De rike kunne leie amme da de var unge, og pleierske da de ble gamle.
De fattige hadde ingen slike muligheter.?
– ?Hardt fysisk arbeid, delaktighet i alle deler av husholdet, mer ensidig kosthold, mange og hyppige barnef?dsler er trolig en del av forklaringen p? at kvinner av lavere stand var lavere og hadde d?rligere bentetthet enn de av h?yere stand. Det forteller forsker Elin T. Br?dholt p? Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. ?
Sammen med kolleger har hun studert skjelettene fra over 300 mennesker som ble begravd p? ulike gravplasser i Norge mellom ?r 750 og 1830.?
– Vi tror at vanlige kvinner i oppn?dde en lavere bentetthet i ung alder og at dette kombinert med negative milj?forhold akkumulert i l?pet av voksenlivet, har f?rt til ?kt bentap og tidligere utvikling av benskj?rhet senere i livet.
De har gransket lengde og m?lt benmineraltetthet p? knokler, da s?rlig p? l?rbenshalsen. Forskerne har hatt s?rlig fokus p? fem gravplasser fra middelalder med ulik sosio?konomisk status.
De ammet lenger enn i dag. Det var en stor p?kjenning.?
– Olavsklosteret og Mariakirken i Oslo var gravplasser for mennesker med h?y status. Der finner vi st?rre bentetthet og kroppslengder enn i Clemenskirken i Oslo, Prestgardskyrkja i Innlandet og domkirka p? Hamar, der vanlige folk ble gravlagt.?
P?kjenning ? v?re mor
Det ligger selvf?lgelig mennesker av begge kj?nn under torva. Noe av grunnen til at Br?dholt og kollegene fokuserer p? kvinner, er at de oppdaget at forskjellene er st?rre mellom kvinner enn mellom menn.
– Kvinner varierer mer i b?de bentetthet og kroppslengde enn det mennene gj?r. S?rlig det siste, forteller Br?dholt.?
En forklaring kan v?re at det var en stor p?kjenning ? f? barn i tidligere tider. Kvinnene fikk mange barn tidlig i livet uten at alle hadde tilgang til den samme varierte ern?ringen i et moderne samfunn. ?
– De ammet ogs? lenger enn i dag. Det var en stor p?kjenning. De med h?y status kunne betale noen for ? ta vare p? seg p? eldre dager, og hadde langt bedre tilgang til det vi i dag ville kalle helsehjelp. Kvinner av lav status var i st?rre grad en belastning for familien sin n?r de ikke lenger var arbeidsf?re.
I middelalderen ble skjelettet svekket p? en annen m?te enn i dag.?
– Kvinnene i v?re to statusgrupper mistet benmasse p? veldig ulike m?ter gjennom livet. H?ystatuskvinner viser et distinkt, tidlig bentap etterfulgt av en ?kning i benmineraltetthet (BMD) senere i livet, mens kvinner i sognebefolkningen viser et likt, ikke distinkt bentap b?de tidlig og sent i livet.
Osteoporose var utbredt
Kvinnene det handler om, ante ingenting om det, men mange hundre ?r senere skulle bentapet de opplevde, f? navnene osteopeni og osteoporose.?
Osteopeni er en tilstand med for lite benvev – og er forstadiet til osteoporose. Det er en naturlig del av aldringen. Osteoporose er det vi lekfolk kaller benskj?rhet. B?de osteopeni og osteoporose er i dag mest vanlig hos kvinner etter overgangsalderen. ?rsakene er vanligvis hormonforandringer, mindre fysisk aktivitet, alkoholbruk, D-vitaminmangel, lav kroppsvekt, r?yking og medisinbruk.
De som ikke oppn?dde sin maksimale bentetthet i ung alder, ville lide for det senere i livet.
I middelalderen forteller forekomsten av disse tilstandene oss noe om sosial status. Kvinner i sognebefolkningen hadde en signifikant h?yere forekomst av osteopeni og osteoporose.?
– Risikoen for sykdom – alts? osteopeni eller osteoporose – i denne gruppa var hele 53 prosent. Tilsvarende var tallet for h?ystatusgruppa 16 prosent.?
Bentetthet i ung alder avgj?rende
Vi mennesker oppn?r v?r maksimale bentetthet ved overgangen til voksenlivet.?
– Denne er prim?rt genetisk styrt, men det finnes en rekke risikofaktorer forbundet med en mindre optimal livsstil som kan resultere i redusert benmineraltetthet og styrke i voksenlivet.?
I middelalderen var det langt fra gitt at alle oppn?dde sitt potensial for maksimal bentetthet. De som m?tte arbeide p? g?rden fra ung alder, fikk barn i ung alder og generelt hadde lavere levestandard, kom d?rlig ut.?
– H?ystatuskvinner har syv prosent h?yere maksimal bentetthet en kvinnene i sognebefolkningen, det er en betydelig forskjell. ?
De som ikke oppn?dde sin maksimale bentetthet i ung alder, ville lide for det senere i livet.?
– Det fins en studie p? levende mennesker i dag, som indikerer at hvis du oppn?r ti prosent lavere bentetthet under oppveksten, s? f?r du benskj?rhet 13 ?r tidligere enn hvis du oppn?dde din maksimale bentetthet.
澳门葡京手机版app下载 har vist at mengden du oppn?r tidligere i livet, er viktigere enn tidspunktet for n?r du kommer i overgangsalderen, og i hvilken hastighet du mister ben.?
– 澳门葡京手机版app下载 har vist at dersom et barn vokser opp i fattigdom, s? er risikoen for sykdom og d?d i voksen alder st?rre. Da hjelper det ikke at de senere i livet f?r mer gunstige vilk?r.?
Lavstatus ? v?re solbrun
Klasseforskjellene var store i middelalderen. Opp mot 15 prosent av befolkningen i Norge kan i perioder ha v?rt treller. D?deligheten var h?y, og du kunne regne deg som heldig hvis du oppn?dde n?dde opp mot femti ?r.?
Trellene gjorde det tyngste arbeidet og spiste den d?rligste maten.?
Men p? ett omr?de var det likevel en fordel ? v?re fattig – de jobbet mye utend?rs og fikk dermed sol p? kroppen. If?lge eddadiktet Rígs?ula hadde fattigfolk lut rygg, kroket nese og solbrente armer.?
– Blant h?ystatuskvinner var det mote ? v?re blek i huden. ? v?re brun ble sett p? som noe bondsk. Lite sol f?rte til lavere niv? av D-vitamin, som p?virket bentettheten negativt.?
Det veier likevel ikke opp for de fattiges vanskeligere k?r.?
– Summa summarum er det de med lavere status som kommer d?rligst ut.?
H?ye mennesker foretrukket
Det var ikke lett ? bevege seg fra fattig til rik, s?nn som man kan gj?re i dag. Men h?ye og sterke bondes?nner kunne oppn? h?yere status ved ? g? inn i hirden.?
Forskjellen i h?yde mellom fattige og rike er betydelig.?
– Vi finner at den er litt over fem centimeter i snitt, sier Br?dholt, som p? forskervis likevel tar sine forbehold.?
H?ye menn ble oppfattet som mer attraktive, da som n?.
– Vi kan ikke utelukke at det fantes en ukjent milj?p?virkning hos dem med lavere status, men vi finner ingen indikatorer det.?
Middelaldermenneskene var ikke s? forskjellige fra oss.?
– Vi tror kroppslengden hos dem med h?y sosial status er en refleksjon av genetisk og epigenetisk seleksjon, den reflekterer sannsynligvis en favorisering av h?ye menn i denne gruppen.?
Vi vet at det fins en klar, positiv sammenheng mellom kroppslengde og sosial status.?
– H?ye menn ble oppfattet som mer attraktive, da som n?. Dette har direkte p?virket kroppslengden til kvinner av h?y status og dermed forsterket p?virkningen av seleksjonen.?
Verdifull, sosial indikator
B?de kostholdet og livsstilen til h?ystatuskvinner viser at de hadde gunstige levevilk?r.?
– Det har hjulpet dem ? hente seg inn etter barnef?dsler, de har hatt hjelp gjennom livet, en mer variert diett, med st?rre innslag av kj?tt og fersk mat. Selv om h?y, sosial status ikke alltid var ensbetydende med god benhelse, kan tyder v?re funn p? at h?y status i middelalderen resulterte i mindre benskj?rhet.?
Det ble ikke skrevet i historieb?kene om menneskene p? Br?dholts gravplasser. Det er knoklene som m? fortelle hva som skjedde.
– Det gj?r det vanskelig ? konkludere sikkert om mekanismene bak forskjellene vi ser. Det vi imidlertid kan sl? fast, er at bentettheten p? l?rbenet er en verdifull indikator p? sosial status.?