– Dette er instituttet for den morsomme jussen, fastsl?r bestyreren for det hele, professor Finn Arnesen.
– Moro er det fordi forskningen vi driver, er s? tett p? virkeligheten. Det vi er interessert i her, st?r det om i avisene nesten hver dag – som for eksempel lakseskatt og str?mpris.
– Det er riktig, bekrefter professor Hans Jacob Bull.?– Vi isolerer oss ikke i elfenbenst?rnet og funderer over teoretiske problemer med begrenset rot i virkeligheten. Vi er heller med p? ? p?virke hvordan regler faktisk blir og virker.
Tett p?
Ingenting av dette er nytt. Instituttet har bestandig v?rt tett p?, understreker professorkollegene – tett p? samfunnslivet, s?rlig n?ringslivet. Mange norske n?ringer reiser mange viktige, rettslige sp?rsm?l.
– Vi opps?ker n?ringsakt?rer og sp?r: Hva skjer her? Hva driver dere med? Da l?rer vi og kan diskutere med dem og finne de ekte sp?rsm?lene som de st?r overfor.? ?Hans Jacob Bull
– S? blir det v?r oppgave ? finne svarene: Hvordan virker regelverket for denne virksomheten? Fungerer lover og forskrifter slik de var ment? Kan kontraktene p? omr?det standardiseres? B?r noe endres?
– Nettopp, kvitterer Arnesen. – Vi studerer alts? jussen gjennom ? se p? hvilke rettsregler som styrer en konkret virksomhet. Akkurat der skiller vi oss nok noe fra andre institutter her p? fakultetet.
Forvaltningen m? med
Men instituttets forskere er ikke bare tett p? n?ringene, de er ogs? tett p? myndighetene.
– N?r vi sier at vi er n?r n?ringene, s? mener vi n?ring i vid forstand. Da er ogs? forvaltningen med, nyanserer professor Ola Mestad.
– Forvaltningen legger tydelige f?ringer p? n?ringsut?velsen. Tenk bare p? olje- og gassn?ringen. Fra dag én var myndighetsstyringen diktert av dette: Ressursene p? sokkelen skal bidra til ? utvikle norsk industri og n?ringsliv.
Starten
Olje, ja. Og gass. Men det var skipsfarten og sj?retten det startet med for instituttets studenter og forskere. Siden har de fortsatt ? jobbe ogs? med andre store og viktige n?ringer til sj?s – petroleum og marine n?ringer, og n? ogs? havvind.
– F?rst var det bare p?, s? ble det under ogs? – og dernest i, sier Bull, og forklarer preposisjonene:
– F?rst p? sj?en – alts? skipene, s? under sj?en – alts? olje, gass og etter hvert ogs? mineraler, og til sist i sj?en – nemlig fisk. ?
Instituttet etablerte raskt et sterkt faglig milj?.
– P? skipsfart og sj?rett var vi i gamle dager ett av tre ledende milj?er i verden. Deretter har vi ligget i front p? petroleumsrett, forteller Mestad.
– Siden 1990-tallet har vi bygd opp generell energirett. Og i dag er vi et av Europas mest sentrale milj?er n?r det gjelder ? forst? jussen knyttet til klimavennlig energi.
Runder seksti
I ?r fyller instituttet seksti ?r. Hans Jacob Bull har v?rt med i femti?tte av dem. Kollegene forteller at han, sammen med professorene Thor Falkanger og Erling Selvig, p? sett og vis er Nordisk institutt for sj?rett. De har v?rt med lenge, de har forsket mye, undervist mange og skrevet l?rebok i sj?rett p? fem-seks hundre sider.
Bull kom til instituttet som ung student i 1965, men kjenner ogs? historien f?r den tid.
– P? femtitallet fantes ikke institutter p? dette fakultetet, forteller han. – Undervisning var det sentrale, forsking var noe den enkelte drev. Professorene hadde ikke kontorer, de kom for ? undervise og etterp? gikk de hjem.
Men s? besluttet ledelsen: N? gj?r vi som p? Blindern, vi lager institutter. Da kom f?rst Institutt for strafferett og kriminologi, Institutt for privatrett og et eget institutt for sj?rett. Det siste var ikke tilfeldig. Skipsfart var en viktig n?ring for Norge og ekspanderte veldig p? femti- og sekstitallet.
Professor Sjur Br?khus ble den f?rste bestyreren. Instituttet ble etablert i 1957 – i trange k?r i kjelleren under Universitetets aula.
Fikk nabolandene med
Sj?retten er litt spesiell. Den er mer internasjonal enn mange andre rettsomr?der.
– Ikke s? rart sp?rsm?let snart dukket opp: Er det ikke naturlig ? se ut over landegrensene, se sj?retten som et felles omr?de for Norden? S? ble det et nordisk institutt, og at det burde ligge her i Oslo, var alle enige om, forteller Bull.
Nordisk institutt for sj?rett startet opp for seksti ?r siden, i 1963 med Norge, Danmark, Sverige, Finland, og etter hvert ogs? Island med p? laget. Instituttet flyttet fra n?dt?rftige lokaler til noen ganske andre i tredje etasje i Domus Media p? Karl Johan:
– Da jeg kom hit som student i 1980, ble sj?retten kalt mahogniretten fordi vi var s? j?lete og hadde s? fine interi?rer i mahogni – p?spandert av skipsn?ringen, minnes Mestad. Det maritime treverket p? d?rer, vegger og m?bler skulle sette studenter og ansatte i den rette stemning.
Stadig nye felt
Til ? begynne med var juristene mest opptatt av rettssp?rsm?l knyttet til skip, ikke minst fraktavtaler. Men ogs? transportrett for fly, jernbane og bil stod sentralt. Men s?, p? begynnelsen av syttitallet, ble det funnet olje p? sokkelen og juristene ble straks interessert: Flyttbare boreplattformer, hmm, de likner jo p? skip, det kan vi mye om fra f?r. ?
– Det er litt morsomt hvordan forskningen v?r hele tiden har utviklet seg, synes Bull.
– Vi sp?r: En ny n?ring? Ja vel, hvilke lover og regler b?r gjelde her? Og hvordan kan vi v?re med p? ?? utvikle omr?det? Mye av petroleumsretten i Norge er utviklet gjennom studentavhandlinger – under god veiledning av professorene. ?
F?rst var det letingen etter olje ved hjelp av skip og flyttbare plattformer juristene s? p?. Deretter vendte de blikket mot selve petroleumsutvinningen. Fra olje og gass var forskningsveien kort til andre energiformer.
– La oss ogs? ta med energi p? land – vannkraft og vindkraft. Det er p? denne m?ten vi stadig har utvidet fagomr?dene v?re.
Mot Europa
Juristene rettet snart blikket mot Europa.
– Vi tok initiativ til et eget senter for europarett, forteller Arnesen. Senteret ble opprettet i 1989, alts? f?r E?S-avtalen var p?tenkt, og fikk tett tilknytning til instituttet. Hvorfor?
– Jo: vi inns? at det indre markedet ville f? betydning for land ogs? utenfor EF, og vi mente at reguleringen av petroleumsvirksomheten kunne v?re en god case for ? analysere hva reglene i EU, og, viste det seg, E?S kunne inneb?re.
– Dessuten forstod vi at den europeiske retten er viktig for internasjonalt orienterte virksomheter, som skipsfart og petroleum, n?r sagt uavhengig av Norges tilknytning.? Finn Arnesen
Nye kontrakter
En yngre kollega av professorene er stipendiat Eirik Wold Sund. I doktorgradsarbeidet sitt bruker han sj?rettsregler som allerede er gjennomforsket p? instituttet – og anvender dem p? et nytt omr?de, nemlig lakseoppdrett. Wold Sund vet hvilke skuldre han st?r p?.
– Det hadde v?rt helt umulig for meg ? skrive en god avhandling om jeg ikke hadde bygd videre p? arbeidet som er gjort her over f?rti, femti, seksti ?r, poengterer han.
Prosjektet til Wold Sund handler blant annet om br?nnb?ter, spesialfart?y som frakter laksen mellom oppdrettsanlegg eller fra oppdrettsanlegg til slakteri.
– Jeg unders?ker kontraktene som blir brukt ved frakt av levende fisk. Likner de p? kontrakter vi kjenner fra andre omr?der? Passer de inn i den lovgivningen vi allerede har om transport av gods? Dette fors?ker jeg ? finne ut.
– Wold Sund f?r gjort to ting, p?peker Bull:
– Han aktualiserer det vi har holdt p? med her p? instituttet tidligere, og ikke minst: han tilf?rer den generelle kontraktsretten noe nytt.
Skriver reglene
Eirik Wold Sund forteller at b?de myndigheter og n?ring tar kontakt, og at forskningen ofte blir lagt til grunn n?r de regulerer en virksomhet.
– Det ser vi ogs? p? fiskeri- og havbruksomr?det, forteller han, og viser til b?ker, artikler, utredninger og innspill til myndighetenes forskningsstrategi.
– De vitenskapelige arbeidene har bidratt til hvordan reglene blir seende ut til slutt. Men p?virkningen er ogs? indirekte:
Vi blir leid inn som konsulenter, og da skriver vi rett og slett reglene for dem.??Eirik Wold Sund
Wold Sund fikk selv i oppdrag ? skrive reglene om havbruk til havs og revidere den mest sentrale forskriften i havbruksn?ringen om tildeling av tillatelser. ?
Kontakt mellom forskning, forvaltning og n?ring skjer ogs? p? andre m?ter – blant annet gjennom ?pne seminarer, forteller kollegene:
– Hit kommer folk fra departementer, fra n?ringsliv, hit kommer advokater og dommere. Da f?r vi en ?pen diskusjon som er nyttig for alle, og samtidig f?r vi formidlet det vi driver med. Hvert annet ?r har vi nordiske sj?rettsseminarer – sv?re seminarer med blant andre advokater, rederifolk og forsikringsfolk.
Et juss-laboratorium
Kollegene p? instituttet forsker p? regler som gjelder spesifikke n?ringer – men som de mener kan ha relevans mer generelt. Eirik Wold Sund peker p? hvordan han og andre p? instituttet tester ut jussen:
– Vi velger oss et problem som er uavklart og som gjerne har generell og stor juridisk forskningsinteresse. S? gj?r vi problemet konkret ved ? belyse det gjennom en n?ring. Kontraktsrett er et av mange viktige felt innenfor jussen. Selv studerer jeg som sagt br?nnb?tkontrakter. Da blir havbruksn?ringen fors?kslaboratoriet for generelle kontrakts- og sj?rettslige regler, forteller han.
Laksen?ringen – rotete regulert
Havbruksn?ringen er blitt en stor n?ring for Norge. Jussforskerne legger ikke skjul p? at det er mye ? ta fatt i. Det offentlige regulerer n?ringen b?de n?r det gjelder bruk av sj?areal, st?rrelsen p? produksjonen, fiskevelferd, biologiske virkninger og milj?hensyn mer generelt. Regelverket er komplekst og uoversiktlig.
– Det som sl?r oss, er hvor uoversiktlig n?ringen er regulert. Det begynte som en att?tn?ring for kystb?nder, n? er det storindustri for mektige akt?rer. Reguleringen ligger langt bak, konstaterer Mestad. Han peker p? et mylder av regler som ikke alltid passer sammen og en lov som ikke gir retningen.
Svak politisk styring
– Akvakulturloven er ikke god. Virkeligheten er ikke slik den beskriver, p?peker Mestad.
Loven gjelder alle arter vi mennesker utnytter, fra tare til laks.
– N?r akvakulturloven skal dekke s? mye, blir den overordnet og abstrakt. Da m? nesten alt knyttet til lakseoppdrett komme i forskrifter.
– Og hva f?r vi da? Jo, da f?r vi det n?ringen selv klarer ? f? forvaltningen med p?.??Ola Mestad
Han mener det trengs bedre regulering av havbruksn?ringen og mindre av enkeltregler for ett bestemt form?l som skal l?se l?pende problemer som oppst?r.
I dag er den overordnete, politiske styringen langt fra presis.
– Tvert imot, den er til de grader vag. Vi trenger en havbrukslov som ikke bare gir overordnete prinsipper, men som ogs? omfatter mer konkrete regler. Det ville gi klarere retningslinjer for forvaltningen. I dag er det ikke mulig ? lese ut av akvakulturloven hvordan norsk lakseoppdrett er forvaltet. S? fjern er den fra virkeligheten.
I fjor skrev Eirik Wold Sund en kommentarutgave til akvakulturloven. Kommentarutgaven er den mest omfattende og oppdaterte framstillingen av havbruksjussen til n?.
– Med tanke p? forholdene som Mestad nevner, var et hovedgrep ? sette loven inn i en bredere kontekst – det vil si de mange viktige forskriftene og de mer generelle rettsreglene som vi m? forst? loven i lys av, understreker Wold Sund.
– Derfor er det gledelig at vi allerede har f?tt mange tilbakemeldinger fra forvaltning, utvalg, n?ring og advokater om at de har hatt god bruk for kommentarutgaven, legger han til, og varsler at det kommer en l?rebok i havbruksrett.
Satser p? havbruk og fiskeri
Juristene p? Nordisk institutt for sj?rett mener det er viktig ? g? gjennom og analysere regelverket. Havbruksrett er derfor blitt et satsingsomr?de. Instituttet driver forskningsprosjektet Rammevilk?r og regelverk i havbruksn?ringen, ledet av Ola Mestad. Universitetene i Troms? og Bergen er ogs? med.
Prosjektet er st?ttet av Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfinansiering.
– Vi ba om et m?te med dem, viste hva vi hadde gjort med petroleumsretten – med kartlegging og forskning, og spurte: Vil dere v?re med og finansiere noe liknende for havbruksn?ringen? Det ville de, forteller Bull.
Instituttet har f?tt penger til mange vitenskapelige assistenter og stipendiater.
?– Siktem?let er ? ende opp med femten studentavhandlinger, to doktoravhandlinger og ny l?rebok, i tillegg til en rekke enkeltartikler, framholder Mestad.
Havbruksretten reiser to hovedsp?rsm?l. For det f?rste: Hvem skal f? lov til ? drive havbruk? For det andre: Hvordan skal havbruk drives?
Til det f?rste – om konsesjoner – har vi kunnet bruke mye av tankegangen fra andre omr?der vi har holdt p? med, som petroleum og energi, forteller han.
I 2021 utnevnte regjeringen et utvalg som nettopp skal gjennomg? tillatelsessystemet i havbruksn?ringen, nemlig havbruksutvalget. Ola Mestad er selv medlem.?
Det andre hovedtemaet gjelder den daglige driften, hvordan den kan foreg? p? en sikker og forsvarlig m?te, blant annet ut fra hensynet til fisken og milj?et omkring. Der st?r fiskehelse og fiskevelferd sentralt. Doktorgradsstipendiat Annichen Kongsvik S?teren skriver avhandling om dyrevelferd i lakseoppdrett.
Selv om prosjektet f?rst og fremst har konsentrert seg om havbruksjussen, har prosjektdeltakerne ogs? skrevet flere artikler om fiskerirett – en av dem nominert av Universitetsforlaget som ?rets tidsskriftartikkel uavhengig av vitenskapelig disiplin – n? pensum i fiskerirett ved Universitetet i Troms?.?