Kriminelle nabolag er et mye omtalt tema i innvandringsdebatten i hele Skandinavia. Et sentralt poeng for enkelte politikere er at vi kan minke kriminaliteten ved ? spre nye landsmenn utover landet.?
– Denne oppfatningen har hatt stor betydning for utforming av politikken i flere land, forteller forsker Asbj?rn Goul Andersen p? ?konomisk institutt og Frischsenteret ved UiO.
Her hjemme har det f?rt til det forskeren kaller ?bl?te prioriteringer?.?
– For eksempel har det v?rt et politisk ?nske om ? bosette flere innvandrere p? Frogner fremfor p? Stovner, forteller Goul Andersen.
I Danmark har politikerne g?tt hardere til verks.?
– Her fins en s?kalt gettoliste, en oversikt over omr?der der minst 30 prosent av befolkningen er innvandrere eller etterkommere fra ikke-vestlige land.
Omr?dene p? listen har i tillegg sosiale problemer som h?y kriminalitet og arbeidsledighet.?
– I omr?dene som kommer ?verst p? denne listen, skal det gj?res noe, enten det er ? rive blokker eller s?rge for at deler av befolkningen flytter. Det er ganske radikalt.?
Danskene har ogs? gitt politiet mulighet til midlertidig ? innf?re skjerpete straffesoner.?
– Kriminalitet beg?tt i disse omr?dene kan f? dobbel straff. Norske politikere har luftet liknende ideer.?
Hva hvis vi tar feil?
Men hva hvis noe av grunnlaget for denne politikken er feil, eller delvis feil?
I artikkelen ?Settlement neighbourhood crime and criminal behavior of young refugees in Norway? finner Goul Andersen at det ikke beg?s noe mer kriminalitet av unge innvandrere som bosettes i antatt kriminalitetsutsatte omr?der, enn av dem som bosettes i roligere omr?der.?
– Vi finner ikke noe st?rre sannsynlighet for ? gj?re lovbrudd blant unge som bosettes i omr?der der en h?yere andel av innbyggerne mellom 15 og 25 ?r er kriminelle. Dette gjelder nesten uansett hvordan vi ser p? det. Jeg kan derfor avvise en slik sammenheng. Funnene er helt konsistente nullresultater, forteller ?konomen.
Helt konkret har Goul Andersen studert kvoteflyktninger som har kommet til Norge i alderen 0 til 15 ?r, og sammenliknet risikoen for at de blir d?mt f?r de er 21 ?r i ulike omr?der av landet.
Niv?et p? nabolagskriminalitet er definert som andel tidligere d?mte blant dem mellom 15 og 25 som bor i omr?det.?
– De som bor i n?rheten av disse tidligere d?mte, beg?r ikke noe mer kriminalitet enn de som ikke gj?r det, sier Goul Andersen.
– Sier du indirekte at innvandrere vil beg? mer kriminalitet enn den ?vrige befolkningen uansett hvor de bor?
– Hvis innbyggerne i visse nabolag er mer kriminelle enn den ?vrige befolkningen, kan det litt forenklet v?re to forklaringer. P? den ene side kan det skyldes at det er personer med sosiale problemer og en st?rre tilb?yelighet til kriminalitet, som ender opp med ? bo i disse omr?dene.
P? den andre side er det ogs? mulig at det foreg?r noe p? nabolagsniv? som gj?r at personer som ellers ikke hadde blitt kriminelle, likevel blir det – s?kalte nabolagseffekter.?
Bosettingspolitikken i Norge kan ses som et naturlig eksperiment, som gj?r det mulig ? skjelne mellom disse to forklaringene – og her ser nabolagets betydning ut til ? v?re mindre enn ofte antatt, viser forskningen.?
– S? til sp?rsm?let: Som gruppe er innvandrere typisk mer kriminelle enn den ?vrige befolkning. Dette gjelder i nesten alle land og til alle tider, og det kan ha mange forklaringer. Men det er ikke sikkert at bosted er s? avgj?rende.
G?r i rette med anerkjent forskning
Goul Andersens forskning g?r i rette med en mye sitert, dansk forskningsartikkel fra 2014 – ?Does Growing Up in a High Crime Neighborhood Affect Youth Criminal Behavior??. Den viste at unge flyktninger som ble bosatt i kommuner med h?yere kriminalitet, hadde ?kt risiko for selv ? bli kriminelle.
– Artikkelen er velskrevet og blir sitert bredt, men i virkeligheten er den en outlier i forhold til den generelle litteratur, der det har vist seg overraskende vanskelig ? p?vise betydelige nabolagseffekter n?r det gjelder kriminalitet, sier Goul Andersen.?
Han fremhever for eksempel studier av det s?kalte ?Moving-to-Opportunity?-eksperimentet fra USA.
– Der ga de folk muligheten til ? flytte vekk fra noen ekstremt belastete nabolag. Med kort horisont s? de en reduksjon i voldshendelser blant dem som flyttet, men p? lengre sikt var det ingen effekter p? kriminalitet.?
Kan ?getto? v?re godt?
Hva kan v?re forklaringen p? at vi ikke ser det forholdet mellom bosetting og kriminalitet vi ventet?
– Det kan v?re mange grunner. ?n er at det virker avskrekkende p? unge i et nabolag n?r de ser at andre i n?rmilj?et blir d?mt for lovbrudd, sier Goul Andersen.?
Det kan ogs? v?re ?kt bevissthet og forebygging i lokalsamfunnet.
– Det er flere kriminalpreventive tiltak i utsatte omr?der. Dette kan ha bidratt til ? redusere forekomsten av lovbrudd.?
Forskeren har et ?nske om ? forske videre p? effekten av ?etniske enklaver?.
– Hypotesen er at det kan v?re enklere ? f? seg arbeid og nettverk n?r du bosettes n?rmere andre i samme situasjon. Dette kan motvirke utenforskap og reduserer sannsynligheten for ? beg? lovbrudd. I beste fall kan alts? gettoer ha noen positive effekter.?
Goul Andersens forskningsartikkel gir ingen endelige svar p? betydningen av nabolag for kriminalitet, men er et bidrag til kunnskapen som kan danne grunnlaget for politikernes beslutninger.?
– Jeg skal v?re forsiktig med ? konkludere entydig med at nabolag ikke betyr noe. Men alt tyder p? at det for kvoteflyktninger ikke ser ut til ? spille noen rolle om de i f?rste omgang blir bosatt i nabolag med mer eller mindre kriminalitet.?