hot for tiden. Ikke alle plantepolysakkarider kan brytes ned i tynntarmen. De havner da i tykktarmen. Der kan bakterier bryte dem ned til mindre biter. N?r det skjer, produserer bakteriene visse stoffer. Det er disse stoffene som kan v?re bra for helsen.
Annet plantestoff
Planter inneholder ikke bare polysakkarider. De inneholder ogs? polyfenoler. Polyfenoler er en samlesekk av ulike plantestoffer som er bygd opp av s?kalte benzenringer, ringstrukturer av karbon og hydrogen. Dette er spesialet til Inngjerdingens kollega, professor Helle Wangensteen.
– Polysakkarider er kjent for ? kunne stimulere immunceller. Polyfenoler er derimot kjent for ? ha motsatt effekt.
Begge effektene kan v?re nyttige.
Kronisk inflammasjon skyldes et overivrig immunforsvar.
– Polyfenoler kan derfor brukes til ? dempe inflammasjon.
– Hvor mange planter trenger dere for ? h?ste noen gram virkestoffer?
– Det er avhengig av hvilken del av planten vi bruker. Fra kvann bruker vi roten. Det trengs ikke mange planter for ? f? noen gram virkestoffer fra r?tter. Men det trengs mange flere planter n?r vi skal h?ste blader og blomster. Det er dessuten ikke b?rekraftig ? samle inn bark og r?tter. Hvis vi skal tenke b?rekraft, er det best ? h?ste blader og blomster, poengterer Kari Tvete Inngjerdingen.
Tester urtene medisinsk
For ? teste ut stoffene 澳门葡京手机版app下载er kulturhistorikerne, botanikerne og farmas?ytene med stipendiat Emilie Steinbakk Ulriksen og professor Marit Inngjerdingen p? Institutt for klinisk medisin. Marit Inngjerdingen er en av universitetets fremste eksperter p? en mindre kjent del av immunforsvaret v?rt som kalles for natural killer celles (NK-celler). En grei oversettelse til norsk er drepeceller. For noen ?r siden ble hun intervjuet av Apollon om hvordan man kan samle opp d?delige missiler fra NK-celler og sende dem inn i svulster og ta knekken p? dem. Dette kan bli en fremtidig immunkur mot kreft.
En av de store oppdagelsene til medisinerne var ? se den gode effekten av tysbast.
– De kulturhistoriske kildene viser at barken ble brukt i veldig sm? doser mot magetr?bbel. Tysbast ble ogs? brukt for ? ta abort, sier Emilie Steinbakk Ulriksen.
Og i middelalderen ble det sagt at ?tysbast og vievann er godt for alt som hende kan?.
– Tysbast er en av de eldste plantene som ble brukt i skandinavisk folkemedisin. Planten fremstod som om den hadde veldig god effekt, sier Marit Inngjerdingen.
Bra for tarmen
Da de testet ut et ekstrakt fra tysbast, viste det seg at stoffet hadde en dramatisk god effekt p? mikrofloraen i tarmen.
– Ekstraktet ?kte mengden med gode bakterier. Samtidig reduserte det antallet sykdomsfremkallende bakterier, forteller Ulriksen.
Veien for ? p?vise dette har v?rt ganske kronglete. De to forskerne har blandet ekstraktene med avf?ring fra et menneske. Et litt fint ord for avf?ring er feses. Her har de hatt et tett 澳门葡京手机版app下载 med feses-forsker Eric de Muinck p? Institutt for biovitenskap.
– Vi har testet feses-smoothiene fra flere planter, men det var bare tysbast som ga dette ekstremt gode resultatet. Stoffene er i stjerneklassen, str?ler Marit Inngjerdingen.
Dyrker kunstige tarmer
For ? teste ut effekten har Marit Inngjerdingen og Emilie Steinbakk Ulriksen laget minitarmer fra mus. For ? lage slike minitarmer starter de med den typen stamceller som utvikler seg til ? bli tarmceller. De ferdigdyrkete tarmene deres er én millimeter tykke. Alle har en indre og en ytre vegg.
– Da f?r vi en realistisk idé om hvordan stoffene p?virker celletypene i tarmepitelet (red: flimmerh?rene p? cellelaget innerst mot tarmkanalen), forteller Ulriksen.
En av plantene kan fungere godt som antibiotika.
– De forel?pige funnene v?re tyder p? at denne planten kan knekke antibiotikaresistente bakterier.
Noen av de andre plantene knuste kreftceller.
– Her har vi testet plantene p? seks ulike kreftceller.
De hadde en voldsomt immunstimulerende effekt.
– De kan booste immunsystemet v?rt mot kreft.
– Hvilke planter er dette?
– Det kan vi enn? ikke si, men det er et veldig stygt ugress som vokser i veikanten. Unnskyld, plante! Jeg vet faktisk ikke om en styggere plante, men det er fint at den kan bidra til noe godt her i verden, ler Marit Inngjerdingen.
Pluss til fjellkvann
De to forskerne har ogs? sjekket effekten av kvann.
Kvann er en av de eldste medisinplantene i Norge og er den eneste norske planten som ble eksportert f?r i tiden.
Kvann ble dyrket i klosterhager og har v?rt en viktig plante helt tilbake i vikingtiden. Det var forbudt ? stjele kvann. Da kunne man bli straffeforfulgt.
I Norge finnes det to typer kvann; fjellkvann og strandkvann.
– Plantene ser ganske like ut. Vi har unders?kt om det er noen immunologisk forskjell p? de to artene. Det er det, bekrefter Marit Inngjerdingen.
Fjellkvann kan faktisk ha god effekt p? NK-celler.
De to forskerne kan ogs? sl? fast at s?terot, som bare vokser i Norge og i Alpene, har noe for seg.
– Navnet er ironisk. S?terot er ikke s?t, men ekstremt bitter. S?terot har effekt mot inflammasjon, forteller Inngjerdingen.
Industrieventyr
P? slutten av sekstitallet oppdaget den sveitsiske legemiddelgiganten Novartis at den mikroskopiske sekkesporesoppen Tolypocladium inflatum p? Hardangervidda produserer et stoff som kalles Ciklosporin. Sveitserne tok patent. I dag tjener selskapet ti milliarder ?rlig p? medisinen. Stoffet brukes etter organtransplantasjoner for ? unng? at det nye organet blir utst?tt fra kroppen.
– Kan resultatene deres bli like viktige som det store funnet p? Hardangervidda for mer enn femti ?r siden?
– Det hadde v?rt kult om forskningsprosjektet v?rt ble like stort som Ciklosporin. Det er dr?mmen v?r. Tenk om det kan komme ny antibiotika fra en av plantene v?re. Det hadde v?rt stort. Det kan ligge et stort medisinsk potensial i de 21 plantene vi ser p?. Kall oss gjerne moderne hekser. Vi har litt backing fra heksene f?r i tiden, ler Marit Inngjerdingen.
– Og da hjelper det godt ? ha med en hekseforsker p? laget, legger Ane Ohrvik til.
Disse 21 plantene har forskerne unders?kt
| Plantenavn: | Del av planten som ble brukt: | Ble brukt til: |
|---|---|---|
| Strandkvann | R?tter | Forstoppelse, hemoroider og oppbl?st mage. |
| Storkonvall | R?tter | Krampe |
| Kattefot | Blomster | Hudlidelser (ulike utslett, vorter, herpes) |
| Skj?rbuksurt | Det som vokser over bakken | Skj?rbuk, kolikk, revmatisme, betennelse, hemoroider |
| Gr?or | Bark | Difteri og diaré, forkj?lelse, s?rhelende (branns?r,, gnags?r) |
| Bitterberg-knapp | Det som vokser over bakken | Magevondt, mangel p? appetitt, diuretika, gulsott, vorter og ringorm |
| Bl?lyng | Det som vokser over bakken | Hodepine, tuberkulose. |
| S?terot | R?tter | Kolikk, magetr?bbel, diaré, d?rlig appetitt, bronkitt, forkj?lelse |
| Sanikel | Blader | Magetr?bbel, diaré, betennelse i munnhulen, mot infiserte og kroniske s?r |
| Tytteb?r | Blader | Urinveisinfeksjon, forkj?lelse, astma og lungebetennelse |
| Prikkperikum | Det som vokser over bakken | Stoppe bl?dning, s?rheling, nyrestein, kolikk, hjertesykdom, magetr?bbel og d?rlig appetitt, kolikk, lungebetennelse, forkj?lelse, astma, urinsyregikt |
| Bukkeblad | Blader og stilk | Ford?yelsessykdommer og magesmerter, urinsyregikt, nerv?sitet og urolighet, skj?rbuk, gulsott, forkj?lelse, anemi, feber, tuberkulose, bronkitt, diuretika, laksativ, kviser og utslett |
| ?yentr?st | Det som vokser over bakken | ?yesykdommer og ?yeinfeksjoner, gastrointestinale problemer |
| H?ymol | R?tter | Gulsott, s?rhelende (spesielt branns?r og ?pne s?r). Utslett. |
| Sisselrot | Jordstengel | Vondter i halsen, astma, kikhoste, forkj?lelse, halskatarr, tuberkulose, anemi, magesmerter, forstoppelse. |
| Engsoleie | Det som vokser over bakken | Forkj?lelse og feber, betennelsesdempende (redusere ?dem), urinsyregikt |
| ?kerm?ne | Blader | Leversykdommer, diaré, katarr (nese, hals, mage), astma, hovne mandler |
| Tysbast | Bark | Laksativ, applisert p? hud mot ulike smerter, tannpine, s?rheling, rakitt (engelsk syke). |
| Gjeldkarve | R?tter | Halskatarr, tannpine, hoste, s?r hals, astma, mot blod i urinen, laksativ |
| Tepperot | R?tter | Diaré, dysenteri og generelt magetr?bbel, forkj?lelse og s?r hals, anemi og bl?dningsforstyrrelser, antiseptisk p? s?r, krefts?r. |
| Fjellkvann | R?tter | Forstoppelse, oppbl?st mage, diaré, kolikk, magesmerter, skj?rbuk |