Matematiker Dennis Parnell Sullivan ved The Graduate School and University Center of The City University of New York og State University of New York at Stony Brook i USA er tildelt ?rets Abelpris. Han f?r prisen for sine store og banebrytende bidrag innenfor topologi.
Topologi er en av de store og sentrale omr?dene i matematikken og oppstod p? slutten av det 19. ?rhundre som en ny og kvalitativ tiln?rming til geometri. Dette spesielle fagfeltet unders?ker egenskapene til objekter som ikke ender seg selv om de deformeres. Det betyr overraskende nok for oss vanlig lekfolk at en sirkel og en firkant er det samme, mens overflaten p? en kule og en smultring er forskjellige. Takket v?re topologien kan man ofte ofte overf?re geometriske problemer til algebraiske problemer. I dag er topologien blitt et viktig matematisk verkt?y i s? ulike felt som fysikk, ?konomi og datavitenskap.
– Dennis P. Sullivan har gjentatte ganger endret topologiens landskap ved ? innf?re nye begreper, bevise sentrale teoremer, gi svar p? gamle formodninger og formulere nye problemer som har drevet feltet videre fremover, poengterer Abelkomiteens leder Hans Munthe-Kaas i pressemeldingen fra Det Norske Videnskaps-Akademiet.
Munthe-Kaas fortsetter i samme ?ndedrag:
– Sullivan har beveget seg fra omr?de til omr?de, tilsynelatende uanstrengt, ved hjelp av algebraiske, analytiske og geometriske ideer, som en sann virtuos.
Kaosteori
Sullivan begynte ? arbeide med problemer innen dynamiske systemer i slutten av 1970-?rene, da han studerte punkter som beveger seg i det komplekse tallplanet, et felt som vanligvis anses ? ligge langt fra algebraisk topologi. Datamaskinenes evne til ? iterere funksjoner utover det som var menneskelig mulig, hadde skapt en eksplosjon av interesse for dette feltet, popul?rt kjent som ?kaosteori?, siden mange av de dynamiske systemene utviste en kaotisk oppf?rsel.
I 1999 oppdaget Sullivan og matematikeren Moira Chas ved Stone Broke University en ny invariant av en mangfoldighet basert p? l?kker, og skapte feltet strengtopologi, et omr?de som har vokst raskt de senere ?rene.
Blant Sullivans betydelige resultater innen topologien er hans bevis for Adams-formodningen, som ble formulert av den ungarske matematikeren Koranyi Adam i 1964. Sullivan har ogs? bevist at rasjonale avbildninger i dynamiske systemer ikke har vandrende domener. Abel-komiteen poengterer i pressemeldingen at ?Dennis Sullivans standhaftige s?ken etter grunnleggende forst?else og hans evne til ? se analogier mellom ulike omr?der i matematikken og bygge broer mellom dem, har endret dette feltet for alltid.?.
Sullivan er ogs? tidligere blitt hedret med en rekke priser, blant annet Steele-prisen (2006), som deles ut av American Mathematical Society, Wolf-prisen i matematikk for 2010, som deles ut av Wolf Foundation i Israel og den sveitsisk-italienske Balzan-prisen for matematikk i 2014.
Abelprisens r?tter
Abelprisens r?tter g?r tilbake til 1899, da den norske matematikeren Sophus Lie ga uttrykk for sin skuffelse over at de nyopprettede Nobelprisene ikke inkluderte en pris for matematikk.
P? denne tiden var Norge og Sverige i union, og planene om en matematikkpris ble forpurret av unionsoppl?sningen i 1905.
I 2002 etablerte den norske regjeringen Abelprisen, oppkalt etter 1800-tallets store, norske matematiker Niels Henrik Abel. Abelprisen er en pris for fremragende matematisk arbeid.
I dag administreres Abelprisen av Det Norske Videnskaps-Akademi. Abelkomiteen 2022 ledes av matematikkprofessor Hans Z. Munthe-Kaas ved Universitetet i Bergen.
Les mer om?Abelprisen.
?