– Her i femte etasje var leiligheten min, forteller professor Michael Gentile mens han peker p? et bilde av et utbombet boligkompleks i sentrum av byen Mariupol.
Ubeboelig er en underdrivelse.
– N? er det nesten ingenting igjen av den, viser han p? fotografiet som ble sendt ut p? et internasjonalt nyhetsbyr? sist i mars.
Det er ansl?tt at mer enn ni av ti bygninger i den ukrainske havnebyen har f?tt den samme behandlingen.
Gentile ble i Mariupol til slutten av januar i fjor.
– Da l? det i lufta at det ville komme et russisk fremst?t. Grensen min g?r ved luftangrep.
Han kom seg ut. Noen uker senere rykket den russiske h?ren inn i Ukraina. Bombingen av Mariupol begynte 24. februar.
I dag er rundt 100 000 igjen av byens den gang knapt halve millionen innbyggere.
– Jeg trodde russerne ville angripe datasystemer, energiforsyning og mobilnettet. Men s? ble det kjent at de fraktet blod til overf?ringer. Da er det alvor. Det gj?r de ikke hvis de ikke tror at de vil trenge det.
Vel hjemme i Norge skrev Gentile til sine gjenv?rende ukrainske kolleger at de m?tte si fra hvis de trengte hjelp.
Hentet familie p? grensa
Natt til 24. februar holdt han seg v?ken.
– Jeg f?lte p? meg at noe kom til ? skje.
Klokka fire den natta startet russerne invasjonen av nabolandet med bombing og bakketropper.
I l?pet av dagen fikk han kontakt med sin doktorgradsstudent ved universitetet i Kyiv.
– Han sa ?snille deg, kan du hente meg og min familie??.
Gentile satte seg i bilen hjemme i Str?mstad klokka sju p? kvelden.
– Jeg stoppet i byen Padborg ved den dansk-tyske grensa i totida p? natta for ? sove.
Han kom fram til byen Kosice ?st i Slovakia da m?rket igjen hadde senket seg, etter en samlet kj?retur p? nesten halvannet d?gn. Neste morgen reiste han til Uzjhorod p? grensa til Ukraina.
– Det var kaotisk. Trafikkorken ved foten til Karpatene p? den ukrainske siden var vanskelig ? forestille seg. Jeg ante ikke hvor de jeg skulle hente, var i str?mmen av flyktninger som krysset grensa.
Ingen menn mellom 18 og 60 ?r fikk krysse grensa. De m?tte v?re igjen og forsvare landet.
Da l? det i lufta at det ville komme et russisk fremst?t. Grensen min g?r ved luftangrep.
– Derfor ble doktoranden og hans kone igjen i Ukraina, mens tre familiemedlemmer ble med meg. Det var ganske surrealistisk. Jeg ?leverte? dem samme natt 90 mil lenger vest, n?r grensa mellom Tsjekkia og Tyskland. Der sov jeg noen timer f?r jeg reiste hjem igjen.
Doktorgradsstudenten var nesten ferdig med avhandlingen da krigen br?t ut.
– Han skulle forsvart den offentlig sist h?st, men det er utsatt. De har andre ting ? tenke p?.
Tar livet av hele byer
Gentile har brukt de seneste ?rene av livet sitt p? ? sette sammen et stort forskningsprosjekt om Ukraina finansiert av Forskingsr?det.
Prosjektet er et 澳门葡京手机版app下载 mellom universitetene i Kyiv, Odessa, Kharkiv og Oslo, i tillegg til Kyiv School of Economics og det ukrainske vitenskapsakademiet, under navnet ?Ukrainian Geopolitical Fault-line Cities?.
Prosjektet skulle blant annet forske p? internflyktninger, urbane identiteter og desinformasjon.
– Dette prosjektet f?r vi ikke sluttf?rt p? den m?ten vi s? for oss. Det har skjedd altfor mye.
N?r vi bes?ker Gentile p? Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi p? Blindern, har han nettopp f?tt bes?k av Kostyantyn Mezentsev fra Universitetet i Kyiv.
Mezentsev er professor i samfunnsgeografi, og har jobbet med hvordan internflyktninger fra Donbas og Krim ble mottatt etter annekteringen av Krim i 2014.
Men etter invasjonen i februar i fjor har han flyttet fokus til russernes massive bombing av ukrainske byer.
– Hva er motivasjonen for ? ?delegge – ja, faktisk ta livet av – hele byer? sp?r Mezentsev oppgitt.
P? fagspr?ket kalles dette urbicide, direkte oversatt til nettopp bydrap.
– De tar livet av det spesifikt urbane, de sosiale relasjonene, de inkluderende byrommene og flerkulturen.
Afghanistan, Tsjetsjenia, Syria, Ukraina. Mezentsev sporer russiske bydrap tilbake til Sovjetunionens krig mot Afghanistan fra 1979 til 1989.
– Byene Herat og Kandahar ble ?delagt, n?rmest tilintetgjort.
Han finner en tydelig modus operandi n?r han studerer russisk krigf?ring.
– Vi s? det samme i Tsjetsjenia. Hovedstaden Groznyj ble lagt i ruiner.
I nyere tid har Russland brukt samme strategi i Syria p? invitasjon fra president Bashar al Assad.
Beboerne blir drept uavhengig av etnisitet, spr?k eller politiske preferanser. Bombene skiller ikke.
– Aleppo ble i praksis helt ?delagt og ubeboelig.
I Ukraina nektet russerne f?rst at de rammet sivile ved ? bombe byer. Vladimir Putin har knapt tatt ordet krig i sin munn. For ham er krigen i Ukraina fortsatt en spesialoperasjon for de russiske milit?re styrkene.
– Men i neste fase innr?mmet de det, og kalte det ?fulfillment of operation? – gjennomf?ring av operasjonen. De vedg?r det, sier Mezentsev.
Et p?fallende trekk er at de st?rste ?deleggelsene skjer i byer der russerne hevder de fors?ker ? beskytte den antatt russiskvennlige befolkningen fra ?nazistene? i Ukraina.
– Beboerne blir drept uavhengig av etnisitet, spr?k eller politiske preferanser. Bombene skiller ikke.
Sivile rammes hardt
– Rundt en tredel av byene var ?delagt eller hardt skadet i l?pet av de f?rste 100 dagene av krigen. Mariupol er i praksis helt ruinert.
I andre byer er det stort sett symboler og kultur som blir ?delagt.
– De ?delegger biblioteker og brenner b?ker i et fors?k p? ? utrydde ukrainsk kultur og la den russiske overta.
I midten av desember kidnappet russerne en kjent ukrainsk geograf fra universitetet i Melitopol, som Mezentsev kjenner godt.
– Professor Volodymyr Vorovka nektet ? 澳门葡京手机版app下载e med okkupasjonsadministrasjonen ved universitetet, og inntok tok en tydelig og sterk pro-ukrainsk posisjon.
Mezentsev tror det er nettopp derfor kollegaen ble kidnappet.
– Han satte med dette et tydelig eksempel p? ukuelighet for andre. Til n? er hans oppholdssted og tilstand ukjent. Alle appeller til okkupasjonsadministrasjonen i byen Melitopol var resultatl?se. De hevder at de ikke vet noe om ham, sier Mezentsev.
McDonalds-freden som aldri kom
Artikkelen Gentile skrev fra den n? utbombete leiligheten i Mariupol, handlet om ?Pax Mcdonaldica? – om hvordan en McDonalds-restaurant eller to kan virke som en garanti for fred.
– Da jeg var der, hadde Mariupol nylig inng?tt avtale om ? ?pne en McDonalds igjen etter stridighetene i 2014.
Hvis man har en McDonalds, da er man en by som fins.
Tilstedev?relsen av den internasjonale hamburgerkjempen kunne gj?re det vanskeligere ? angripe byen, mente b?de teoretikerne og befolkningen.
– Hvis man har en McDonalds, da er man en by som fins.
Det ble ingen McDonalds, eller noen McDonalds-fred, for befolkningen i Mariupol. Mariupol fins knapt nok lenger.
Men instagramkontoen til McDonalds i Mariupol eksisterer. Den har 3814 f?lgere, men ingen innlegg.
Hentet flere flyktninger
Tre uker etter at han hentet flyktningene p? grensa mellom Ukraina og Slovakia, satte Michael Gentile seg i bilen igjen. M?let var n? den polske grensebyen Przemy?l i n?rheten av den ukrainske byen Lviv.
– Der var det allerede mer organisert enn sist gang. Polakkene hadde forberedt en ankomsthall i et stort kj?pesenter.
Der m?tte han et par og de to barna deres som hadde flyktet fra Mariupol.
– De jeg hentet rett etter krigsutbruddet, slapp unna de verste krigstraumene. Men dem jeg hentet i mars, hadde sett utenkelige hendelser, forteller Gentile, som fors?ker ? underspille sitt eget bidrag.
– Jeg hadde v?rt mentalt forberedt p? det her. S? det var ingen stor sak. Jeg satte meg i bilen – og ??kte?. Faktisk foretrekker jeg ? kj?re bil p? kvelden og natten. Det er mange som gj?r mye, mye mer for ukrainerne enn jeg.
– Men du kj?rte midt p? natten gjennom halve Europa to ganger for ? hjelpe mennesker i n?d?
– Ja, og jeg var langt fra alene om det. Ved ankomst til den slovakisk-ukrainske grensa s? jeg menneskeheten fra sin aller beste side.
Situasjonen ved grenseovergangen var nok kaotisk.
– Men det slovakiske sivilsamfunnet – de frivillige – var til stede p? en m?te som jeg aldri kommer til ? glemme. Scenene som utspilte seg ved grensa, var aldeles forferdelige, men fylte meg samtidig med h?p.
Den lille familien fra Mariupol bor n? i ?rnes ved bredden av Glomma.
– Moren er tatt opp til forskerutdanningen i samfunnsgeografi ved UiO.
Holdt foredrag i kjeller
Sist h?st var Gentile tilbake i Ukraina. Men ikke i byen der han opprinnelig hadde sitt forskningsopphold.
– N? g?r det ikke an ? reise til Mariupol, det ville v?rt selvmord.
I stedet gikk turen til den vestlige byen Lviv, ved den polske grensa.
Der m?tte han blant andre Kostyantyn Mezentsev, som hadde kommet fra Kyiv for ? delta p? en s?kalt ?doctoral school? i regi av forskningsprosjektet som er ledet av Michael Gentile.
– De hadde ikke bombet Lviv siden april, s? vi f?lte oss trygge.
Men under oppholdet ble Kertsjbrua fra Russland til Krim sprengt. Russerne var raskt ute med ? ta hevn for det de mente m?tte v?re en ukrainsk sabotasjeaksjon mot brua som binder Krim sammen med det russiske fastlandet.
Fiendtlighetene vil trolig ta slutt n?r Putin-regimet kollapser.
– Flyalarmen gikk midt i en tale under middagen kvelden f?r, men hun som holdt talen, avbr?t den ikke. Neste dag bombet de faktisk.
Folk var sjokkert.
– Vi trakk oss ned i en kjeller, og jeg holdt det planlagte foredraget mitt der. Det var en interessant m?te ? oppleve krigen p?, for ? si det slik.
Mens Gentile og Mezentsev gjemte seg i kjellere i Lviv, ble Mezentsevs arbeidsplass i Kyiv truffet av russiske bomber.
– Hvorfor bombe universitetet? Det er ikke essensiell infrastruktur.
?Russland har allerede tapt?
Michael Gentile vil ikke sp? om den videre utviklingen av krigen.
– Det er det umulig ? si noe om. Milit?rt kan det g? fram og tilbake en stund til, men til syvende og sist har Russland allerede tapt alt: landet er blitt en global paria, Europaparlamentet har erkl?rt det som en statssponsor av terrorisme, ?konomien faller, sier Gentile.
Han mener det politiske autokratiet i Russland er p? vei mot et uunng?elig sammenbrudd.
– Dette var i gang allerede f?r 24. februar, men med krigen har prosessen sannsynligvis blitt irreversibel. Fiendtlighetene vil trolig ta slutt n?r Putin-regimet kollapser.
Han tror riktignok vi kan f? se roligere perioder innimellom.
– Kanskje det til og med blir en eller annen v?penhvile, selv om det ikke er sannsynlig for ?yeblikket.
Han ser ingen vei ut av det for Putin og hans krets.
– Putin-regimet har ikke annet igjen i seg enn denne krigen. Det eksisterer i fullstendig symbiose med den.