Kurderne ble sveket igjen

De hjalp Vesten med ? knuse IS i Syria. Men da det ikke lenger var bruk for dem, overlot USA kurderne til deres fiender.

I FLYKTNINGLEIREN: Tusener av kurdere flyktet til leiren Bardarash p? grensa til Irak da Tyrkia i 2019 invaderte landomr?dene deres nord i Syria. Denne lille familien fikk ris, tomatsuppe og vann etter flukten. FOTO: Magnus Wennman/NTB scanpix

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 13. mars 2023

?Vi har ingen andre venner enn fjellene?, sier kurderne.?

Med rette. Flere ganger har de hjulpet vestlige stormakter i konflikter i Midt?sten, uten ? f? noe igjen for det.?

Senest i krigen i Syria da den s?kalte Islamske staten (IS) truet med ? utvide kalifatet sitt vestover mot Libanon og Tyrkia.?

– Da USA og Vesten i 2014 bestemte seg for ? ta IS-hovedstaden Raqqa, viste det seg raskt at det ikke holdt ? bare slippe bomber.?

De trengte en alliert inne i Syria. ?

– I 2015 ?oppdaget? de at det bodde syriske kurdere der, og at de var flinke til ? sl?ss, sier professor Hilde Henriksen Waage p? Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.?

Ble et lett bytte

De kurdiske YPG-styrkene ble avgj?rende i ? sl? tilbake IS. I krigens kaos klarte kurderne ogs? ? f? kontroll over et sammenhengende omr?de i Syria, Vestkurdistan.?

Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet?

– De syriske kurderne kjempet en egen frihetskamp – en kamp de har kjempet lenge.

Kurdernes rolle i ? bekjempe IS gjorde at mange mente folkegruppen n? fortjente ? beholde sine landomr?der.?

F?LGENE AV VERDENSKRIGEN: – Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig, sier bokaktuelle Hilde Henriksen Waage. – Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen. Men Storbritannia og Frankrike trakk seg i siste liten. Foto: PRIO

– Men hva skjedde med de syriske kurderne etter at IS var fordrevet? Fikk de l?nn for strevet, gode avtaler og 澳门葡京手机版app下载 med Vesten? Svaret er selvf?lgelig nei, sier Waage.

Timingen var d?rlig. I USA sto det ?Make America Great Again? p? r?de capser. President

Trump trakk amerikanske styrker ut av Syria.?

– Det gjorde kurderne til et lett bytte for de andre akt?rene i omr?det – president Assad, Iran og Russland.?

Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig.

Ikke minst Tyrkia fryktet et fritt Kurdistan minst like mye som de fryktet IS.?

– Det gikk ikke mange dagene fra USA trakk seg ut, til Tyrkia invaderte de kurdiske omr?dene nord i Syria for ? opprette det de kalte en sikkerhetssone mot kurdiske terrorister.?

Skulle f? egen stat

Det er for enkelt ? si at kurdernes prek?re situasjon i dag kommer av krigen som begynte i 2011. Det var en langt st?rre krig, hundre ?r tidligere, som la rammene for livsvilk?rene til kurderne i dag. ?

– Det er ikke mulig ? skj?nne Midt?sten uten ? forst? krigsoppgj?ret etter f?rste verdenskrig.

Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.?

Det enorme Osmanske riket var p? ?feil? side under krigen, og var under oppl?sning. Kurderne sendte representanter til Paris-konferansen i h?p om ? sikre et eget land til verdens st?rste, statsl?se folkegruppe.?

– Det fantes faktisk en plan om ? lage et Kurdistan for kurderne som i dag bor i Tyrkia, Syria, Irak og Iran, i den opprinnelige Paris-avtalen.?

Men Storbritannia og Frankrike trakk seg i siste liten.

– De mente det var i sin egen interesse ? opprette mandatomr?der i Midt?sten, et penere ord for kolonier.?

Stormaktene satte seg ned med passer og linjal, og skapte grensene vi i dag fortsatt ser i Midt?sten. Det ?dela det politiske og sosiale felleskapet som fantes under det Osmanske riket, mener Waage.

– B?de menneskene i regionen, stormaktene og hele verden betaler fortsatt prisen for dette feilgrepet. Det har v?rt kontinuerlig krig og konflikt i omr?det siden.?
?

Publisert 13. mars 2023 06:30 - Sist endret 7. nov. 2025 15:11