Sv?rt mange kreftpasienter over hele verden kan takke professor emeritus Johan Moan for at de ble kvitt hudkreften sin uten kirurgisk inngrep. Den mer enn tjuefem ?r gamle oppfinnelsen f?les s?re enkel: En spesialkrem sm?res p? huden. Noen timer senere belyses huden med r?dt lys. S? d?r alle kreftcellene. Voila!
Dette var trolig den f?rste medisinen som er blitt laget og kommersialisert i Norge, poengterte Johan Moan da han ble portrettintervjuet av Apollon i 2005, med tittelen ?Lysmesteren?.
Oppfinnelsen hans ble grunnlaget for det norske legemiddelfirmaet PhotoCure, som i dag holder til p? Sk?yen i Oslo, Princeton i USA og Düsseldorf i Tyskland.
Selv om Johan Moan n?rmer seg ?tti, har han fortsatt kontor p? Radiumhospitalet i Oslo.
Ved siden av ham forsker to av hans tidligere stipendiater for tretti ?r siden, Quin Peng og Petras Juzenas, p? hvordan det er mulig ? bruke lys, alts? fotodynamisk behandling, til ? behandle visse former for autoimmune sykdommer. Ett eksempel er Crohns sykdom som g?r hardt utover tarmen.
L?sningen deres er ? ta blod fra pasienten, behandle det i spesielle maskiner med blant annet lys og sende blodet tilbake i pasienten. De er allerede kommet i gang med kliniske fors?k p? b?de St. Olavs hospital i Trondheim og Akershus universitetssykehus (Ahus) i L?renskog.
– De kliniske studiene viser lovende resultater uten bivirkninger, men det er fortsatt et stykke igjen til ? kunne kommersialisere denne type lysbehandling mot autoimmune sykdommer, p?peker Petras Juzenas.
Prostatakreft med spredning
Forsker Asta Juzeniene tok ogs? doktorgraden hos Johan Moan for tretti ?r siden. Hun jobber med radioaktiv medisin mot kreft. Eller for ? bruke et litt mer presist begrep fra den medisinske verden: Radionuklid-terapi. Denne behandlingen g?r ut p? ? koble et radioaktivt stoff p? et m?lrettet molekyl som finner frem til svulsten. Der tar det radioaktive stoffet livet av kreftcellene.
– Denne behandlingen brukes i dag p? alvorlig prostatakreft, poengterer Asta Juzeniene.
Den store utfordringen med radioaktive legemidler er at slike legemidler er ferskvare. Halveringstiden, alts? den tiden det tar f?r halvparten av det radioaktive stoffet er brutt ned til et annet stoff, m? v?re p? et visst antall timer. Dette er en delikat balanse. Hvis halveringstiden er for kort, rekker ikke pasienten ? f? nytte av medisinen f?r virkestoffet er borte. Hvis halveringstiden er for lang, blir stoffet v?rende for lenge i kroppen.
Asta Juzeniene forsker f?rst og fremst p? hvordan det er mulig ? behandle pasienter med metastatisk prostatakreft, alts? en tilstand der pasienten har prostatakreft med spredning. Dette er pasienter som ikke har noen som helst muligheter for annen behandling.
N?ringslivet sponser doktorgrad
Vilde Yuli Steinberg har nylig tatt doktorgraden hos Asta Juzeniene. Avhandlingen viser hvordan den m?lrettete behandlingen mot metastatisk prostatakreft kan optimeres.
Dette har v?rt et tett 澳门葡京手机版app下载 mellom forskerne og legemiddelselskapet Artbio. Selskapet har betalt l?nnen til b?de Vilde Yuli Steinberg og en medstipendiat.
Styrelederen i Artbio er forresten Roy Larsen, som i sin tid grunnla de tre legemiddelfirmaene Algeta, Nordic Nanovector og Oncoinvent. Sammen med medisinprofessor ?yvind Bruland kommersialiserte Roy Larsen m?ls?kende medisiner mot blant annet prostatakreft.
Angriper hjernekreft innenifra
En av de andre kollegene til Johan Moan er Theo Theodossiou. Han forsker p? fotodynamisk terapi mot hjernekreft. Ideen hans bygger p? det samme prinsippet som Johan Moen i sin tid brukte. De m?ls?kende legemidlene hans guider de radioaktive stoffene inn i hjernen der kreften er.
– Dette er en genial idé. F?rst blir stoffet fraktet inn i svulsten. S? brukes fluorescerende lys for ? aktivere stoffet. P? denne m?ten er det mulig ? angripe svulsten innenifra, forteller Johan Moan.
Rent teknisk er de kommet til stadiet der medisinen blir testet ut p? mus. Theo Theodossiou er allerede i gang med samtaler med universitetets innovasjonsselskap, Inven2, for ? diskutere muligheten til ? kommersialisere ideen.
Theodossiou poengterer at kostnadene med ? utvikle slike medisiner er s? h?ye at sm? og mellomstore bedrifter vanligvis ikke har store nok ?konomiske muskler til ? komme i havn.
– Etter et visst punkt venter d?dens dal. Hvis du ikke f?r mer penger til ? kommersialisere legemiddelet, vil prosjektet d?. Ikke fordi ideen er d?rlig, men fordi det er for lite penger. En annen strategi er derfor ? lisensiere ut teknologien til en farmas?ytisk bedrift som har ressurser nok til ? gjennomf?re dette ut i stor skala.