De siste ?rene har forskere ved UiO kartlagt hundrevis av steinbreer i Norge. I motsetning til isbreer best?r steinbreer av store mengder l?smasser av stein, grus og sandkorn. Inni all l?smassen er det mange sm? hulrom. Der har vannet i sin tid trengt inn og blitt frosset til is. Og det er nettopp isen som binder all l?smassen sammen. Isen fungerer med andre ord som en form for brelim.
Selv om is kan virke hard som stein, er all is t?yelig. Det forklarer hvorfor b?de isbreer og steinbreer siger sakte nedover fjellsider. N?r det blir varmere, blir isen mykere. Da vil steinbreene, akkurat som isbreene, bevege seg enda raskere. Og n?r all isen er tint, er det ikke lenger noe som binder l?smassene i hop. Dermed raser steinbreene sammen. Restene av dem blir liggende igjen som sv?re slagghauger.
Permafrost
– Steinbreer kan bare dannes i omr?der med permafrost, forklarer f?rstelektor Karianne Staalesen Lille?ren p? Institutt for geofag. Hun er naturgeograf og forsker p? permafrost.
Permafrost er de omr?dene i bakken som holder seg under null grader i minst to ?r. Store omr?der av landjorda er p?virket av permafrost. I S?r-Norge er det permafrost fra 1600-1700 h?ydemeter og oppover. Grensen synker jo lenger nord vi kommer.
– I Nord-Norge er grensen mellom 600 og 800 meter, men det kommer selvsagt an p? terreng, mengden sol og skygge og hva slags stein fjellet best?r av.
Ettersom brorparten av permafrosten befinner seg under bakken, er det ofte vanskelig ? observere permafrost. Steinbreer er et godt synlig unntak. De kan sees med det blotte ?ye.
De fleste har smeltet
I dag er de fleste av landets steinbreer inaktive. Det betyr at all isen er smeltet og at de har sluttet ? bevege seg. Men det finnes ogs? aktive steinbreer i Norge. Det er de steinbreene som fortsatt inneholder is.
Steinbreer er ingen ny oppdagelse. Geologene kjenner til mange av dem. Noen av de mest kjente fins i fjellomr?dene Lyngen, Rondane og Jotunheimen.
Det nye er at Lille?ren har funnet en rekke steinbreer helt nede p? havniv?, langt unna de omr?dene der geologene har forestilt seg at de kunne v?re.
Mange av dem er funnet langs Finnmarkskysten. Et par av dem er funnet i fjellsider b?de p? og rett s?r for Nordkinnhalv?ya, et par mil s?r for Mehamn.
– Disse er landets lettest tilgjengelige steinbreer. Vi har v?rt der flere somre p? feltarbeid.
Lille?ren sporer opp steinbreer ved ? lete etter visse geologiske formasjoner fra flyfoto. Denne informasjonen kobler hun med satellittoverv?king av sakte bevegelser i terrenget. For ? finne ut av hva breene best?r av og om de fortsatt er limt sammen med is, drar hun p? felt og bruker ulike teknikker som seismiske m?linger, infrar?dt kamera og en spesiell metode som m?ler elektrisk motstand.
– Vi er ganske sikre p? at det er permafrost i noen av breene langs Finnmarkskysten, men vi kan enn? ikke bevise dette.
900 ukjente steinbreer
Masterstudenten hennes, Harald Wathne Hestad, har laget en statistisk modell som kan beregne hvor steinbreene teoretisk sett kan finnes.
Sammen har de kartlagt 900 ukjente steinbreer p? fastlandet. De nyeste oppdagelsene er steinbreer i Brattv?g nord for ?lesund, V?r?y i Lofoten og p? de ytre ?yene i Troms.
– Noen av dem ble inaktive allerede for flere tusen ?r siden. Det er et tydelig klimasignal. Inaktive breer betyr at klimaet var annerledes f?r i tiden. N?r vi ser steinbreer, vet vi at det har v?rt permafrost der. Ellers hadde de ikke eksistert.
Svalbard
Hvordan det har g?tt med de mange steinbreene i Norge, kan si noe om hvordan fremtiden blir for steinbreene p? Svalbard. Klimafremskrivingene viser at temperaturen p? Svalbard vil ?ke med seks til sju grader de neste hundre ?rene.
– Ting skjer n? veldig fort p? Svalbard. Permafrosten fungerer som et lim i landskapet, uansett om vi snakker om steinbreer eller fjell. N?r permafrosten tiner, vil det aktive laget i steinbreene smelte. Da vil ogs? de dypere omr?dene i fjellet tine. Faren vil da v?re til stede for at nye fjellpartier og skr?ninger med l?smasser raser ut. Denne prosessen er selvforsterkende. Jeg vet ikke om jeg ville ha bodd i Longyearbyen. I hvert fall ikke om sommeren. Der kan det bli ubehagelig, poengterer Karianne Staalesen Lille?ren, som for noen m?neder siden fikk undervisningsprisen som beste foreleser p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.