P? videoen ser vi en mann. Han er tradisjonelt kledd som soldat og b?rer det tyrkiske nasjonalflagget som en h?yreist fane. Han l?per over slagmarken for det ber?mte slaget ved Gallipoli – ogs? kalt ?anakkale – under f?rste verdenskrig. Tyrkia seirer over det mektige imperiet Storbritannia.
Det vi er vitne til, er propagandavideoen ?Tyrkia er ugjennomtrengelig – fra ?anakkale til 15. juli? som Tyrkias president Recep Tayyip Erdo?an bruker for ? vinne hjerter og makt i Tyrkia ved valget 14. mai.?
Erdo?an skulle nok ?nske at virkemidlene, intensjonene og konsekvensene forble delvis skjulte, og at videoen kun traff velgerne i magen. Men i prosjektet The Emergence, Life, and Demise of Autocratic Regimes (ELDAR) sitter det forskere og studerer regimets propagandavideoer i detalj. De er s?rlig opptatt av hvilke f?lelser som vekkes, og hvilke handlinger disse kan utl?se. ?
– Vi ville unders?ke hvordan velgerne reagerer f?lelsesmessig p? propagandavideoene. Hvilke affekter som blusser opp n?r de ser videoene, b?de hos regimemotstandere og hos dem som f?lger presidenten i tykt og tynt.?
Det forteller Philipp M. Lutscher, f?rsteforfatter av den kommende artikkelen ?How Propaganda Works: Emotions and Political Behavior among Government Supporters and Opponents in Turkey?.
Sammen med professor Carl Henrik Knutsen ved UiO og f?rsteamanuensis Jonas Bergan Dr?ge ved Oslo Nye H?yskole har han s?rlig sett p? om tyrkiske velgere blir sinte eller engstelige av videoen, og om de er mer eller mindre villige til ? handle politisk etter at de har sett den.?
Forskerne har til og med alliert seg med over 2000 tyrkiske borgere som har sett videoen p? deres oppfordring og fortalt hva de f?ler n?r de ser den.?
Ville motstanderne av presidenten f? mer lyst til ? utfordre regimet gjennom demonstrasjoner, innlegg i aviser og opprop i sosiale medier? Ville tilhengerne ta til gatene for ? uttrykke st?tte til mannen som stadig oftere kalles Tyrkias nye sultan??
Hindret kupp, men kuppet selv
Mannen i videoen l?per ikke bare over slagmarken. Han l?per gjennom tiden. Med ett er klesdrakten oppdatert, og han l?per over en bro i Istanbul, metropolen som binder sammen Europa og Asia over Bosporosstredet. ?ret er 2016. Vi st?r midt i et kuppfors?k mot presidenten. P? brua ser vi en enorm h?nd. Den skal etter alt ? d?mme representere Erdo?an selv, som holder sin landsfaderlige h?nd over folket og mot kuppmakerne og deres stridsvogner.?
Det stolte nasjonalflagget triumferer igjen.?
Det seerne av videoen ikke f?r se, er at det er mannen som hevder ? beskytte folket mot kuppmakere, som i virkeligheten har utf?rt et kupp mot det tyrkiske demokratiet.?
– I l?pet av sine ?r ved makten har Erdo?an gradvis fjernet innbyggernes demokratiske rettigheter, s?rlig er sivile rettigheter som mediefrihet og organisasjonsfrihet bygget ned. I tillegg har han svekket uavhengige domstoler og andre instanser som legger begrensninger p? hans makt, forteller Carl Henrik Knutsen. ?
Det er et tegn i tiden at valgte ledere trekker stigen opp etter seg i t?lmodige og sakteg?ende selvkupp.?
I l?pet av sine ?r ved makten har Erdo?an gradvis fjernet innbyggernes demokratiske rettigheter,
– Tyrkia er et skoleeksempel p? at det ikke f?rst og fremst er revolusjoner og milit?rkupp som truer demokratiet i verden i dag. I stedet er det valgte ledere som gradvis bygger ned systemet de kom til makten gjennom.
De samme trendene ser vi kloden rundt. Autorit?re ledere strammer grepet, blant annet ved bruk av propaganda.?
– Vi ser en tydelig nedgang for demokratiet globalt i l?pet av de siste ?rene. Mange land har riktignok forbedret sine demokratier. Men landene med fremgang har typisk v?rt sm?stater. Tilbakegangen kommer i store stater som nettopp Tyrkia, men ogs? Brasil, Russland, India og USA, forteller Knutsen, som sammen med kolleger ved UiO og blant annet Universitetet i G?teborg har bygget opp databasen Varieties of Democracy (V-Dem), der de har muligheten til ? studere graden av demokrati i 202 land, helt fra den franske revolusjon til i dag.
Tyrkia er blitt et ?valgdiktatur?
Mannen i videoen kles opp i arbeidskl?r idet han l?per parallelt med byggingen av Tyrkias jernbane, og parallelt med industrialiseringen og fremveksten av den moderne tyrkiske staten. ?
– Noe av hensikten med slike uttrykk er ? vekke f?lelsen av ? v?re del av en gruppe blant regimetilhengere. I tillegg til at det ?penbart kan bidra til ? skremme motstandere.?
Opposisjonen trenger ikke bli helt nedtrykt og deprimert for at det skal ha effekt. Det holder at regimet klarer ? gj?re mange nok av sine motstandere s? demotiverte at de tenker at det ikke er s? mye vits i ? protestere mot utviklingen. ?
– Selv sm? utslag teller. Vi ser fra v?re respondenter at de som er positivt innstilt til Erdo?an, f?ler en st?rre grad av gruppetilh?righet enn motstanderne av regimet, etter at de har sett videoen, sier Lutscher.
Det er lett ? bli lurt av politikere som inviterer alle over en viss alder i et land til ? velge sine ledere. Vi kan enkelt tenke at det her er snakk om et demokrati.
– Men Tyrkia er ikke et demokrati selv om de har valg. Landet er et ?valgdiktatur?, som vil si at det har valg der det er en viss konkurranse, men ikke mellom likeverdige alternativer, sier Knutsen og tegner et bilde som kan minne om det engelskspr?klige teoretikere kaller sp?rsm?let om ?level playing field?.
? jukse det til p? valgdagen er for amat?rer.
?
– Tenk deg at du skal spille fotballkamp, men n?r du m?ter opp p? stadion, ser du at motstanderen har et st?rre m?l ? sk?re p? enn du. Og ikke bare det: banen heller i retning av ditt m?l.?
M?ten Erdo?an ?fikser valget? p?, er ikke den m?ten vi kjenner fra ?penbart autorit?re land, s?rlig om vi g?r noen ti?r tilbake i tid.?
– Den mer avanserte og ?moderne? m?ten ? gj?re det p?, er ? rigge systemet i forkant, s? de ikke trenger ? trykke ekstra valgsedler. Det blir for kaotisk og for lett ? oppdage for valgobservat?rer og andre.?
? jukse det til p? valgdagen er for amat?rer.
– Erdo?ans regime er proft. De jukser i forkant av valgene ved ? sette opposisjonskandidater i fengsel, begrense ytringsfriheten og v?re n?ye p? hva slags informasjon velgerne f?r.
For dem som fortsatt var usikre:?
– N? er det ikke lenger noen tvil om at Tyrkia er en autorit?r stat. Landet faller under alle terskelverdier vi har definert for demokratier, sier Knutsen. ?
?Demokratiske? valg styrker presidenten
Mens v?r helt l?per gjennom tyrkisk historie, h?rer vi en myk, men patosfylt stemme fortelle at staten Tyrkia er en evig og udelelig nasjon. ?En nasjon som vet at det er n?dvendig ? arbeide videre uten ? puste, selv etter strevsomme seire?, l?rer vi av den overbevisende stemmen.?
– Videoen er temmelig profesjonelt laget. Det er ikke direkte og plump skremsel, som vi s? for eksempel da Robert Mugabe tviholdt p? makta i Zimbabwe i 30 ?r, sier Carl Henrik Knutsen.
De spiller p? nasjonalf?lelse, historie, indre og ytre fiender.
Han viser til statsviter Lauren Young som har vist at frykt kan pasifisere opposisjonelle som i mange ?r har levd under autorit?re styresett, nettopp med Zimbabwe som studieobjekt.?
– Studien forteller oss at frykt kan v?re med p? ? utl?se politisk passivitet. Frykten kan dessuten p?virke oss ubevisst p? ulike m?ter som gj?r at diktatorer sitter tryggere. Den ?penbare ?rsaken er at demonstrasjoner kan ha negative konsekvenser som fysisk vold eller fengsling. Det er en rasjonell vurdering.?
Det m? imidlertid ogs? v?re andre mekanismer som p?virker velgerne.
– De opposisjonelle kan lammes p? en m?te de ikke n?dvendigvis oppfatter selv, forteller forskerne, som fikk hjelp fra psykologifaget til ? lage sp?rsm?lene de tyrkiske velgerne svarte p? etter at de s? videoen.?
– Vi brukte et batteri med sp?rsm?l som psykologer har satt sammen for ? avdekke frykt.
Erdo?ans propagandaapparat er mer subtilt enn Mugabes var.?
– De spiller p? nasjonalf?lelse, historie, indre og ytre fiender. Det de lager er ofte sv?rt godt komponert. P? denne m?ten gj?r presidenten sine velgere klare til ? gj?re det eneste rette p? valgdagen.
Vi skulle kanskje tro at mektige menn ?nsket ? fjerne muligheten for at velgerne ikke ?gjorde det rette?, og fjerne det fremste symbolet p? demokratiet: valgordningen. Men den gang ei.?
– Faktisk kan autorit?re ledere se det som i sin interesse ? bevare valgordningen selv om de i prinsippet risikerer ? miste makten. Valg ?ker regimets legitimitet b?de nasjonalt og internasjonalt, til tross for at det ikke er snakk om fri og rettferdig konkurranse.?
Stemmeseddelen kan derfor brukes av diktatorer til ? fremst? som mer popul?re enn de virkelig er. P? denne m?ten f?r valg ogs? karakter av propaganda som brukes til ? vise at lederen er ?demokratisk valgt?. Et valg styrker derfor gjerne det sittende regimet, selv om de egentlig skulle v?re upopul?re. ?
– Det er lagt opp slik at det er utenkelig at presidenten kan miste makten ved valg. Det er for mye manipulasjon av valgene til det.
Avviklingen av valg kan dessuten v?re gode, organisatoriske ?velser.?
– De f?r god trening i ? gjennomf?re store operasjoner over hele landet, ikke minst i forbindelse med store valgkamparrangementer og ved ? mobilisere velgere p? selve valgdagen.
Det kan ?ke sjansen for at de klarer ? klore seg til makta fordi opposisjonen er blitt mer pessimistiske og mindre villige til ? l?pe noen risiko.
Autorit?re regimer bruker dessuten valg til ? r?yke ut sine fiender.?
– Valg kan hjelpe lederne med ? skaffe viktig informasjon om opposisjonens styrke i ulike deler av landet. Ved ? vinne mange stemmer kan regimet sende et signal til opposisjonen om sin styrke.
Frykt kan f?re til pessimisme
I en helt annen video forlater vi den l?pende, tyrkiske nasjonalhelten. Denne gangen er vi i et rolig milj?, uten kriger og hurtig industrialisering. Dette er kontrollvideoens verden.?
Forskerne kan nemlig ikke si noe om reaksjonen tyrkiske velgere har til Erdo?ans propagandavideo, uten ? definere et slags nullpunkt.?
– F?rst fors?kte vi en video som viste livet under vann. Den m?tte vi bytte ut. Det er tydeligvis ganske mange som er redde for havdypet, ler Knutsen.
– Vi endte derfor opp med en video som best?r av en serie naturbilder som forh?pentlig er mindre skremmende enn videoen fra havdypet.
Forskerne er s?rlig opptatt av hva propagandavideoen utl?ser av frykt og engstelse, og hva det gj?r med viljen til ? ta til motm?le.
– Ingen ?nsker ? st? alene p? torget og protestere mot en diktator. Frykt gj?r at man vurderer det som mer sannsynlig at nettopp det skjer.
Da de over 2000 respondentene ble vist de to videoene – nasjonalhelten med flagget og naturvideoen – tegnet det seg et m?nster.?
– Den tydeligste tendensen er at regimemotstanderne f?ler seg mye mer sinte etter ? ha sett disse videoene, forteller Philipp M. Lutscher.?
Sinne i velgergruppene kan potensielt v?re farlig for autorit?re ledere.
Derfor er det andre funnet vel s? interessant, mener forskerne.?
– Regimekritikerne forteller ogs? at det er mindre sannsynlig at de vil delta i protester mot myndighetene eller skrive kritiske kommentarer p? sosiale medier, etter at de s? propagandavideoen. ?
For statlige st?ttespillere, derimot, ?ker slike videoer f?lelsen av gruppetilh?righet.
– De forteller ogs? at det er mer sannsynlig at de vil rose regjeringen p? sosiale medier.
Konklusjonen er derfor at autorit?re ledere tjener p? ? spre frykt.?
– Det kan ?ke sjansen for at de klarer ? klore seg til makta fordi opposisjonen er blitt mer pessimistiske og mindre villige til ? l?pe noen risiko.
Forskerne fikk seg noen aha-opplevelser.?
– Det er spesielt ? se at propagandaen kan p?virke s? mange forskjellige f?lelser samtidig, alt fra gruppetilh?righet til frykt og engstelse. Det er et kraftig virkemiddel.?
Spiller p? indre og ytre fiender
V?r mann med flagget l?per inn i Tyrkias naboland i s?r. I Syria vokser blomstene ut av det skrinne jordsmonnet n?r Erdo?an bruker kaoset fra borgerkrigen til ? sl? til mot sine erkefiender, kurderne, som hadde bygget opp sin egen statsliknende enhet i form av Rojava nord i Syria.
– I tillegg til ? spille p? interne forhold s? er autokrater som Erdo?an eksperter p? ? dyrke ideen om ytre fiender.?
F?r valget i mai har presidenten gjentatt den p?st?tte trusselen fra kurdiske ?terrorister? til ? n?re opp under nasjonalistiske stemninger p? hjemmebane. ?
– Erdo?an har v?rt flink til ? spille kortene sine. Han leder et strategisk viktig land, og slipper unna med mye internasjonalt.?
Ikke noe er bedre enn en sterk mann n?r nasjonen er under angrep. Et annet fiendebilde som er blitt tegnet med bred pensel de siste m?nedene, er av Nato-s?ker Sverige som kurdernes beskytter i nord.
?
Presidenten har rast mot Sveriges beskyttelse av kurdiske opposisjonelle, og fr?det mot at koranen er blitt brent i Stockholms gater.
– ? spille p? ytre fiendebilder for ? ?ke egen oppslutning og fortie intern kritikk, er en velpr?vd strategi som ?sterke menn? har brukt opp gjennom historien. Selv om mange nok vil tolke det som spill for galleriet, er det grunn til ? tro at denne strategien vil fungere p? mange andre.
Bygger nasjonen med symboler
I den siste scenen i videoen ser vi at flagget heises ved nasjonalsymbolet Hagia Sofia i Istanbul. Den opprinnelig ?stromerske kirken er nylig igjen omgjort fra museum til moské.?
Nasjonale symboler som Hagia Sofia bygger opp under presidentens makt. Som Knutsen blant annet har skrevet om i boka ?Demokrati og diktatur? to ?r tilbake, skaper autorit?re ledere gjerne monumenter over sin egen fortreffelighet.?
Det beste bolverket mot denne typen maktbruk er frie og rettferdige flerpartivalg.
– Et godt eksempel er president Erdo?ans nye presidentpalass i Ankara. Generelt er andre eksempler rikt dekorerte kirker, store flyplasser, vakre stadioner og h?ye statuer.
P? grunn av svakere demokratisk kontroll i autorit?re regimer ser vi ofte mer sl?sing med offentlige midler p? uproduktive prosjekter som ledere ?nsker. Dette henger sammen med nedbygging av institusjoner og fjerning av opposisjon.?
– Institusjonene som skulle sikre ansvarliggj?ring av ledere, er bygget ned. Det beste bolverket mot denne typen maktbruk er frie og rettferdige flerpartivalg, der borgerne ogs? f?r informasjon om ledernes handlinger via uavhengige medier.
Heldigvis er Tyrkia enn? s? fritt at det er mulig ? gj?re en type unders?kelse som ?How Propaganda Works: Emotions and Political Behavior among Government Supporters and Opponents in Turkey?.
– Det er langt fra alle autorit?re regimer der det er mulig ? gj?re denne typen studier.
Siste kapittel – det er snart valg
Helten i v?r fortelling har n?dd veis ende. Ved ? lede seerne gjennom Tyrkias ?refulle historie, fra triumf til triumf, h?per han ? ha redet grunnen for enda en storsl?tt Erdo?an-seier i det kommende valget.
Mannen som viste oss seieren ved Gallipoli, byggingen av det moderne Tyrkia, knusingen av indre og ytre fiender og moskeen som det sentrale symbolet p? den 100 ?r gamle republikken, kan hvile n?. ?
N? er det ikke mer ? gj?re. Resten er opp til velgerne. Eller?
?