?rjan G. Martinsen er professor i elektronikk p? Fysisk institutt og har i tretti ?r jobbet med en rekke innovasjoner. I 2019 fikk han innovasjonsprisen p? UiO. Blant de mange innovasjonene hans er en svettem?ler som varsler lavt blodsukker. Det er ingen dum idé. Svettem?nsteret endrer seg n?r blodsukkerkonsentrasjonen er for lav. Tanken var at svettem?leren kunne sende ut et diskret varsel p? mobiltelefonen f?r blodsukkeret setter diabetes-pasienter ut av spill. Dette var et 澳门葡京手机版app下载 med professor Sverre Grimnes, forsker Christian Tronstad og professor Erik Fosse, dav?rende leder av innovasjonssenteret p? Rikshospitalet. Oppfinnelsen deres ble omtalt i Apollon i 2011.
– Vi hadde ingen dedikert person som kunne jobbe full tid med dette, s? det er begrenset hva vi fikk gjort. Alle sammen hadde fullt opp ? gj?re. Oppfinnelsen har st?tt stille i mange ?r. Tiden har l?pt fra oss. Det forspranget som vi en gang hadde, har vi dessverre mistet, beklager ?rjan G. Martinsen.
Fuktighetsm?ler
En av de f?rste oppfinnelsene til Martinsen var et apparat som skulle m?le om huden var for t?rr og hvilken fuktighetskrem som fungerer best for den enkelte. Denne oppfinnelsen kunne ha g?tt verden rundt. Den s?rkoreanske industriganten Samsung tok kontakt og viste interesse. Samarbeidet kom s? langt at de lagde en prototyp med oppfinnelsen hans i en av mobilene deres. Dessverre strandet prosjektet i siste liten. Apollon kommer tilbake til skipbruddet, men f?rst noen ord om oppfinnelsen.
Gjennom hele mastergraden og doktorgraden forsket Martinsen p? m?ling av fuktighet i hud. Fuktigheten kan unders?kes ved ? m?le en spesiell del av den elektriske motstanden i huden.
P? kalde dager er fuktigheten lav. Da t?rker huden ut. Huden er avhengig av nok fuktighet. Ellers sprekker den opp.
Den ytterste delen av huden best?r av d?de hudceller. Dette laget er bare 10 til 15 mikrometer tykt. Den ytterste delen er i balanse med luften. Den innerste er i balanse med den indre, levende huden.
– For ? bevare huden er det lurt med fuktighetskrem, men en krem som virker godt p? en person, virker ikke n?dvendigvis like godt p? en annen. Jeg lagde derfor et apparat som kunne m?le dette. Apparatet mitt har faktisk v?rt i en av de st?rste skj?nnhetssalongene i Paris.
?rjan Martinsen tok patent p? apparatet. Et firma i Fredrikstad pr?vde ? kommersialisere det. P? det meste hadde de ?tte ansatte, men salget gikk ikke s? bra. Etter to ?r stoppet det hele opp.
TV2 hjelper deg
En tilfeldighet f?rte til at det likevel kunne ta av. Martinsen testet ut ti ulike hudkremer p? tjue studenter. De smurte seg inn flere ganger om dagen med n?ye oppm?lte mengder. Noen kremer hadde god effekt. Andre hadde ingen effekt.
– Vi ga resultatene til ?TV2 hjelper deg?. Da tok det helt av. Vi driver med mye mer spennende forskning enn dette, men n?r du driver med hudkremer, f?r du oppmerksomhet. I l?pet av én uke var jeg i tre forskjellige tv-programmer og ble intervjuet p? 20 radiokanaler.
Taperen var et kjent, tysk merke. De solgte landets mest brukte hudkrem. Kremen virket ikke.
– Det tyske selskapet kom mannsterke p? kontoret mitt og truet med advokater. De pr?vde ? finne svakheter ved m?lemetoden min.
Samsung
– S? ble det stille.
Med ett unntak!
Samsung tok kontakt med oss. De var meget interessert i fuktighetsm?leren og ?nsket at vi skulle hjelpe dem med ? utvikle prototyper for nye hjelpemidler i hjemmemarkedet. De brukte halvannen million kroner p? oss.
Kontakten startet med en epost p? d?rlig engelsk.
– Jeg tok den f?rst med en klype salt. En av forskerne deres kom til Oslo og var her i flere uker.
Martinsen dro et par ganger til Samsungs hovedkvarter en times kj?ring s?r for Seoul i S?r-Korea.
– Vi kom ganske langt med prototypen v?r. Hvis det hadde tatt av, kunne vi ha f?tt royalties p? salg, men s? dukket det opp nye sjefer og andre ideer.
Da stoppet 澳门葡京手机版app下载et.
– Samsung er s? store og har s? mye penger at de har r?d til ? vrake ideer etter noen ?r og gj?re noe helt annet. Det var moro mens det varte. Det var en ballong som steg til v?rs og kollapset.
– Hva l?rte du av dette?
– Vi kan lett vise at metoden v?r er bedre enn andres. Selv om teknologien er god og baserer seg p? mange ?rs forskning, selger den ikke av seg selv. Det h?res kanskje dumt ut ? si, men en overlegen teknologi er som oftest ikke det viktigste. Det ble en skuffende ?ye?pner. Vi tenkte nesten ikke p? design, men produktdesign er viktig.
– N?r jeg ser p? produktene i markedet i dag, er 95 prosent design og 5 prosent teknologi. Designet er dessverre i mange tilfeller mye viktigere enn teknologien. Vi har aldri hatt muskler til ? drive med industridesign.
– Hva ville du gjort annerledes?
– Vi ?nsket en best mulig m?lemetode f?r vi kom ut p? markedet. Derfor tok det lang tid f?r vi kom i gang. Det ville kanskje ha v?rt bedre om vi hadde f?tt ut en tidligere versjon, slik at vi kunne ha f?tt mer informasjon om markedet.
Og vel s? viktig:
– Det h?res kanskje banalt ut, men det er viktig ? skreddersy markedsf?ringen. Vi brukte alle midlene v?re til ? utvikle teknologien, men vi brukte ingen ressurser p? markedsanalyse, markedsf?ring og design. Alt dette ville jeg ha gjort annerledes i dag.