– For ? skape hungersn?d er det ikke n?dvendig med en fullskala-krig. V?pna konflikter, s?rlig de som varer over tid, gj?r at flere millioner mennesker i verden er sultne og underern?rte, sier professor Per Ole Iversen p? Avdeling for ern?ringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
I mange ?r har han forsket p? ern?ring i ulike deler av Afrika – f?rst og fremst blant gravide, sm?barnsm?dre og barna deres.
– I flere av omr?dene der jeg deltar i prosjekter, p?g?r v?pna konflikter mellom myndigheter og forskjellige grupper innad i landene. Selv om levek?rene var d?rlige fra f?r, er det ingen tvil om at konflikt gj?r situasjonen verre.
Matkrise i verden
FN og Verdens matvareprogram advarer n? om det som kan bli den st?rste matkrisen i moderne historie.
– Vi vet at sultkatastrofe truer mange land, som Afghanistan, Etiopia, S?r-Sudan, Somalia, Nigeria og Jemen. Vi tror at sultkatastrofe ogs? rammer mer lukkete samfunn, som Myanmar og Nord-Korea, sier Iversen.
I flere av disse landene er det krig og konflikt, som kraftig reduserer produksjon og distribusjon av mat og ofte hindrer hjelp til sivile som trenger livsviktig mat og medisiner.
Men sult skyldes ogs? klimaendringer. T?rke ?delegger folks avlinger og dreper husdyrene de trenger for ? overleve. Svikt i hveteeksporten fra Ukraina, ?kte matvarepriser og ?konomisk sammenbrudd i mange fattige land bidrar til det samme.
– De som lider mest, er som alltid de svakeste – sm?barnsm?drene, barna og de eldre, og folk med kroniske sykdommer.
Sult som v?pen
Iversen trekker linjene tilbake til andre verdenskrig. Den siste krigsvinteren 1944-1945 blokkerte nazistene matforsyninger til Nederland og kastet store deler av befolkningen ut i sult.
– Det er gjort mange studier p? konsekvensene av sultkatastrofen som oppstod, ?the Dutch famine?. Fordi den startet og sluttet s? br?tt, har den fungert som et ‘ikke-planlagt eksperiment’ i menneskers helse.
Gravide kvinner, viste det seg, var spesielt s?rbare, og barna de f?dte, har gjennom hele livet m?ttet b?re konsekvensene av mors sult. Blant annet har de v?rt mer utsatt for fedme, diabetes og mentale lidelser enn andre.
En rekke studier i afrikanske land bekrefter det samme: Ern?ringen i fosterlivet kan p? varig m?te prege et individs egenskaper og delvis forklare forekomsten ogs? av hjerte- og karsykdommer og kreft.
Forstyrrer veksten
De f?rste tusen dagene i livet, fra unnfangelse, gjennom svangerskap til to?rs alder, blir av mange betegnet som den mest kritiske perioden i et menneskes utvikling.
– Mye kan g? galt. Men dette er ogs? en periode der mye av det gale kan rettes opp, gitt de riktige ressursene. Vi snakker om et ?window of opportunity?, sier Iversen.
Hovedproblemet med underern?ring, p?peker han, er at barnets vekst blir forstyrret.
– N?r gravide kvinner ikke f?r nok mat, blir det overf?rt lite energi og n?ringsstoffer til fosteret. Da vokser det ikke som det skal.
I l?pet av svangerskapets tre f?rste m?neder blir de fleste organsystemene hos fosteret dannet. Resten av svangerskapet g?r hovedsakelig med til vekst av kroppens enkelte organer.
– N?r mor ikke f?r nok mat, f?rer det til at innvollsorganer, hjerte og muskler vokser d?rligere. Mangel p? energi og n?ringsstoffer p?virker ogs? mange av stoffskifteprosessene i de ulike organene hos barnet.
– Det vi er s?rlig engstelig for, er at barna f?r mangelfull hjerneutvikling.
S?rbar hjerne
Hjernen begynner ? utvikle seg fra omkring uke fire i svangerskapet. Nerveceller blir formet og koblinger mellom dem utvikler seg i et rasende tempo. Den raske utviklingen og veksten fortsetter etter at barnet er f?dt.
澳门葡京手机版app下载 viser at i tiden rett etter f?dselen ?ker deler av hjernen, for eksempel hjernebarken, med omtrent én prosent per dag. I l?pet av f?rste leve?r har hjernen doblet sin st?rrelse.
– Barn som ikke f?r tilstrekkelig ern?ring under svangerskapet og i de kritiske m?nedene etter f?dselen, blir derfor hengende etter, ikke bare kroppslig, men ogs? kognitivt, motorisk og mentalt, advarer Iversen.
Veksthemming er en risikofaktor for mange problemer senere i livet: redusert l?ringsevne, lav produktivitet, liten tilknytning til arbeidslivet – som igjen f?rer til fattigdom, lite variert kosthold, sykdom og skjev fordeling av goder i voksenlivet, p?peker medisineren.
Underern?ring ?ker ogs? risikoen for tidlig f?dsel og lav f?dselsvekt, som i neste omgang ?ker risikoen for sykdom og tidlig d?d.
L?rer opp m?drene
Iversen og kollegene har gjennomf?rt forskningsprosjekter hovedsakelig i Afrika s?r for Sahara. Blant prosjektene er The Child Nutrition and Development Study i Uganda. I ?tte ?r har han og kollegene fulgt sm?barnsfamilier bosatt i det s?rvestlige hj?rnet av landet.
– Omr?det er urolig, preget av krig, konflikt og av stadige epidemier med blant annet malaria og ebola. Landet har ogs? vedvarende h?y forekomst av hiv/aids og tuberkulose, forteller han.
Forskerne unders?ker om et bestemt tiltak f?rer til mindre underern?ring og veksthemming hos barna; nemlig systematisk oppl?ring av sm?barnsm?drene.
Ofte mangler m?drene kunnskap om hvilken mat som er best for barna. D?rlige sanit?rforhold f?rer gjerne til kronisk infisert tarm som i mindre grad er i stand til ? suge opp n?ringsstoffene.
– Det er gjort flere unders?kelser der barna er blitt behandlet med antibiotika. Det viser dessverre ingen positiv effekt p? barnas vekst, beklager han.
Bedre spr?k og motorikk
I forskningsprosjektet fikk m?drene veiledning i god hygiene og r?d om ? bruke mat som er lokalt tilgjengelig, og ? inkludere animalske proteiner i maten. De fikk ogs? oppl?ring i hvordan de best kan stimulere barna gjennom lek og andre aktiviteter.
Oppl?ringen skjedde da barna var et halvt ?r gamle, og barna ble unders?kt da de var tre ?r og igjen da de var ?tte.
– Det vi ?nsker for barna, er selvsagt ? finne ut hvordan vi best kan s?rge for at de vokser som de skal.
– Resultatene s? langt tyder imidlertid p? at vi ikke har f?tt bukt med veksthemmingen gjennom v?re tiltak. Derimot har barna hatt en positiv utvikling kognitivt, spr?klig og motorisk – som trolig skyldes en kombinasjon av mer stimulering og bedre mat.
Bedre tannhelse
M?drene fikk ogs? utdelt tannb?rster og fikk oppl?ring i daglig stell av munn og tenner.
– Det viser seg at barna som var f?dt av m?dre som fikk oppl?ring, har mindre hull i tennene selv ?tte ?r etter, sammenliknet med andre barn. Hull i tennene er problematisk, for det finnes ikke regelmessig tilsyn av tannlege for disse barna. Og mange har et kosthold med sukkerroer som lett f?rer til hull, smerter og dermed spiseproblemer, forteller han.
Tilskudd av n?ring
Per Ole Iversen og kollegene unders?ker ogs? effekten av kombinerte ern?ringstilskudd til marginaliserte sm?barn og gravide i Sierra Leone, et land preget f?rst av en langvarig borgerkrig, s? av hiv/aids og deretter av ebola.
Landet er helt avhengig av donorer fra mange land, men n? med krigen i Ukraina og p?f?lgende energikrise reduseres viljen til ? gi.
Professoren veileder en doktorgradsstudent i Sierra Leone – som koordinerer flere st?rre intervensjonsunders?kelser hos gravide og barn.
– Vi fors?ker ? avhjelpe underern?ring hos disse mest s?rbare gruppene. Blant annet har vi testet ut ulike kombinasjoner av ern?ringstilskudd. Ved akutt underern?ring brukes ofte ?ready to use-food?, alts? matvarer med h?yt energiinnhold, som for eksempel en type pean?ttsm?r. Selv om barnet i utgangspunktet spiser lite, f?r det likevel i seg viktige n?ringsstoffer med slike tilskudd.
Optimist
Per Ole Iversen har drevet forskning, undervisning og legevirksomhet i Afrika i femten ?r og har ogs? bodd i S?r-Afrika og Tanzania der han fremdeles er gjesteprofessor.
– Utfordringene er mange, ikke minst p? grunn av manglende ressurser – ofte som f?lge av d?rlig styresett og svake demokratiske institusjoner, p?peker han.
– Likevel er jeg optimist. Gradvis overtar afrikanere selv forsknings- og undervisningsprosjektene vi driver – afrikanere som medarbeiderne mine og jeg har veiledet fram til mastergrad og doktorgrad.