Mary, Mother of Jesus Mosque. ? gi en moské et kristent navn? I hovedstaden i De forente arabiske emirater, Abu Dhabi er det n? mulig. Moskeen ble bygd i 1989 som Mohammed Bin Zayed Mosque, men skiftet navn for noen ?r siden.?
Side om side
– For virkelig ? underbygge p?standen sin om Emiratene som en ?toleransens Utopia?, har kongefamilien ogs? satt i gang byggingen av Abrahams familiehus i Abu Dhabi, forteller Berit Thorbj?rnsrud.?
– Abrahams familiehus er et parkanlegg der en kirke, en synagoge og en moské for f?rste gang i historien blir framstilt som likeverdige gudshus. Arkitekturen er vakker og elegant, og understreker fellesskapet. ?
En forvandling
Thorbj?rnsrud er professor emerita i midt?stenstudier p? Universitetet i Oslo. Hun og kollega Jon Nordenson er redakt?rer for en ny bok: Globale veikryss. Golfmonarkiene i endring. Landene har endret seg uhyre raskt, fra sm?, fattige samfunn med nesten ingen infrastruktur, h?y barned?delighet, lav levealder og utbredt analfabetisme – til ? bli blant verdens sterkeste velferdsstater for egne statsborgere.?
Femti kirker
Selv har Thorbj?rnsrud sett spesielt p? forholdet for de kristne i denne delen av verden. Mange muslimske l?rde mener at det bare er islamsk tro som kan praktiseres p? Den arabiske halv?y. Likevel har flere ikke-muslimske grupper f?tt lov til ? bygge egne gudshus – spesielt i Emiratene: B?de hindutempler og sikenes religi?se samlingssted, gurdwara, er oppf?rt i klassisk stil. Men kirkene er flest. Fra den f?rste ble innviet i 1965 har det blitt stadig flere kristne arbeidsmigranter – og dermed stadig flere kirker. N? finnes det om lag femti kirker i landet. ?
Det er flere grunner til at myndighetene tillater at ogs? andre religioner enn islam blir mer synlige i samfunnet.?
Bare 10-12 prosent av landets innbyggere har statsborgerskap og dermed del i velferdsgodene.
– I Emiratene lever mennesker fra 200 nasjoner. De utgj?r 88 prosent av befolkningen og 92 prosent av arbeidsstokken. Emiratene er et land som ikke skiller mellom mennesker, hevder kongefamilien. Vel, bare 10-12 prosent av landets innbyggere har statsborgerskap og dermed del i velferdsgodene.
– Like fullt er kongefamilien er s?rdeles opptatt av hvordan dette nasjonale, etniske og religi?se mangfoldet best kan h?ndteres, mener forskeren.?
Et nasjonalt toleranseprogram
M?let er at folk skal leve fredelig sammen og respekterer hverandres tro. Men ikke alle de muslimske statsborgerne liker ? se flere kirker og hindutempler i bybildet. For myndighetene er det viktig ? g? varsomt fram og trene egen befolkning i ? godta det de ser.?
– Derfor investerer de stort i treningsprogrammer for ? ?ke toleransen. Der kan folk f? ?vd opp egen vilje og evne til ? h?ndtere andre trosformer og levem?ter.?
Men toleranse er likevel ikke nytt i landet. Thorbj?rnsrud minner om at kystbyene i Emiratene har lange tradisjoner for ? handle med, og omg?s personer fra andre nasjoner – men uten at det er blitt kalt ‘toleranse’.?
– N? er imidlertid myndighetene opptatt av toleranse som begrep – noe som befolkningen m? l?re.?
Trenes i toleranse
De siste ?rene har det v?rt holdt kurs for statsborgere slik at de skal bli i stand til ? forst? og praktisere toleranse, og kan oppn? tittelen “certified international expert in tolerance”. Det internasjonale toleranseinstituttet i Dubai st?r for utviklingen av nye treningsprogrammer i toleranse og setter i gang ny forskning p? toleranse. Myndighetene har bestemt at toleranse skal fremmes blant alle elever, p? alle niv?er.?
Demokrati er ikke en del av toleransefortellingen deres.
Ikke nok med det: Emiratene har ogs? opprettet et eget toleransedepartement og har en egen toleranseminister. Myndighetene erkl?rte 2019 som toleransens ?r, og ?nsker ? fremme Emiratene som en global toleransestat.?
Endre for ? bevare
– Hvorfor all denne oppmerksomheten om toleranse? ?
– Kongefamilien vil at landet skal holde seg stabilt og velfungerende – og samtidig beholde makten selv, p?peker Thorbj?rnsrud. Da er toleranse viktig. Men demokrati er likevel ikke en del av toleransefortellingen deres.?
– N?r myndighetene ?nsker at folk skal leve harmonisk sammen, s? er det uten at minoritetene f?r lov ? stille krav om formaliserte religi?se rettigheter og uten at statsborgerne f?r lov stille krav om politiske rettigheter, understreker hun.?
Livet etter oljen
Myndighetene ?nsker mer: De vil forberede befolkningen p? livet etter oljen.?
– Da m? borgerne endre sin ‘rentenist-mentalitet’ – forventninger om at staten skal ivareta dem ?konomisk. Myndighetene ?nsker seg isteden statsborgere som er aktive og tolerante entrepren?rer p? nye arenaer, som bank og finans, handel, utdanning og forskning, turisme og sport.?
Religionstoleransen som kongefamilien snakker s? h?yt om, kan sees p? som en form for trosvasking, mener Thorbj?rnsrud, p? samme m?te som sportsvasking og gr?nnvasking.?
– Og ja, det er helt klart at det dreier seg om ? markedsf?re seg selv internasjonalt som et tolerant land. Det er jeg enig med andre forskere i. Men vi b?r likevel ikke avvise alt som tom retorikk, mener hun.?
Det har betydning
Thorbj?rnsrud viser til at toleransearbeidet har viktige konsekvenser p? bakken.?
– Det gj?r en forskjell for arbeidsmigranter i Emiratene at de faktisk f?r et gudshus hvor de kan dyrke sin religion p? sin m?te. Og det gj?r en forskjell at de faktisk f?r bes?k av toleranseministeren p? ?pningen av hver eneste kirke og ogs? p? andre store arrangementer i kirkelig regi. P? den m?ten bygges relasjoner mellom regime og kongefamilie – og lokale prester. Kirkeledere jeg har intervjuet, omtaler toleranseministeren som ?pen, vennlig og interessert, forteller hun.
Kirkespir med kors eller kirkeklokker er forbudt.
Kirkeklokker forbudt
Myndighetene legger alts? til rette for kristen tilbedelse, framholder forskeren, men er likevel forsiktige med ? utfordre egne statsborgeres mulige motstand.?
– Kristne er p?lagt klare restriksjoner. Kirkespir med kors eller kirkeklokker er forbudt. Kirkene skal ikke v?re gjenkjennelige som kirker og blir som regel etablert utkantstr?k eller p? industriomr?der.
Religi?se minoriteter kan ikke kj?pe tomter selv, men er avhengig av ? f? dem i gave fra myndighetene.?
– Flere prester har sagt til meg at kongefamilien liker at folk organiserer seg i kirker for de vet at kirkene overholder lover og regler. Vi gir dere tomter, dere f?r ha kirker, det er en gave. Det blir tomt mot lojalitet, tomt mot ? ikke utfordre systemet.?
Koblet til makt
Thorbj?rnsrud viser til at toleranse alltid har sine grenser.?
– Hva som er akseptabelt og kan tolereres, er bestandig gjenstand for diskusjoner. I de diskusjonene har ikke alle like stor makt.?
I Emiratene trekkes grensene for toleranse som nasjonalt prosjekt p? toppen. Hvis statsborgerne i landet ikke ?nsker kirkene eller hindutemplene, s? blir ikke det tolerert.?
– En kjent TV-imam, som protesterte offentlig mot byggingen av et hindutempel i Abu Dhabi, mistet jobben i samme sekund. Samtidig vil ikke myndighetene utfordre egen befolkning for sterkt, for de ?nsker fred og ro og selv framst? som gode og gener?se patriarker.?
Radikalt
For fire ?r siden bes?kte pave Frans landet, det aller f?rste bes?ket av en katolsk pave p? De arabiske halv?y. Da undertegnet paven og storsjeiken av al-Azhar et dokument som sl?r fast at islam og kristendom er likeverdige uttrykk for Guds vilje og at religionspluralisme er villet av Gud.?
– Det er et sv?rt radikalt standpunkt som utfordrer mange troende – ikke bare i Emiratene, poengterer forskeren.?
Det samme gj?r vedtaket om ? etablere Abrahams familiehus p? Den arabiske halv?y, islams hjemland – og i Emiratene der islam har en helt sentral rolle i ? konstruere nasjonal identitet. ?
– Alt dette ser regimet i Emiratene bort fra det, og sier bare at nei, her skal vi ha et Abrahams hus. Det endrer likevel ikke p? at landet kommer til ? fortsette ? ha et klart islamsk preg, med mange store offentlige moskeer.?