Norge har en av verdens h?yeste forekomster av tarmkreft, en sykdom som rammer b?de kvinner og menn. I fjor fikk 4500 nordmenn tarmkreft. 1250 d?de. Kreftregisteret har beregnet at 1 av 25 vil f? den lumske sykdommen innen de er 80 ?r gamle.
De fleste m? gjennom omfattende behandling. Operasjon er vanlig. Mange f?r cellegift og str?lebehandling. Bare sju av ti pasienter lever fem ?r etter at diagnosen ble satt.
Utviklingen av tarmkreft kan ta 10 til 20 ?r. Ettersom symptomene kan v?re ganske vage, er det dessverre vanlig ? oppdage tarmkreften ganske sent.
Den beste metoden ? oppdage tarmkreft p? er med koloskopi. For noen kan dette v?re en ganske ubehagelig unders?kelse. En to meter lang slange blir sendt inn gjennom endetarmen, tykktarmen og videre inn i den nedre delen av tynntarmen. Her kan legene se om slimhinnene er betente, eller om det finnes svulster eller polypper (utvekster). Polypper er ikke uvanlig. De er som oftest ufarlige og forsvinner av seg selv. Andre ganger kan de v?re forstadier til kreft. Polyppene blir fjernet og unders?kt for kreft. Som oftest finner legene ingenting.
Uheldigvis har ikke dagens sykehus muligheten til ? tilby koloskopi til alle. Kapasiteten er begrenset. Det gj?r det ikke enklere for pasientk?en at bare halvparten m?ter opp til unders?kelsene sine.
Avf?ring med posten
For ? sile ut hvem som trenger koloskopi og ei, skal alle mellom 55 og 70 ?r om ikke altfor lenge bli bedt om ? sende inn en avf?ringspr?ve i posten. Som en forberedelse til denne landsomfattende unders?kelsen er screeningen allerede testet ut p? befolkningen i kommunene Moss og B?rum. Poenget er sv?rt enkelt. Blod i avf?ringen kan tyde p? kreft. Da blir pasienten innkalt til koloskopi.
Selv om avf?ringstesten fungerer bra for mange, har den likevel to svakheter. Den ene svakheten er at mange av dem som blir innkalt til koloskopi – fordi de har blod i avf?ringen – likevel ikke har kreft. Da er de blitt un?dig bekymret. Den andre svakheten er at kreften ofte m? ha kommet langt for at det skal dukke opp blod i avf?ringen. Det betyr: Mange med kreft i tidlig fase vil ikke bli fanget opp av avf?ringstesten.
– Vi trenger derfor bedre metoder for ? oppdage kreften tidligere. Behandlingen blir lettere, samtidig som sannsynligheten for ? overleve ?ker, poengterer Trine Rounge, tidligere forsker p? Kreftregisteret og n? gruppeleder og f?rsteamanuensis p? Senter for bioinformatikk og Farmas?ytisk institutt ved UiO.
Sjekker bakteriefloraen
澳门葡京手机版app下载sgruppen hennes er n? i gang med en helt ny metode som skal gj?re det langt sikrere ? sl? fast om man har kreft i tidlig fase.
De siste ?rene har forskere funnet sammenhengen mellom tarmfloraen og fremskreden kreft. Ettersom bakteriefloraen endrer seg n?r kreften utvikler seg, er bakteriefloraen ikke den samme der kreften har kommet langt, og der kreften er i sin spede begynnelse.
– Vi mener sannsynligheten ogs? er til stede for en sammenheng mellom den tidlige fasen av tarmkreft og bakteriefloraen i tarmen, forteller forsker og kollega Einar Birkeland.
De to forskerne mener med andre ord at en bestemt bakteriekombinasjon kan bli fremtidens biomark?r for tidlig tarmkreft.
– Dette skal bli en bedre metode enn bare ? lete etter skjult blod i avf?ringen. ?kosystemet i tarmen m? v?re i ubalanse for at vi skal f? kreft. Den dagen vi skj?nner hvilke bakterier som er med i den tidlige kreftutviklingen, kan vi dessuten forst? mer av sykdommen, konstaterer Rounge.
Studien deres bygger p? informasjonen fra tarmscreeningen i Moss og B?rum. Uten slike data har ikke forskerne muligheten til ? finne sammenhengen n?r det gjelder bakteriemangfoldet og tidlig kreft. For ? klare dette sammenligner forskerne bakteriefloraen hos alle som er unders?kt, og da snakker vi om bakteriefloraen b?de hos dem som ikke har funn i tarmen, og hos dem som har polypper og kreft. Eller for ? si det sv?rt s? populistisk: Avf?ringspr?vene i Moss og B?rum kan redde livet til mange kreftpasienter i fremtiden.
Unders?ker bakteriegenene
Det er her genetikken kommer inn i bildet. Tarmfloraen best?r av 99 prosent bakterier. Kroppen v?r har faktisk like mange bakterier som egne celler. S?nn sett er kroppen v?r et enormt ?kosystem. Vi har tusenvis av ulike bakterier. De aller fleste av bakteriene v?re holder til i tarmen.
Akkurat som oss mennesker inneholder bakterier arvemateriale. Dette arvematerialet kalles for DNA.
Forskerne henter ut DNA fra alle organismene i tarmen og beholder DNA-et fra bakteriene. De hakker opp arvematerialet i sm? biter og analyserer alle bitene.
Takket v?re tarmpr?vene fra de heldige utvalgte i Moss og B?rum har forskergruppen til Rounge analysert millioner av DNA-sekvenser fra s? mange som 2000 avf?ringspr?ver.
– Ettersom tarmfloraen hos to mennesker er veldig forskjellig, er det utfordrende ? finne en felles biomark?r. Da trenger vi studier av denne st?rrelsen. I verdenssammenheng er dette en stor studie, opplyser Rounge.
Ved ? sammenligne alt arvemateriale til bakteriene hos dem som var friske og hos dem som fikk p?vist kreft eller forstadier til kreft i koloskopien, kan de finne bakteriesignaturen for tarmkreft.
Det er ingen enkel sak ? sammenligne s? store mengder DNA-biter fra s? mange fors?kspersoner.
– Vi tar sekvensdataene og sjekker dem mot databaser for ? se hvilke bakterier og hvilke genombiter som passer til hverandre. Da kan vi sl? fast hvor mye det er av hver bakterieart.
Hver bakterie har minst 5000 gener. Siden det er millioner av bakterier i tarmen, har forskerne valgt ? gruppere genene etter hvilke oppgaver de har.
Det kreves enorme beregninger p? tungregnemaskiner for ? tolke alle disse DNA-sekvensene.
– Her er det snakk om flere m?neders beregninger p? universitetets tungregnemaskiner for sensitive data, forklarer Einar Birkeland.
Spesialet hans er nettopp ? utvikle nye metoder for ? knuse store datamengder. Det kommer godt med n?r han skal unders?ke millioner av gener fra tarminnholdet hos tusenvis av mennesker.
For ? l?se dette bruker han maskinl?ring. Det er den beste metoden for ? finne signalet p? kreft.
– Selv om vi bruker enormt med regneressurser, er m?let v?rt ? lage en enkel biomark?r.
Veien videre
Som om dette ikke er nok, skal forskerne ogs? unders?ke sammenhengen mellom kosthold og tarmkreft. Her har de med seg ern?ringsfysiologer.
Men bakteriefloraen i tarmen p?virkes ikke bare av hva du spiser. Det handler ogs? om medisinbruken din. Da kommer det godt med at forskerne har muligheten til ? hente ut informasjon ved ? koble sammen landets mange helseregistre.
– Det neste vi skal gj?re, og det er ganske unikt, er ? f? resepthistorien til alle deltakerne. En del av dem har tatt antibiotika. Slike medisiner dreper bakterier. Du kan si det s?nn at vi er gr?dige datasamlere. Vi f?r data fra nesten 20 ?r tilbake i tid, sier Trine Rounge.
Det neste store sp?rsm?let deres er hvorfor visse bakteriekombinasjoner f?rer til kreft.
– Noen bakterier blir sittende fast i slimlaget i tarmen. Og noe av slimlaget ligger der det er polypper, som er tidlig fase av kreft.
For ? finne sammenhengen er forskerne s? heldige at sykehusene ogs? tar vevspr?ver. Da kan forskerne studere de epigenetiske endringene i vevsbiten. Epigenetikk handler om hvilke gener som er sl?tt av og p?.
– Da kan vi se p? sammenhengen mellom bakteriefloraen, kreft og hvilke gener som er sl?tt av og p?. Hvis det er en sammenheng mellom de bakteriene vi finner i avf?ringen, og hvilke gener som er sl?tt av og p? i vevsbiten, kan vi se hvordan bakteriene p?virker den tidligere delen av kreftutviklingen.
Virus i bakterier
Og for ? gj?re det hele enda vanskeligere:
Forskerne skal ogs? se etter andre organismer i avf?ringen. Tarmen best?r ikke bare av bakterier. Den er ogs? full av virus. Og da snakker vi ikke bare om virus p? lik linje med bakteriene i tarmen. Det er faktisk sv?rt vanlig med virus p? bakteriene.
Noen virus dreper visse bakterier. Virus kan dessuten regulere balansen i bakteriefloraen.
– Vi vet ikke nok om dette. Virus p? bakteriene er som den m?rke materien i universet. Det er vanskelig ? finne ut hvilke bakterier virusene stammer fra. Vi kan bare se en br?kdel av virusene.
I snitt finner de 2000 virussekvenser i en avf?ringspr?ve. For ? unders?ke dem m? forskerne ogs? her ty til DNA-analyser.
Fremtiden
– Hva er fremtidsdr?mmen deres?
– I fremtiden skal det v?re lett ? oppdage tarmkreft. Vi h?per at testen v?r skal bli like enkel som en koronatest, men det blir nok heller en test som krever litt laboratoriearbeid. Vi m? dessuten v?re sikre p? at testen fungerer, og at vi ikke g?r glipp av krefttilfeller. For ? komme ut p? markedet kreves det store globale studier. Slikt kan ta opptil ti ?r, poengterer Trine Rounge.