FN kaller det verdens st?rste humanit?re katastrofe. Sammen med krigene i S?r-Sudan og Syria var det Jemen-krigen som gjorde at Sikkerhetsr?det i 2018 enstemmig ford?mte sult som v?pen i krig.
Likevel opplever sivilbefolkningen i krigsherjete land i verden n? en grad av sult som de fleste vil si er forkastelig i v?r tid.
– Krigens akt?rer lar millioner av mennesker lide for ? oppn? milit?re og politiske m?l, konstaterer Cecilie Hellestveit.
Nye erobringskriger
Hellestveit er samfunnsviter og jurist med doktorgrad i krigens folkerett fra Universitetet i Oslo. Hun peker p? at krigene har endret karakter det siste dr?ye ti?ret.
– Etter den arabiske v?ren i 2011 har vi sett en oppblomstring av typiske erobringskriger. To eller flere parter sl?ss mot hverandre p? bakken og erobrer eller gjenerobrer omr?der eller byer, kvartal for kvartal. Bygninger, veier og infrastruktur blir fullstendig ?delagt.
Aleppo og Raqqa i Syria, Misrata i Libya, Mosul i Irak, Sana i Jemen, Mariupol i Ukraina. Dette er eksempler p? byer som de siste ?rene har v?rt utsatt for denne formen for erobrings- og gjenerobringskrig.
"Langtidseffektene for befolkningene i krigsomr?der blir stadig mer alvorlige og varer lenger."
Beleirer og sulter
Sammen med erobringskrigen, p?peker Hellestveit, er det kommet noe mer, nemlig beleiring. En beleiringstilstand oppst?r n?r et land, et landomr?de eller en by er avsk?ret fra omverdenen av fiendtlige tropper.
– Av de st?rre konfliktene i verden i dag er det ingen, s? vidt jeg vet, som ikke bruker beleiring og blokade av mat som virkemiddel i krigf?ringen, beklager hun.
Hellestveit forteller at hun har jobbet med krigsforbryterproblematikk siden 1990-tallet, og s?rlig det f?rste ti?ret av 2000-tallet.
– S?rlig i Syria, men til dels ogs? i Jemen, ser vi at parter har utnyttet dette. De har f?tt politiske og milit?re fordeler av ? bruke sult som v?pen. Det er en uhyre negativ utvikling, advarer Cecilie Hellestveit. Foto: Ola S?ther
– Da var det knapt noen som diskuterte sult og beleiring i krig. Mange av oss trodde, helt ?rlig, at vi ikke kom til ? se mer av det. Men noe skjedde med krigene i kj?lvannet av den arabiske v?ren.
– Vi s? de f?rste tegn til igjen ? bruke mat som et krigsvirkemiddel da den blodige borgerkrigen i Syria br?t ut i 2012. B?de regjeringsh?ren og islamistiske oppr?rere har siden beleiret mange byer og omr?der og hindret matforsyninger i jakten p? en milit?r seier.
Hindrer tilgang til mat
Metoden er kynisk: for ? f? politiske eller milit?re ledere som har ansvar for en by eller et omr?de, til ? overgi seg eller til ? gi politiske innr?mmelser, sulter en ut sivilbefolkningen.
Det gj?res ved ? hindre tilgangen p? mat, vann, medisiner og humanit?r hjelp.
– N?dhjelp blir blokkert, ofte blir strenge restriksjoner innf?rt p? hjelpeorganisasjoners arbeid, de krigf?rende tar kontroll over hvem som skal f? hjelp og hvor.
"Sivile i jemen sulter ikke, det er de krigf?rende partene sm sulter dem." Kamel Jendoubi, FNs ekspertguppe for Jemen
En viktig forklaring p? omfanget av den humanit?re katastrofen i Jemen ligger alts? her. Ogs? i andre land i regionen har mat, vann, medisiner og drivstoff til sivilbefolkningen blitt en del av selve krigen. Humanit?r adgang til mennesker i akutt n?d er blitt forhandlingskort i konflikter flere steder.
– Vi ser ogs? en del andre m?nstre i krigf?ringen de seinere ?rene. Alle har det til felles at de rammer de mange – de s?rbare og de fattige. Hensikten er ? presse de f? – de milit?re og politiske lederne for krigen, erkjenner Hellestveit.
Rammer millioner
?n ting er selve beleiringen under krigen, hvor hele sivilbefolkningen rammes – i et begrenset omr?de, som enkelte enklaver i Syria eller i Jemen. Men en beleiring kan dramatisk p?virke befolkningen ogs? i langt st?rre omr?der.
– Store deler av befolkningen i Jemen ble rammet da havnen Hodeidah,som st?r for 70 prosent av importen til landet, ble blokkert i 2017. Beleiringen gjorde tilgangen p? mat, reservedeler og drivstoff prek?r.
I mange av landene med krig blir matvarer omdirigert eller forsinket, importutgiftene ?ker og dermed prisen p? matvarer. Da har store deler av befolkningen ikke lenger r?d til ? br?df? seg.
– Sult og n?d kommer ogs? av ?konomisk krigf?ring. Noen sanksjoner er multilaterale og har FNs sikkerhetsr?d i ryggen. I tillegg legger gjerne partene i en konflikt ytterligere politiske sanksjoner p? toppen av dette. I sum gir det sv?rt alvorlige effekter for sivilbefolkningen.
– Beleiring i form av sanksjoner frar?ver millioner av mennesker livsn?dvendigheter. Sanksjonene f?rer til at prisene kanskje mangedobler seg, samtidig som arbeidsl?sheten skyter i v?ret, som i Jemen, p?peker hun.
Fra krise til katastrofe
Det som imidlertid brakte Jemen fra krise til katastrofe, var verken bombing eller beleiring, mener Hellestveit.
– Etter halvannet ?r med krig hadde ?konomien n?rmest kollapset, og folk var derfor mer avhengige av statlige l?nninger enn noen gang. Jemens sentralbank var bindeleddet mellom inntekter, beholdning og l?nnsutbetalinger.
– Men i 2016 flyttet den Saudi-baserte eksilregjeringen banken fra hovedstaden Sana til Aden i s?r. Der fantes verken databaser, informasjon eller folk med kompetanse. Pengeoverf?ringer til Jemen ble n? nesten umulig, forteller hun.
Matimporten gikk dramatisk ned. N? var det isteden krigsherrer, smuglere og svarteb?rshaier som s?rget for mat og kontanter.
– Det gjorde at innfarts?rene hvor det faktisk er lov til ? importere mat, skrumpet inn. Det lille som siden er kommet inn i landet, er s? dyrt at ingen har r?d til ? kj?pe det. Effekten p? den lokale ?konomien er voldsom, p?peker hun, og viser til hvordan dette rammer befolkningen.
Ekstrem omfordeling
– Det skjer en ekstrem omfordeling av ressurser internt i Jemen og i andre krigsherjete land. De som har kontakter i de illegale nettverkene, til de radikale, voldelige, ekstremistiske milj?ene, styrker seg – i Jemen, Syria – og Ukraina. De som opererer p? lovlig vis, klarer seg langt d?rligere. Det er en effekt av krig vi ser over alt, konstaterer hun.
Hellestveit viser til hvor ?deleggende dette er. Den formen for erobringskriger som vi ser n?, bryter ned samfunnet og svekker de legitime akt?rene i ?konomien.
– Dette ?delegger selve veven i en ?konomi fordi grunnstrukturene blir brutt ned. Den akutte mangelen p? mat som oppst?r under krig eller konflikt, varer ved etter at krigshandlingene tar slutt. Vi ser det blant annet i Afghanistan hvor sultkatastrofen n? truer.
Konflikter blir ikke l?st
Hellestveit forteller at den typen konflikter vi har i verden i dag i stor grad skyldes geopolitisk rivalisering. Mens regimene og v?pnete grupper i Syria og Jemen beg?r nye, grove forbrytelser mot menneskeheten, bidrar flere andre til ytterligere opptrapping.
Stormakter s?ker innflytelse og makt i land og regioner gjennom ? involvere seg i lokale konflikter.
"Den geopolitiske situasjonen i verden gj?r at mange konflikter forverres eller l?ses".
– Konflikten i Libya er ikke l?st, ikke i Jemen, ikke i Syria, Afghanistan eller Irak. Stadig flere konflikter i verden finner ikke sin l?sning. For sivilbefolkningen i disse landene er det dramatisk, p?peker hun.
De blir fanget i de vedvarende konfliktene. Arbeidet med ? bygge opp samfunnet og ?konomien igjen kommer ikke i gang.
– Det er en ekstremt farlig utvikling, advarer Hellestveit.
– Langtidseffektene for befolkningene i krigsomr?der blir stadig mer alvorlige og varer lenger.
Krigens folkerett
Krigens folkerett er rettsreglene som sier noe om hvordan partene skal opptre under krig og v?pnet konflikt. De er atskilt fra reglene som forteller n?r milit?r makt kan benyttes. Grove brudd p? krigens folkerett er krigsforbrytelser.
– Vi m? skille mellom ? sulte ut sivilbefolkning og ? sulte ut soldater, understreker folkerettsjuristen.
– Det f?rste er forbudt etter folkeretten. Det andre er tillatt. ? hindre mat til soldater er en lovlig m?te ? drive krig p?. N?r soldater som beleirer, ikke lenger har noe ? spise og drikke, kommer de ikke til ? greie ? holde fortet og m? overgi seg.
– Men befinner sivilbefolkning seg fremdeles inne i en by eller enklave, blir situasjonen en annen. Da kan vi v?re over i krigsforbrytelser. En del oppr?rere holder sivilbefolkningen fanget nettopp av den grunn. Da kan ikke motstanderen blokkere tilf?rselen av mat og vann uten ? gj?re seg til krigsforbryter.
Mulig ? slippe unna
I 2019 valgte verdens stater ? styrke forbudet mot utsulting av sivilbefolkningen som virkemiddel i krig. Forbudet kom med i de internasjonale Roma-statuttene for den internasjonale straffedomstolen i Haag.
Tidligere var det bare i krig mellom stater at forbudet gjaldt. N? ble virkeomr?det utvidet til ogs? ? gjelde i den typen v?pnete konflikter som foreg?r i Syria og Jemen og flere andre land.
Men selv om FNs sikkerhetsr?d ?ret f?r hadde ford?mt bruk av sult mot sivilbefolkningen i krig, har knapt noe skjedd for ? motvirke det.
– Lite er gjort under Syria-krigen og Jemen-krigen som har monnet for ? ta tak i dette. Det er vi sv?rt bekymret for, understreker Hellestveit.
"Mange stater har notert seg at denne formen for virkemiddelbruk er det mulig ? slippe unna med."
Hun peker p? at ?rettstekniske ?rsaker? i folkeretten gj?r det vanskelig ? straffeforf?lge stater for denne typen forbrytelser – selv om det internasjonale rammeverket er sterkere enn f?r.
Vanskelig ? bevise
– Om du bomber et omr?de for ? ramme sivile, er det enkelt ? fastsl? at du beg?r en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten. Men sult som rammer sivile for ? oppn? milit?r seier, er mye vanskeligere ? fastsl? og bevise, beklager juristen.
Hun viser til at det i noen situasjoner finnes FN-sanksjoner som gir en ?paraply av lovlighet? til handlinger som i praksis er mer brutale eller har vikarierende motiver. Jemen er et godt eksempel.
I tillegg, p?peker hun, er utsulting en mye mer komplisert forbrytelse i borgerkriger enn i kriger mellom stater. Det er styresmaktene som har menneskerettighetsansvaret for at befolkningen har mat.
– Jeg er kritisk til at forbudet mot forbrytelsen er utvidet til ? gjelde borgerkriger uten at dette har blitt grundigere analysert. Den underliggende normen er ganske ulik i de to typene konflikter.
– Det blir sv?rt vanskelig ? straffeforf?lge sult som v?pen i kriger som ikke foreg?r mellom stater. Derfor risikerer vi ? skape et inntrykk av at dette er ‘papir-juss’. Det er sv?rt uheldig i v?pnete konflikter. Inntrykket kan bli at virkemiddelet er milit?rt effektivt og uten ‘alvorlig konsekvenser’ for politiske og milit?re ledere som bruker det.
Vil helst ikke fortelle
Det er alts? en oppfatning hos krigf?rende parter om sult som v?pen kan ha milit?r verdi. Men har sult det?
– Det finnes ikke helt klare svar. B?r vi derfor forske for ? finne ut om det faktisk fungerer, om det gir milit?re fordeler, for eksempel p? linje med ? bruke droner? Eller om forbudet i humanit?rretten som forbyr sult som v?pen, egentlig ikke g?r like langt som straffebudet i Roma-statuttene? sp?r juristen.
"Uansett vil vi forskere n?dig lande p? en konklusjon om at, ja, det fungerer, og nei, det kan ikke straffeforf?lges."
Hellestveit viser til folkerettens avskrekkende tvetydighet. Statsledere og milit?rledere skal tro at ? sulte ut sivilbefolkningen er en krigsforbrytelse de vil bli straffeforfulgt for.
– Vi ?nsker ikke ? fortelle dem at det er lettere sagt enn gjort. Jeg har selv opplevd ? f? analysene mine klassifisert, alts? unndratt offentlighet – n?r jeg har sett p? muligheter for ? holde milit?re eller politiske ledere i en gitt konflikt til ansvar for internasjonale forbrytelser. Den kunnskapen ?nsker egentlig ingen at krigens akt?rer skal f? del i mens krigen p?g?r.
– Jeg er pessimistisk
– Er det mulig ? f? ansvarliggjort de som st?r bak, gjennom ? bruke strafferetten?
– Jeg er ganske pessimistisk om vi ser p? situasjonen i Jemen og Syria. Et rettsoppgj?r kommer trolig p? et eller annet tidspunkt. Men dessverre tviler jeg p? at utsulting av sivilbefolkningen kommer til ? inng? i straffegrunnlaget. Det er et problem: Vi har noe som er moralsk forkastelig og forbudt i folkeretten, men hvor det samtidig er sv?rt vanskelig ? f? ansvarliggjort de skyldige, sier hun.
Negativ utvikling
Om forbrytelsene passerer uten noe oppgj?r, uten ? holde noen ansvarlig for en ekstremt kynisk virkemiddelbruk, advarer Hellestveit, da risikerer vi at det ? sulte ut sivilbefolkningen blir vanligere i ?rene som kommer.
– S?rlig i Syria, men til dels ogs? i Jemen, ser vi at parter har utnyttet dette. De har f?tt politiske og milit?re fordeler av ? bruke sult som v?pen. Det er en uhyre negativ utvikling.