– Her forteller vi hele historien fra dannelsen av Jorda og frem til den dagen planeten v?r ikke lenger er beboelig, forteller professor J?rn Hurum p? Naturhistorisk museum p? T?yen i Oslo. Sammen med Marianne Str?m er Hurum primus motor for de nye og spektakul?re utstillingene i Geologiens hus som ?pner for publikum i l?pet av v?ren.
Apollon har tatt en tjuvtitt og sett p? hvordan J?rn Hurum og gjengen hans i en sv?rt s? hektisk periode har jobbet for ? samle – og lime og sveise – sammen alle de myriadene av objekter som skal stilles ut.
Gravid fiske?gle
Ett av de store trekkplastrene er en vaskeekte, gravid fiske?gle. Den ble funnet i et skiferbrudd i Holzmaden i den s?rlige delen av Tyskland.
– Det var en dr?m ? f? tak i det svangre eksemplaret. Fiske?glen har minst fem fostre. De er 30 centimeter lange og ligger tett i tett.
– Fostrene ligger rett under ribbeina. Historien har presset fostrene oppover. Fostrene er veldig flattrykte. Fiske?glen d?de rett f?r f?dselen. Den har sannsynligvis druknet og blitt dekket til av leire p? havbunnen. Heldigvis ble den ikke spist f?r den havnet nede i mudderet.
Fossilet stilles ut for ? vise den fascinerende evolusjonshistorien til et firfislelignende krypdyr som levde p? land og dro til havs og utviklet seg til ? bli fiske?gler.
?– Fiske?glene s? ut som feite delfiner. De f?dte levende unger. Ungene ble f?dt med halen f?rst.
En setef?dsel med andre ord.
– Hvis ungene satt fast med hodet f?rst, druknet de.
Frem til i dag har ingen funnet forfedrene til fiske?glen.
– Vi har noen ideer om hvor vi skal finne dem. Det er i tidlig trias p? Svalbard. Vi skal fors?ke ? komme oss dit i sommer, forteller J?rn Hurum.
Det er heller aldri blitt funnet noen etterkommere til fiske?glen. De forsvant fra Jorda for rundt 80 millioner ?r siden.
– Frister dere ogs? med andre rariteter?
– Ja, vi skal ogs? vise frem en fantastisk og hel krokodille fra Messel, samme sted som Ida levde.
Ida er et 47 millioner ?r gammelt fossil og er det best bevarte og mest komplette fossil av et primat som noen gang er funnet. Det ble presentert av J?rn Hurum for 13 ?r siden som linken mellom halvaper og ekte aper. Ida blir selvsagt ogs? stilt ut. Et av de andre trekkplastrene er en plate med trilobitter, en gruppe marine leddyr som levde for 540 til 250 millioner ?r siden. Det er s? mange trilobitter p? platen at J?rn Hurum antar at de har hatt en enorm sexorgie i en pytt som plutselig t?rket inn.
– Nei, skriv massed?d og ikke sexorgie. Informasjonen om sexorgie f?r du f?rst n?r du blir vist rundt av en paleontolog.
Limer sammen svane?gle
Hurum skal selvsagt ogs? vise frem Gamla, en fem og en halv meter lang fiske?gle som de gravde frem p? Svalbard for 13 ?r siden, og Britney, den mest komplette svane?glen fra Svalbard, som ble gravd frem i 2012. May-Liss Knudsen Funke limer den sammen n?.
– Det eneste vi mangler p? svane?glen, er hoften, halen og den ene bakloffen. Ellers har vi hele skjelettet. Vi viser ogs? frem deler av en korthalset svane?gle. Her er den ene loffen tre meter lang!
Apollon har ogs? f?tt nyss om at publikum kan f? se en av historiens mest spektakul?re skapninger, men f?r ikke lov ? nevne den...
– Dette er fortsatt strengt hemmelig.
Noe langt mindre hemmelig er et vaskeekte eksemplar av Tyrannosaurus rex, som var hovedattraksjonen i de gamle utstillingene f?r museet m?tte stenge for publikum for seks ?r siden.
Heldigvis for oss mennesker forsvant dinosaurene for 66 millioner ?r siden.
Hval med fire bein
I dag er hvalen verdens st?rste dyr. Hva er ikke da mer naturlig enn ? ha en egen museumsdel om dette spektakul?re dyret?
– Evolusjonen fra landlevende dyr til dagens hvaler er en morsom historie. De fleste blir litt satt ut.
?Tro det eller ei: Hval er i slekt med b?de kyr og flodhester.
– Vi skal vise frem b?de en hval med fire bein og en hval med to bein. Ja, du leste riktig! F?r i tiden hadde hvalene bein. Hvalen med fire bein er en Maiacetus inuus. De levde i elvene i Pakistan for 47,5 millioner ?r siden og kunne b?de g? og sv?mme. Hvalen med to bein er en Dorudan atrox. Den levde i varme hav, sv?mte nesten som en ?l og styrte kursen med forlemmene sine.
Uheldig hval fra ?stfold
Dessuten skal museet ogs? vise frem skjelettet til en spermhval p? ikke mindre enn fjorten meter. For tjue ?r siden strandet det uheldige monsteret utenfor Sarpsborg. Den l? og fl?t i fj?ra. Hvalhodet er ene og alene fire meter langt.
– Jeg krysser fingre og t?r for at vi rekker ? f? hvalen klar til ?pningen.
?
Et st?lskjelett skal holde hvalen samlet. Hvalen skal delvis henges fast i taket. Ingen dum idé. Da kan folk valfarte til hvalen og sette seg i en sofa og betrakte den nedenifra.
Museet skal ogs? vise frem Nordsj?ens historie. Den gang dinosaurene levde, kunne de g? t?rrskodd fra Norge til Gr?nland. Etter en stund slo landskapet sprekker. S? ble det sumplandskap, grunt hav og dypt hav. Vi kan takke denne tiden for dagens oljeeventyr.
– Vi har en hel sal om denne geologiske historien, bedyrer J?rn Hurum.
?44 000 mineraler!
Som om dette ikke er nok, skal de ogs? ha en egen sal med mineraler. Godsakene er mange.
– Denne utstillingen er den mest takknemlige vi kan lage. Mineralene er kjempevakre. Vi har 44 000 mineraler i samlingen v?r p? ?kern. Vi stiller ut mellom 1500 og 2000 av dem, forteller f?rsteamanuensis og mineralog Henrik Friis.
Og til alle dere som har lyst til ? se enda flere mineraler enn dem som blir stilt ut, har Henrik Friis tidenes godbit i ermet.
– Hvert ?r skal vi bytte ut mange av mineralene. S? kom tilbake igjen til museet! Da vil du kunne se flere av dem.
?
Friis legger til at mineralene ikke bare er vakre og sjeldne.
– Hver av dem har sin egen historie. Til sammen gir de et bilde av norsk bergverkshistorie, forteller Henrik Friis.
Du kan puste ut. Alle norske fylker er representert.
Men f?r vi g?r videre, m? vi sp?rre, selv om sp?rsm?let er like h?rete som ? sp?rre en humanist hvem Ibsen er:
– Hva er egentlig et mineral?
– Vi besvarer dette i utstillingen. Et mineral m? ha en bestemt kjemi og en indre krystallstruktur som gjentar seg.
Og det aller viktigste av alt:
– Mineraler er byggesteiner til bergarter, sier Friis.
For eksempel best?r gneis av mineralene feltspat, kvarts og glimmer.
– Vi forklarer hvordan mineraler og bergarter er dannet. Publikum skal kunne vandre og se sammenhengen mellom atomer, mineraler, bergarter og hvordan hele fjellkjeder er bygd opp, forteller han.
Mineralene gir et bilde av hvordan tilstanden var da mineralet ble skapt.
– N?r vi ser et mineral, vet vi at det m? ha blitt dannet med et visst trykk og en viss temperatur.
En del av utstillingen handler om geologien i Norge. Blant de mest kjente geologiske forekomstene er s?lvgruvene p? Kongsberg.
– Alle klassiske museer rundt omkring i verden viser frem s?lv fra Kongsberg. Vi skal ogs? vise frem alle de andre sjeldne mineralene fra s?lvgruvene som ikke blir vist frem andre steder.
Henrik Friis lover ogs? ? stille ut sjeldne mineraler i larvikittene fra Langesundfjorden i Vestfold.
– Mange av disse mineralene ble f?rste gang beskrevet i Norge. De er veldig sjeldne og veldig norske, ler Friis, som selv kommer fra Jylland i Danmark.
Uts?kte edelsteiner
For dem som elsker juveler, kan Apollon r?pe at museet skal stille ut en beryll-edelstein fra selveste Dronning Maud Land i Antarktis.
– Edelsteiner er slipte mineraler. De har et spennende fargespill.
Edelsteiner lages som oftest av harde mineraler som diamanter og smaragder. Disse edelsteinene t?ler mye.
Hvis du derimot skulle v?re s? original ? vasse rundt med en ring som er pyntet med en kalksitt-edelstein, vil den veldig fort bli ?delagt om du skulle vaske opp. Uheldigvis t?ler ikke kalksitt syre. Kalksitt-edelsteiner er likevel meget vakre. Museet viser derfor ogs? frem vakre edelsteiner som ikke egner seg som pryd p? vakre hender.
Gjenskaper gruvegang
Og mens vi skriver om kalksitt: Museet har f?tt tak i tjue tonn kalksitt-krystaller fra kalkgruvene til Norcem p? Brevik i Telemark. Du leste riktig: 20 000 kilo!
– Gruvearbeidere har gjennom 30 ?r funnet titusener krystaller.
Disse krystallene er ikke bare i verdensklasse. Dette er ogs? verdens st?rste mangfold av kalksitt-krystallformer fra en og samme gruve. De ble i sin tid dannet under ulike temperaturer, v?skeblandinger og trykk. Det forklarer hvorfor de ser forskjellige ut. Ingen er helt like. Mange har ulike former og farger.
Museet fikk kj?pt krystallene fra Mineralparken i Evje og skal lage en ?ekte? gruvegang med dem.
– Her kan folk se mineraler som er dannet for 290 millioner ?r siden.
– Det er gammelt, det!
– Nei, det er ikke spesielt gammelt, ler Henrik Friis.
Tidsvitnene fra universet
De eldste objektene i utstillingen er mange ganger s? gamle. Jorda er fire og en halv milliard ?r gammel. De eldste steinene p? Jorda er fire milliarder ?r gamle.
Museet skal vise frem stein fra universet som er eldre enn b?de Jorda og solsystemet. Hvis du lurer p? hva vi babler om, er svaret meteoritter. Meteorittene er de tidligste tidsvitnene til de f?rste 500 millioner ?r i solsystemet, f?r Jorda ble dannet. Meteorittene er alts? eldre enn Jorda. De har ikke endret seg underveis, i motsetning til bergartene p? Jorda, som har endret seg hele tiden. Universitetet har mange meteoritter i samlingen sin.
– Denne samlingen f?r n? skinne for f?rste gang. De f?r stor plass i utstillingen. Vi bruker dem til ? fortelle starten p? solsystemet v?rt, forteller J?rn Hurum.
Fremtidens katastrofe
Hurum lover ogs? andre spektakul?re historier, som den gangen planeten Theia ble knust. Den kolliderte med Jorda og dannet m?nen. Sporene etter Theia finner du fortsatt i Stillehavet.
En utstilling med en begynnelse m? selvsagt ogs? ha en slutt. En dag kommer slutten ub?nnh?rlig, enten vi liker det eller ei.
– Vi skal ogs? vise at Jorda ?delegges om 800 millioner ?r. N?r Sola begynner ? ekspandere, er det ikke h?p for Jorda lenger.
Enten fordamper vi, eller s? blir Jorda til en forbrent planet, slik som Merkur.
– Vi tar den helt ut med bred pensel. Vi viser ogs? hvordan platetektonikken antakelig blir i fremtiden.
?Platetektonikken er vitenskapen om hvordan jordplatene p? Jorda beveger seg. Et fascinerende eksempel er hva som skjer n?r Afrika presser p? Europa.
– Etter at Middelhavet har lukket seg og forsvunnet, vil Afrika krasje med Alpene (red.: synd for alle dem med sommerhus i Spania).
Selvlysende stein
Ojsan! Apollon glemte nesten ? fortelle om selvlysende stein. Geologene skal ogs? bygge en monter med ultrafiolett lys, popul?rt kalt for UV-lys.
Noen mineraler suger til seg UV-lys og returnerer vanlig lys. Dette kalles fluoriserende materialer.
– Mange mineraler ser ikke s? fine ut med vanlig lys, forteller Henrik Friis.
N?r lyset skifter fra vanlig lys til UV-lys, som er usynlig for det blotte ?ye, vil det se ut som om mineralene gl?der.
Noen mineraler reflekterer de mest spennende fargene i langb?lget lys, andre i kortb?lget lys, mens noen av dem lyser opp i flere minutter etter at lyset er skrudd av.
For ? vise hva som skjer, veksler museet lyset hvert halve minutt mellom vanlig lys, langb?lget og kortb?lget UV-lys, samt stummende m?rke.
Med Riksantikvarens velsignelse
De nye utstillingene p? 2300 kvadratmeter ?pner i mai, etter at den over hundre ?r gamle praktbygningen har v?rt stengt siden 2015 grunnet en meget tiltrengt oppussing.
– Dette er eneste gang i livet mitt at jeg f?r v?re med p? ? lage et helt museum. Utstillingene er av internasjonal kvalitet. Og vi har v?rt unike p? ? gjenbruke et gammelt hus, forteller J?rn Hurum.
Han lover at alt er nennsomt l?st i et tett 澳门葡京手机版app下载 med Riksantikvaren.
– Da vi startet med planene, fikk museumsarkitektene bakoversveis. Vi ville at utstillingene skulle se like fine ut selv om str?mmen skulle g?.
Mens alle moderne museer tetter igjen vinduene og bruker kunstig lys, har geologene v?rt som kjerringa mot str?mmen og gjort det motsatte.
– Vi har valgt ? slippe inn lys fra alle vinduene, slik bygget var den gangen det ble ?pnet for publikum i 1920.
Selv om de fortsatt er et objektorientert museum, vil de n? stille ut objektene p? en annen m?te enn f?r.
– Objektene skal ikke lenger bare vises frem som en frimerkesamling. De skal ogs? fortelle en historie, poengterer J?rn Hurum.