Det er ikke ofte verden f?r en ny menneskerett, men i l?pet av ?ret kan det skje. Da legges etter planen erkl?ringen om retten til solidaritet fram for FNs generalforsamling i New York – vel ? merke f?rst etter at teksten er blitt kontrollert og knadd av to andre FN-organ.?
– Det handler om retten til internasjonal solidaritet – en helt sentral forutsetning for en rekke andre rettigheter. Den er bare aldri blitt nedfelt f?r, forteller professor Cecilia Bailliet, som leder en faggruppe som gir r?d til FNs uavhengige ekspert p? solidaritetsretten.
Solidaritet er ikke lett ? definere kort. Men i utkastet til vedtak i FNs Menneskerettighetsr?d og deretter i generalforsamlingen heter det blant annet at ?internasjonal solidaritet er uttrykk for en enhet mellom individer, folk, stater og internasjonale organisasjoner, som omfatter foreningen av interesser, form?l og handlinger og anerkjennelse av ulike behov og rett til ? n? felles m?l.?
Dette er tidspunktet for igjen ? omfavne global solidaritet.
Det kan h?res svevende ut. Men er det noe menneskeheten trenger i en tid med klimaendringer, migrasjon, konflikt, pandemi, terrorisme og ?konomisk ulikhet, er det nettopp samhold, eller solidaritet.?
Slutten p? en ?ra
Vi har tenkt at globaliseringen og internasjonaliseringen spredte vestlige verdier til resten av kloden uten brems eller revers.
– Denne liberale ordenen var preget av individuelle menneskeretter, demokratiske institusjoner og markeds?konomi, forteller Bailliet, som er professor p? Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
Men de ?konomiske strukturene fra kolonitiden finnes fortsatt.?
– Disse er basert p? utvinning av naturressurser og utbytting av minoriteter og s?rbare grupper i fattige deler av verden. Resultatet er at de ?konomiske forskjellene i verden fortsatt ?ker, stikk i strid med en modell der b?de velstand og liberale verdier skulle spres fra Vesten til jordas utviklingsland.
Forskere mener ? se det de p? fagspr?ket kaller ?decoupling? av kloden – en verden der delene kobles fra hverandre.?
– Det akselererer n? p? grunn av krigen i Ukraina, sier Bailliet – og trekker pusten:?
– Men ogs? p? grunn av pandemi, klimakrise, flyktningstr?m, korrupsjon, ?kt ?konomisk ulikhet, fremmedfiendtlig nasjonalisme, manglende matsikkerhet, og religi?s og politisk ekstremisme n?rt opp under av digital misinformasjon.
– Du sier at den liberale ordenen ?var? preget – er den liberale tidsalderen over??
– Vi er i en postvestlig – ettervestlig – tid der vi ser at forbindelsene mellom stater og samfunn l?ses opp. Dette skjer samtidig med en ?kning i autorit?r politikk, og ?kt politisk og ?konomisk ustabilitet.
Historien om menneskerettene
Den f?rste som skrev om menneskets rettigheter, var antakelig filosofen Jean-Jacques Rousseau i boka ?Samfunnskontrakten? fra 1762.?
Opplysningsfilosofene hevdet at menneskeheten har noen iboende, naturlige rettigheter, en idé som kan spores tilbake til antikken.
Nedtegningen av rettighetene skj?t fart fra starten av forrige ?rhundre. Da samlet tsar Nikolai en gruppe ledere i Haag i Nederland, prim?rt for ? hindre krig i Europa.?
– Haagkonvensjonene kom med et lite nikk i retning solidaritet i formuleringen ?anerkjenner solidariteten som forener medlemmene av samfunnet av siviliserte nasjoner?. Merk siviliserte nasjoner. Haagkonvensjonene praktiserer en ekskluderende solidaritet, sier Bailliet.
Stormaktene var ikke siviliserte nok til ? oppf?re seg sivilisert utenfor en engere krets.?
– Vold ble fortsatt brukt som en forlengelse av imperienes makt i andre deler av verden. Noen universell solidaritet fantes enn? ikke.?
Ett steg videre ble tatt da de universelle menneskerettene ble erkl?rt i 1948.
– Disse f?rste- og andregenerasjonsrettighetene var stort sett individuelle og sosiale rettigheter.?
Haagkonvensjonene praktiserte en ekskluderende solidaritet.
Et alternativ til FN?
Et resultat av frakoblingen vi ser i verden i dag, er etablering av nye 澳门葡京手机版app下载.?
– Det danner seg regionale blokker. Ett eksempel er Shanghai Cooperation Organization. Der sitter blant andre Kina, India og Pakistan rundt samme bord.?
Gruppa har 40 prosent av befolkningen og 30 prosent av brutto nasjonalprodukt i verden til sammen.?
– Det begynte som en sikkerhetsorganisasjon, men har utviklet seg videre til ? ta opp handel og investering. Jeg tror de kommer til ? fremme et alternativ til, men ogs? v?re en partner til FN.
Organisasjonen vil fors?ke ? fremme verdier medlemslandene selv mener er viktige.?
Der vil de g? i rette med den liberale verdensordenens betoning av individuelle rettigheter, tror Bailliet.
– Det fins ikke enkeltst?ende individer i Afrika, Latin-Amerika eller Asia – hver person er en del av et felleskap. De ?nsker mer kollektive rettigheter til fred, solidaritet og til milj?.
Vi kan ogs? se splittelsen i FN. Som da generalforsamlingen stemte over Russlands krigf?ring i Ukraina.?
– De fleste landene ford?mte krigen. Men ganske mange, 35 land, avsto fra ? stemme. Disse er hovedsakelig i Afrika, men ogs? i Asia og Latin-Amerika.?
– Det minner litt om Haagkonvensjonen – solidaritet for noen. Hvordan kan vi hindre at solidaritet blir en solidaritet med betingelser?
– Utfordringen er ? st?tte den typen internasjonal solidaritet som filosofiprofessor Carol Gould kaller nettverkssolidaritet.?
Nettverkssolidaritet ?nsker anerkjennelse for ?overlappende, grenseoverskridende lokale og globale solidaritetsinitiativer som viser en felles sosial empati.??
En ytterligere utfordring er n?r nasjonal solidaritet ekskluderer eller skader andre grupper i solidaritetens navn.
– Dette gjelder for eksempel EUs grense- og kystvaktbyr? Frontex som angivelig forsvarer europeisk solidaritet gjennom opprettholdelse av grensene. Dessverre bryter de menneskerettighetene til asyls?kerne i prosessen.
Kollektive og individuelle rettigheter
Mange leste Philippe Sands’ bok ?Tilbake til Lemberg?, om folkemordet p? j?dene under andre verdenskrig, da den kom i 2018.
Der m?tte vi juristene Hersch Lauterpacht og Raphael Lemkin, som begge var involvert i Nürnbergprosessen. Den ene hevdet innbitt at hvert enkelt individ var krenket i Holocaust, mens den andre la vekt p? at det var i kraft av at de tilh?rte en gruppe, at de var blitt ofre for nazistenes barbariske politikk.?
Vi h?rer et ekko av dette i dagens debatt om grupperettigheter satt opp mot individrettigheter. I mediedekningen blir det ofte satt likhetstegn mellom grupperettigheter og det tidvis utskjelte begrepet identitetspolitikk.
– Det er ikke noen motsetning mellom individuelle og kollektive rettigheter. De m? finnes samtidig, i gjensidig harmoni, insisterer Bailliet.?
Kollektive rettigheter inneb?rer anerkjennelse av grupperettigheter, for eksempel krav p? territorium fra en urfolksstamme eller krav om ? bli utdannet p? et bestemt spr?k av en minoritetsgruppe.?
Bailliet bruker den siste tids demonstrasjoner i Iran som eksempel.?
– N?r vi ser p? kvinnene i Iran, skj?nner vi at det m? v?re et minimum av individuelle rettigheter for ? virkeliggj?re de kollektive. Fred uten frihet blir undertrykkelse. Vi m? ha med oss b?de Lauterpacht og Lemkin videre – vi trenger dem begge.
Sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner
Vi lever i en verden der stater f?r stadig mindre makt. Det holder derfor ikke lenger at kun nasjoner aksepterer folkets rettigheter.
– Internasjonale selskaper har enorm innflytelse. Sammen med sivilsamfunnet, internasjonale organisasjoner og NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) m? de forplikte seg til ideen om solidaritet.
F?rste- og andregenerasjonsrettigheter stiller hovedsakelig krav til stater overfor borgerne. Tredje generasjon henvender seg til langt flere.?
– Internasjonal solidaritet fremmer nettverk mellom alle mennesker. Den n?rer opp under en f?lelse av felles forpliktelse og empati. Bare slik kan vi m?te dagens globale utfordringer, inkludert klimaendringer, global ulikhet, krig og pandemi.
Ekspertgruppa som Cecilia Bailliet leder, svarer p? en direkte utfordring fra FNs generalsekret?r António Guterres. I FN-rapporten ?Our common agenda? fra 2020 heter det at mennesker i ?kende grad vender ryggen til verdiene tillit og solidaritet – akkurat de verdiene vi trenger for ? gjenoppbygge v?r verden, og sikre en bedre, mer b?rekraftig framtid for menneskene og for planeten v?r.
– Dette er tidspunktet for igjen ? omfavne global solidaritet, og finne nye m?ter ? jobbe sammen for det felles beste.?
I 2016 vedtok FN erkl?ringen om retten til fred, forl?peren til erkl?ringen om retten til internasjonal solidaritet. I f?rste artikkel heter det at ?Alle har rett til ? nyte fred slik at alle menneskerettigheter fremmes og beskyttes og utvikling blir fullt ut realisert.?
Det kan h?res noe svevende ut – endatil naivt. Vi husker den latterliggjorte Kellogg-Briand-pakten fra mellomkrigstiden da Frankrike og USAs utenriksministre gjorde krig ulovlig.?
– Hva er forskjellen p? ? gj?re fred til en rettighet og ? gj?re krig ulovlig?
– FN-erkl?ringen om retten til fred gj?r ikke all krig ulovlig. Den m? leses i sammenheng med FN-pakten som godtar b?de selvforsvar og milit?re aksjoner st?ttet av FNs sikkerhetsr?d. Erkl?ringen fokuserer mest p? positiv fred, likhet, ikke-diskriminering, sosial rettferdighet og eliminering av strukturell vold gjennom 澳门葡京手机版app下载.
– Hvis noe av premisset er at den liberale verdensordenen, der FN-institusjonene er en sentral del, rakner – hvor meningsfullt er det da ? vedta nye rettigheter i regi av nettopp denne verdensorganisasjonen?
– Verden utvikler seg til ? inkludere pluralistiske institusjoner. For eksempel har FN m?ter med Shanghai Cooperation Organization. Vi vil se langt flere m?ter i formelle og uformelle institusjoner rundt om i verden, utenfor Genève og New York i framtiden.
?