Da Tobias Dahl var postdoktor p? Institutt for informatikk for tjue ?r siden, fant han noen helt nye m?ter ? bruke ultralyd p?. Det ble grunnlaget for bedriften Elliptic Labs. 17 ?r senere havnet den p? Oslo B?rs. I dag er selskapet verdt 1,7 milliarder kroner.
De fleste av oss forbinder ultralyd med medisinske unders?kelser. Det er kanskje ikke s? rart at vi tenker slik. Ultralyd brukes av radiologer for ? finne ut av hvordan vevet og organene v?re ser ut inne i kroppen v?r. Sykehusene bruker ogs? ultralyd for ? se hvordan fostrene har det i mors liv.
De f?rreste av oss vet derimot at ultralyd ogs? kan brukes til ? fange opp bevegelser foran mobilen eller PC-en. Dette var oppdagelsen til Tobias Dahl. Og som han tidligere har sagt i et intervju med Titan, nettavisen p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, var idéen s? god at han ikke kunne la v?re ? gj?re noe med den. ?Det var et Eureka-?yeblikk!?.
For ? forst? oppfinnelsen hans er det lurt ? skj?nne hva ultralyd er. Ultralyd er lydb?lger, men frekvensen p? disse lydb?lgene er s? h?y at vi mennesker ikke har noen som helst mulighet til ? h?re dem. Hvis du lurer p? hva som er sammenhengen mellom lyd og frekvens, kjenner du kanskje til at kvinnestemmer har et par ganger h?yere frekvens enn mannsstemmer. Ultralyd er rundt tjue ganger lysere enn en kvinnestemme. Da snakker vi!
Et ultralydapparat sender ut h?yfrekvente lyder til det objektet som skal m?les. N?r lyden blir reflektert, er det mulig ? se objektet.
Oppfinnelsen
Tobias Dahl fant ut av hvordan det er mulig ? bruke ultralyd til ? f?lge kroppens bevegelser i n?rheten av en mobiltelefon. Som eksempel kan systemet hans beregne n?r vi l?fter opp mobiltelefonen og setter den til ?ret. Da skrur telefonen seg p? helt av seg selv.
Oppfinnelsen gjorde det mulig for Xiaomi, det kinesiske svaret p? Apple, ? lansere verdens f?rste mobiltelefon der skjermen var heldekkende, samtidig som den hadde en innebygd ultralydsensor. Ultralyd kan trenge igjennom skjermen uten synlige ?pninger.
Andre mobilselskaper gjorde senere det samme, men takket v?re den norske oppfinnelsen, fikk det kinesiske selskapet et forsprang p? om lag halvannet ?r.
Oppfinnelsen har ogs? gjort det mulig ? m?le om det sitter noen foran en PC. I dag har Elliptic Labs avtale med blant annet Lenovo.
Det nyeste er at ultralydteknologien ikke lenger trenger egne sensorer.
– Elliptic Labs kan bruke mikrofonen og h?yttalerne som allerede er innbygd i maskinen.
Det eneste som trengs, er programvare som genererer og tolker ultralyd.
H?ndbevegelser
Noe som riktignok er litt lenger frem i tid, men som likevel h?res forjettende ut, er at Elliptic Labs ogs? har funnet ut av hvordan teknologien kan brukes til ? reagere p? h?ndbevegelser.
– Da kan du styre kommandoer med hendene dine. Hvis du vil skru lyden opp eller ned, kan du bevege hendene i sirkelbevegelser. Og du kan skru av musikken ved ? bevege h?nden nedover. Teknologien er ikke der enn?, men potensialet er stort, mener Dahl.
Radar versus ultralyd
Apollon skriver i denne temautgaven om hvordan informatikere bruker radar til ? gj?re noe av det samme som Tobias Dahl bruker ultralyd til.
– Forskjellen er at radar bruker radiob?lger, mens ultralyd bruker lydb?lger.
Radiob?lger har lysets hastighet p? 300 000 kilometer i sekundet, mens ultralyd har en hastighet p? 300 meter i sekundet.
– Likevel er prinsippene ganske like for radar og ultralyd.
Innen elektronikkbransjen er det stor diskusjon om de skal bruke radar eller ultralyd.
?– Frem til i dag har de fleste akt?rene startet med radar, men for ? spare kostnader har de begynt p? se p? ultralyd. Forklaringen er at ultralyd bruker mindre str?m enn radar. Vi lurte lenge p? hva som var styrken og svakhetene med systemet v?rt. Den gang da vi startet, var det ikke intuitivt ? satse p? ultralyd, men det viste seg ? v?re ganske smart likevel, forteller Dahl og legger til:
– Det spennende er at begge disse teknologiene kommer fra Institutt for informatikk og at de i dag brukes i millioner av produkter. Det er ikke mange gründerbedrifter fra UiO som har havnet p? konsumentmarkedet.
Som ? v?re toppidrettsut?ver
Tobias Dahl, som har drevet med karate p? h?yt niv?, sammenligner gründeroppstarten med det ? v?re toppidrettsut?ver.
– Som gründer lever man i en kreativ boble. Man kan raskt se seg blind p? ideene sine. Da er det viktig ? m?te realitetene. Idretten er brutal. Hvis man ikke gj?r det som m? gj?res, blir resultatene deretter.
Da Dahl startet opp, var det lite idrettstankegang blant gründere.
– I dag er det en helt annen gründerkultur enn for femten ?r siden. Den gang sa folk: ?Du er g?ren?. N? er det en helt legitim yrkesvei.
Tobias Dahl valgte ? flytte til Silicon Valley ved San Fransisco, der kundene og partnerne holdt til.
– Det ble veldig intense og arbeidskrevende ?r. Vi jobbet dag og natt. Filosofien min var ? ansette folk som var flinkere enn meg. Ellers hadde jeg sittet fast i selskapet.
Styret var bekymret for amerikanske akt?rer.
– USA har en kultur med spisse albuer. Det var derfor viktig ? f? ansatt en leder som kjente til den amerikanske kulturen.
De ansatte norskamerikanske Laila Beate Danielsen. Hun er fortsatt leder i selskapet.
Etter tre ?rs intens innsats i San Francisco valgte Tobias Dahl ? trekke seg fra firmaet.
– Det har v?rt mye god avkastning og bedre enn de st?rste forventningene.
R?d til nye gründere
I dag er Tobias Dahl forsker b?de p? Sintef og Institutt for informatikk, der han har spesialisert seg p? statistisk signalbehandling, et sv?rt viktig fagomr?de for ultralyd.
– Hva er ditt beste r?d til andre som vil starte som gründere?
– Nok s?vn! Det er et element av galskap i gründerkulturen. Det er s? mye som st?r p? spill. Mange gründere sliter med ? balansere mellom prestasjon og privatliv. Mange er blitt utslitt og har g?tt p? veggen privat. Det er som ? v?re hjelpearbeider i en krigssone. Hvis du st?r p? ?r etter ?r, g?r det p? bekostning av noe annet. Skal du prestere, m? du sove. Mange glemmer ? sove nok. Det har idrettsut?vere skj?nt i alle ?r. Gründere har dessverre slitt med dette.