–?Innovasjon er et viktig samfunnsoppdrag for universitetet. Vi skal bidra til at det vi investerer i forskning og utdanning og den kunnskapen vi skaper her p? universitetet, kan f?re til nye bedrifter og nye arbeidsplasser, poengterer Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved UiO.
Ikke alle forskere klarer de mange b?ygene som skal forseres for ? kommersialisere forskningen sin.
– Det er mange idéer som slukner f?r de blir til bedrifter. Hvor mange det dreier seg om, er umulig ? svare p?, p?peker professor Magnus Gulbrandsen p? Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Han er en av universitetets fremste eksperter p? innovasjon ved UiO.
Ett av problemene er at ikke alle forskere ser hvilke muligheter som finnes.
– Innovasjon starter ofte med et behov der ute i samfunnet. Ofte vet ikke forskeren hva behovet er.
Mange nyetablerte bedrifter ender derfor opp med ? drive med noe helt annet enn det som var den opprinnelige idéen, sl?r Magnus Gulbrandsen fast.
Direkt?r Ole Kristian Hjelstuen i Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og OUS, er enig.
– Det er mange forskere som synes det er vanskelig ? se innovasjonsmulighetene i forskningen sin, poengterer han.
Hinderl?pet
Dette er den ene b?ygen. Den andre b?ygen er hvor mye forskeren b?r involvere seg i selskapet.
– Noen f?ler at de er ferdige n?r de har meldt inn ideen sin, men noen ganger kan det v?re viktig ? ha med forskeren videre, forteller Magnus Gulbrandsen.
Den tredje b?ygen er enda st?rre.
– Det kan v?re kjempedyrt ? starte en bedrift. Investorer m? ha tro p? prosjektet.
Selv om forskeren klarer ? skaffe kapital, er det fortsatt skj?r i sj?en.
– Vil noen kj?pe produktet? Er produktet for dyrt ? produsere? Finnes det nok pasienter eller nok kunder til at produksjonen blir l?nnsom? Jeg er sikker p? at noen faller fra her ogs?, forteller Magnus Gulbrandsen.
– Hender det at forskere f?r et brutalt m?te med virkeligheten n?r de skal kommersialisere forskningen sin?
– Ja absolutt, jeg h?rer historier om det, bekrefter Per Morten Sandset.
– Du har noe som kalles for d?dens dal. En potensielt interessant innovasjon kan v?re vanskelig ? skalere opp. Mange ting kan g? galt. Man f?r ikke den kapitalen som er n?dvendig. Jeg kjenner til en forsker som pantsatte b?de hus og bil for ? f? penger til ? gjennomf?re ideen sin. Det gikk bra. Men det er nok noen som har mistet hus og bil p? dette.
Selv om det g?r galt, mener han at forskeren ikke m? la v?re ? pr?ve igjen.
– I USA verdsettes det at en gründer har noen mislykkete fors?k bak seg. Det betyr at personen er villig til ? ta risiko. I Norge er holdningen en annen. Hvis du har mislyktes, er du ute. Men innen innovasjon er det mye pr?ving og feiling. Det kan v?re at du mislykkes tre ganger f?r du f?r til en vellykket innovasjon, sier Per Morten Sandset.
Ikke modent nok
Magnus Gulbrandsen ?nsker likevel ? presisere:
– Det er ikke sikkert innovasjonen stopper opp fordi idéen er d?rlig. Kanskje forskeren har g?tt for tidlig i gang, at idéen ikke har v?rt moden nok eller at han oppdager at ting som skulle virke, likevel ikke virker. Det er helt normalt.
– Hvor mange lykkes? ?n av hundre?
– ?n av hundre h?res ut som et politisk statement. Hva teller du? Teller du alle dem som melder inn idéene sine, eller teller du bare de idéene som er blitt tatt inn kommersielt? sp?r Magnus Gulbrandsen.
Inven2-direkt?ren, Ole Kristian Hjelstuen, mener andelen kan stemme innen livsvitenskap.
– Det er ganske sjeldent at oppdagelser av nye medisinske virkestoffer kommer s? langt som til kliniske studier. Sannsynligheten for ? n? markedet med et nytt legemiddel fra en preklinisk fase, er bare én av 100, p?peker han.
Fallgruvene
Mye kan skj?re seg underveis.
– Hvis molekylet ikke virker eller hvis man ikke klarer ? frakte molekylet til det syke stedet i kroppen, kan det hele stoppe opp.
Den dagen legemiddelet blir testet ut i kliniske studier, ?ker sannsynligheten drastisk for ? komme i m?l. Likevel er det bare f?tallet som lykkes.
– N?r forskeren g?r inn i kliniske studier i fase 1, der medisinen blir testet ut p? friske frivillige - for ? sjekke at den er trygg-– er sjansen én av ti for at de n?r markedet.
I fase 2 er den gjenv?rende risikoen mindre. Her testes medisinen p? de sykeste av de syke pasientene.
– Her er suksessraten for ? n? markedet én av sju.
I fase 3 blir virkestoffet testet ut p? en normal befolkning av syke. Her er sannsynligheten for suksess tre av fem.
– Dette er den mest kostbare fasen og krever som oftest partnerskap med et stort selskap, poengterer Ole Kristian Hjelstuen, som ved siden av sitt virke som direkt?r for Inven2 ogs? er professor i farmasi.
I l?reboken ?Samfunnsfarmasi? oppsummerer Hjelstuen utfordringene p? denne m?ten: ?For legemiddelutvikling sies det at av 10 000 ideer blir 1000 vurdert som gode, 100 blir til prosjekter, 10 av prosjektene starter klinisk utpr?ving og ett produkt n?r markedet.?
Magnus Gulbrandsen mener det er vanskelig ? si hva det vil si ? lykkes. Et eksempel fra ?ttitallet p? en stor kunnskapsbedrift som knakk nakken, var Norsk Data. P? det meste var de et par tusen ansatte. Etter hvert gikk de konkurs.
– Det er likevel feil ? bruke ordet fiasko. Norsk Data var en suksessbedrift frem til de ikke var der lenger. De ansatte tok med seg det de hadde l?rt i Norsk Data. Noen av dem dannet nye bedrifter, sier Magnus Gulbrandsen.
Mer gründervilje
Hvis forskere ?nsker ? kommersialisere forskningen sin i dag, m? de g? via Inven2, som alts? er innovasjonssenteret til b?de UiO og OUS. Inntektene fra selskapene skal tredeles: én tredjedel til Inven2, én tredjedel til universitetet og én tredjedel til forskerne.
– Vi ?nsker ? endre p? dette. Det er viktigere at ideene blir til bedrifter og arbeidsplasser enn ? skape mye inntekter for universitetet, sier Per Morten Sandset.
Han ?nsker at studentene skal undervises mer om innovasjon.
– Vi ser n? et skifte hos studentene. De ?nsker ? utnytte utdanningen p? en litt annen m?te enn tidligere.
Sandset kaller det et paradigmeskifte.
– Vi ser at mange unge forskere vil bruke full tid p? ? etablere et firma. Slikt var det ikke f?r i tiden, forteller Sandset.
UiO versus NTNU
Et av de store sp?rsm?lene som mange lurer p?, er hvem som leverer mest innovasjon, NTNU eller UiO.
– Slike sammenligninger er dustete. Det er sm? forskjeller mellom norske universiteter i hvor engasjerte de ansatte er i innovasjon. Noen av forskjellene kan forklares med den faglige profilen. UiO har i liten grad bygd opp teknologisk forskning, som kanskje enklest f?rer til nye bedrifter, p?peker Magnus Gulbrandsen.
Per Morten Sandset minner om at UiO gj?r det godt p? Reuters ranking over de 100 mest innovative universitetene i Europa.
– Selv om vi i rektoratet ikke er s? glade i rangeringer, er vi forn?yd med ? komme h?yt opp. Vi er nesten det eneste norske universitetet p? innovasjonsrankinger. Man tenker gjerne at det er NTNU som utmerker seg bra p? dette omr?det, men UiO gj?r det ogs? bra.
Han mener likevel at det er stor forskjell p? UiO og NTNU.
– NTNU er flinke p? anvendelser, men ikke like store p? grunnleggende forskning. De er mer opptatt av det praktiske. Her kan UiO bli flinkere. Vi er n? i ferd med ? bygge en kultur p? UiO der lederne v?re skal v?re mer involvert i det ? kommersialisere, forteller Sandset.
Direkt?r Christine Wergeland S?rbye i Oslo Science City mener det er feil ? snakke om drakamp mellom UiO og NTNU.
– Det handler om ? bygge landslaget slik at vi lykkes som nasjon, poengterer hun.
Utenlandske oppkj?p
Et eksempel p? innovasjon fra UiO som har f?rt til mange arbeidsplasser, er det b?rsnoterte vaksineselskapet Algeta, som ble kj?pt opp av det tyske selskapet Bayer.
– De fleste slike selskaper blir kj?pt opp av internasjonale selskaper. Faren er da stor for at innovasjonen forsvinner ut av Norge. Det gjelder spesielt innen livsvitenskap, advarer Per Morten Sandset.
Ole Kristian Hjelstuen mener forklaringen er logisk.
– Det kan koste opptil én milliard kroner ? gjennomf?re fase 3 i en klinisk utpr?ving. Det kan bli for dyrt for norske investorer, sier han.
N?r investorene kommer p? banen, synker naturlig nok eierandelen til forskerne. Hjelstuen synes ikke det er et problem.
– Det er viktigere ? ha en liten del av en stor kake som er verdt mye, enn en stor del av en kake som er verdt lite, sier Hjelstuen.
– Hvor mange arbeidsplasser har innovasjoner ved UiO skapt?
?– Det er veldig vanskelig ? m?le, sier Per Morten Sandset.
Han legger til at den tiden det tar ? kommersialisere forskningsresultater, varierer sterkt mellom fagfelt. Mens IT-innovasjoner kan komme raskt p? markedet, kan det ta sv?rt lang tid ? utvikle nye medisiner.
Et eksempel han trekker frem, er noe som kalles for monoklonale antistoffer. Disse antistoffene brukes i immunterapi i behandling av b?de kreft og reumatiske sykdommer.
– Tidsl?pet har v?rt ekstremt langt. Her har det tatt 40 ?r fra forskning til anvendelse, sier Sandset.
Samfunnsnyttig
Da Apollon startet arbeidet med denne temautgaven, var planen ? kalle den for ?Innovasjon?. Her fikk Apollon kritikk.
– Det ? definere innovasjon som ? skape nye bedrifter er en sv?rt snever definisjon. Det fins ogs? mange andre m?ter forskning kan komme til nytte i samfunnet, poengterer Magnus Gulbrandsen.
Han sier innovasjon ogs? handler om ? overf?re kunnskap til sykehus og andre offentlige institusjoner. Et eksempel kan v?re en forsker som har kommet frem til hva som er best for ? f? i gang ammingen av nyf?dte barn. Kanskje er det viktig at far kommer p? sykehuset og gj?r mor tryggere? Kanskje skal barnet ligge i armkroken til mor p? en bestemt m?te?
– Selv om denne innovasjonen kanskje ikke kan – eller b?r – kommersialiseres, er det likevel viktig for samfunnet ? ta denne kunnskapen i bruk, mener Magnus Gulbrandsen.
Per Morten Sandset er enig i at innovasjon er langt mer enn det ? starte en bedrift.
– Folk tenker at innovasjon er bedrifter, men l?sninger som er viktige for det fremtidige samfunnet, er enda viktigere enn kommersialisering. Innovasjon handler ogs? om gode l?sninger i samfunnet. Et eksempel p? en meget stor innovasjon er utdanningsprogrammet for religi?se ledere p? Det teologiske fakultet.
Et annet innovasjonseksempel er skattefradragsordningen Skattefunn, som er utviklet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe p? ?konomisk institutt p? Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Innsatsen for ? designe Skattefunn har v?rt fundamentalt viktig for samfunnet, p?peker Sandset.
For at det ikke skal avstedkomme en klagestorm fra ?vre Blindern, har Apollon endret navn p? temaet fra ?Innovasjon? til ?Fra forskning til n?ringsliv?, ettersom alle reportasjene i denne temautgaven ene og alene handler om kommersialisering av forskning.
Umodne idéer
Inven2 har allerede i en ?rrekke tatt seg av innovasjoner ved UiO. De tar seg av idé[1]ene som er modne nok til kommersialisering.
For ? f? fortgang i innovasjonene opprettet UiO i fjor Veksthuset for verdiskaping.
– Vi skal hjelpe forskere med umodne idéer i en tidlig fase og l?re dem opp i innovasjon, forteller professor Hilde Nebb, innovasjonsdirekt?ren i Veksthuset.
En av de mange fallgruvene er ? publisere forskningen f?r rettighetene er sikret.
– Det kan ?delegge patentmulighetene. Hvis forskerne kommer tidlig til oss, kan vi vurdere om resultatene skal publiseres eller patenteres f?rst. Vi har ikke hatt kultur for ? tenke p? dette f?r. N?r du har en idé, skal du vite hvordan du skal ta den videre. Vi skal endre kulturen p? UiO og l?re studenter og forskere om innovasjon og entrepren?rskap, lover Hilde Nebb.
Hun ?pner ogs? opp for at n?ringslivet skal kunne 澳门葡京手机版app下载e med forskere om ? gj?re eksperimenter.
– Bayer har betalt en PET-CT-skanner i dyrestallen p? Det medisinske fakultet for ? kunne gjennomf?re ulike dyrestudier og teste ut radioaktive stoffer, forteller Hilde Nebb.
Det koster ? drive med innovasjon. For ? f? st?tte til s?kalte ?umodne idéer? kan den enkelte forsker f? 50 000 til 200 000 kroner i s?kalte s?kornpenger. I fjor delte Veksthuset ut tre millioner kroner. Forskerne kan ogs? f? mentorer fra n?ringslivet.
For seks ?r siden, i 2017, startet Hilde Nebb Helseinnovat?rskolen. S? langt har 300 forskere v?rt innom. En tredjedel av dem som svarte p? sp?rreunders?kelsen deres i etterh?nd, var i gang med ? starte en bedrift.
– Ikke alle forskere passer til dette, men m?let er at alle som har v?rt igjennom Helseinnovat?rskolen, skal ha kunnskap nok til ? bli entrepren?r.
Veksthuset har ogs? hatt tett kontakt med studentforeningene for b?de medisinsk og farmas?ytisk innovasjon. For ? f? n?ringslivet til ? ansette flere studenter i sommerjobb, har Veksthuset betalt halvparten av l?nnen.
Tauer inn n?ringslivet
For ? knytte tett kontakt mellom forskere, offentlig sektor, n?ringsliv og investorer, er UiO ogs? sterkt involvert i Oslo Science City, landets f?rste innovasjonsdistrikt, som dekker det geografiske omr?det mellom Majorstua, Blindern, Ullev?l, Gaustad og Radiumhospitalet.
– Dette er Norges mest kunnskapstette omr?de, med stort potensial for innovasjon og nye arbeidsplasser, forteller direkt?r Christine Wergeland S?rbye i Oslo Science City.
Bredden er stor. Her snakker hun om innovasjon fra s? ulike felt som demokrati og digitalisering til energi og milj?. Og selvsagt helse.
– Bortimot sytti prosent av all medisinsk forskning i landet foreg?r i Oslo Science City. Den kommende livsvitenskapsbygningen til universitetet, som bygges bare et steinkast fra det planlagte sykehuset, kan bli en kraftig stimulans for den nye helsen?ringen i Norge, poengterer Christine Wergeland S?rbye.
Et annet eksempel er de mange mulighetene for norsk innovasjon i mikroelektronikkens verden.
– Denne teknologien er superaktuell, ikke minst i lys av European Chips Act, som handler om at EU skal bli selvforsynt med mikro- og sensorteknologi.
Markedet er enormt. Globalt ble det solgt tusen milliarder mikrochips i 2020. European Chips Act sp?r at markedet vil dobles innen 2030.
– I Norge har vi fremragende kompetanse p? sensorteknologi.
Oslo Science City arrangerte derfor ?Sensor Decade? i 2022.
– Her fikk fremragende forskere muligheten til kontakt med 50 bedrifter, slik som Tomra og Kongsberg. Mange investorer kom for ? lete etter nye investeringsmuligheter. 澳门葡京手机版app下载sr?det og Innovasjon Norge ble med. Og vi arrangerte landsomfattende studentkonkurranser. Allerede i dag ser vi at Startuplab (Inkubator for teknologiske innovasjoner i 澳门葡京手机版app下载sparken) retter seg mer mot sensorteknologi, konstaterer Wergeland S?rbye.
Satsing i utlandet
Gründerselskapet Elliptic Labs – som du kan lese om i denne temautgaven – er et selskap som satser p? ultralyd. De har i dag salgskontorer i Japan. De f?rreste har kommet s? langt.
Marianne St?ren Berg er den stedlige representanten i Japan for Innovasjon Norge, Norges forskningsr?d og Kunnskapsdepartementet.
– Japan er den tredje st?rste ?konomien i verd en. De er spesielt interessert i h?yteknologi. S?nn sett er det gode muligheter, men det er likevel ikke lett ? n? frem, p?peker hun.
Et av de mange hindrene er spr?kutfordringene.
– Mange i industrien kan ikke engelsk. Og de som forst?r engelsk, f?ler seg usikre i engelsk muntlig. Dette er ikke rocket science.
Det viktigste r?det hennes er at forskeren m? sette seg inn i den japanske kulturen.
– Her er i Norge er vi uformelle. Vi tar gjerne ting p? sparket.
Slik er det ikke i Japan.
– I Japan kommer du ikke uforberedt. Du skal v?re ydmyk og lyttende og ikke tro at det er noen quick fix. Send presentasjonen p? forh?nd og v?r forberedt til m?tet. I Japan er det viktig ? bygge relasjoner. Og du m? bygge opp tillit f?r du f?r til noe, understreker Marianne St?ren Berg.
Det er dessuten viktig ? huske p? b?de visittkort, bukking og gaver.
– Det japanske samfunnet er formelt og hierarkisk. Du m? for all del ikke ringe topplederen. Alt m? g? den riktige veien innad i organisasjonen. I Norge kan vi sende en tekstmelding rett til universitetsrektor. S?nn gj?res det ikke i Japan. Det som kanskje overrasker mange av oss, er at ting tar tid i Japan.
– Det er vanskelig for oss utenforst?ende ? si n?r japanere er modne til ? ta en beslutning.
Hun poengterer at Japan ikke er det f?rste markedet du b?r pr?ve deg p?.
– Det er ingen vits i ? komme til Japan f?r du har f?tt det til i Norge eller Europa.
Marianne St?ren Berg anbefaler at forskeren 澳门葡京手机版app下载er med japanske forskningsmilj?er som allerede har kontakt med industrien.
– Japanere vil helst kj?pe av sine egne. Hvis du har gode relasjoner i Japan, skulle det v?re gode muligheter.