– For ? hindre langvarige, psykiske plager er ingenting viktigere enn dette: ? gi flyktningene trygghet og omsorg med én gang de kommer, understreker Lars Lien, som er professor II i psykiatri ved H?gskolen i Innlandet, forsker p? UiO og leder for Norsk psykiatrisk forening.
– Vi har gjort flere studier p? mennesker som har erfart ekstreme situasjoner og et liv p? flukt. At de opplever ? komme til et land og til mennesker som er ?pne for ? ta imot dem, er det aller viktigste.
– Og dernest, legger han til, trenger de ? gjenopprette et normalt liv – s? fort som overhodet mulig.?
Selve flukten kan gi st?rre psykiske plager enn krigen de r?mte fra.
Vanskelig ? vente
? bli g?ende uvirksom, ikke f? mulighet til ? jobbe eller g? p? skole, kan gi mer rom for grublerier over det en har v?rt utsatt for. F?lelser som apati, frustrasjon og h?pl?shet kan ta overh?nd.
– Mange av dem vi har intervjuet i forskningsprosjektene v?re, beskriver at noe av det vanskeligste var tiden p? mottaket mens de fikk vurdert s?knadene sine om asyl. ? vente i uvisshet oppleves ofte som verre enn noe annet.
T?ler mye
Lien minner om at det er normalt ? ha det vanskelig etter krig og flukt, og ogs? ha fysiske og psykiske plager.
– Vi m? likevel ikke sykeliggj?re flyktningene. Ikke alle beh?ver ? g? i terapi og hente fram igjen minner om traumatiske og skremmende hendelser. De fleste klarer seg bra og utvikler ikke posttraumatisk stresslidelse, p?peker han. Psykiateren minner om at mennesker t?ler mye.
– I psykiatrien snakker vi om resiliens, motstandsdyktighet, evnen til ? h?ndtere stress og katastrofer. Men slik motstandsdyktighet kommer ikke bare an p? ressursene den enkelte har. Det er mulig ? utvikle resiliens om omgivelsene og livsbetingelsene er gode. Nettverk og st?ttende forhold i skole, jobb i n?rmilj? kan gj?re flyktninger psykisk robuste.
Kommer sammen
Lien viser til at det ikke finnes gode m?ter ? peke ut hvilke flyktninger som st?r i fare for ? utvikle posttraumatisk stresslidelse og dermed trenger behandling. ? forebygge bredt, slik at stressreaksjoner etter flukten ikke blir varige, er derfor viktig.
Han viser til forsker og overlege Ruth Abraham, som kom som ung flyktning fra Eritrea til Sverige i 1979 og siden til Norge.
Sammen med blant andre Lars Lien og Suraj Thapa gjennomf?rte hun for noen ?r siden en studie av 65 eritreiske kvinner p? asylmottak i Norge. Kvinnene fant sammen i et religi?st og ?ndelig fellesskap.
– Mange med posttraumatisk stresslidelse f?ler skam. ?Det er meg det er noe galt med, det er min skyld at det skjedde.? En rekke studier viser at det skjer noe med vanskelige og uh?ndterlige f?lelser n?r mennesker med felles erfaringer, felles forst?else og verdier kommer sammen. Det opplevde vi hos de eritreiske kvinnene, forteller Lien.
– Sterkt ? se
Psykiateren viser til Kongo, et av landene i verden der seksuell vold er utbredt. Mange kvinner er alvorlig traumatiserte etter overgrep. Behovet for ? bearbeide disse erfaringene er enormt.
– Flere steder skjer dette gjennom en form for gruppeterapi. Gruppene settes sammen og ledes av helsepersonell som ikke er utdannet, men som kan f? veiledning av psykologer og leger. Opplevelsen av ? v?re i samme b?t, kan redusere skammen.
Mange av kvinnene kommer seg igjennom sine smertelige erfaringer.
– Behandlingen fungerer og gir resultater, p?peker Lien.
– Det er virkelig sterkt ? se.?