– Vi har helt nye funn som viser en stor grad av overlappende genvarianter mellom forskjellige typer psykiske lidelser, forteller stipendiat og psykiater Guy Frederick Lanyon Hindley p? Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (NORMENT) ved Universitetet i Oslo.
Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Psychiatry.
– Vi har beregnet b?de hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser, risikoen for ? utvikle dem og hvor mye de psykiske lidelsene genetisk sett har til felles, forteller medforfatter Olav Bjerkehagen Smeland, som b?de er forsker p? NORMENT og overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus. De har studert den genetiske sammenhengen mellom de psykiske lidelsene ADHD, bipolar lidelse, depresjon og schizofreni.
Ingen klar forskjell
I dag er det ofte vanskelig ? sette rett diagnose p? en psykisk lidelse.
– Dagens psykiatriske diagnoser er basert p? symptomer og kliniske tegn. Psykiatrien har ikke et biologisk fundament, slik som andre medisinske diagnoser har, forklarer Hindley.
Det gj?r det ikke enklere at det kan v?re store forskjeller mellom folk med den samme psykiatriske diagnosen. Og som om dette ikke er nok: Det er ingen distinkte forskjeller mellom lidelsene.
– Ett symptom kan passe til mange diagnoser. Noen pasienter f?r derfor ulike diagnoser n?r de m?ter forskjellige behandlere. Da kan behandlingen bli feil, poengterer Bjerkehagen Smeland.
For eksempel har over halvparten av pasientene med angst ogs? depresjon. Og mange med bipolar lidelse lider av b?de angst, depresjon og psykose.
Det ene sp?rsm?let forskerne har stilt seg, er om det er riktig ? definere bipolar lidelse som én ting og schizofreni som noe annet.
– Det andre sp?rsm?let v?rt er om vi kan skille bedre mellom pasientene ved ? ha en bedre genetisk forst?else. Det er nettopp det forskerne ?nsker.
– Resultatene v?re er viktige for ? forst? diagnosesystemet i psykiatrien. De psykiatriske diagnosene er ikke genetisk atskilt. N?r den genetiske overlappingen er stor, m? vi stille oss sp?rsm?let hvorfor vi skal ha dette skillet mellom lidelsene. Med den genetiske forskningen kan vi kanskje dele opp diagnosene p? en annen m?te, mener Bjerkehagen Smeland og legger til:
– Vi er n? i gang med ? unders?ke hvordan resultatene v?re kan brukes klinisk.
Tunge beregninger
Psykiaterne kan ikke gjennomf?re den genetiske analysen p? egen h?nd. For ? komme i m?l har de med seg b?de matematikere, statistikere og informatikere.
– Vi er en gruppe p? nesten 30 forskere som bruker avansert matematikk til ? analysere millioner av genetiske varianter hos titusenvis av mennesker, forteller Hindley.
Hver av analysene har tatt et par dager p? universitetets tungregnemaskin, en maskin som er mange tusen ganger raskere enn PC-en p? kontoret ditt.
For eksempel ser forskerne p? alle genvariantene som har noe med bipolar lidelse ? gj?re, og kobler dem med alle de genvariantene som har noe med schizofreni ? gj?re.
– Hver genvariant har en sannsynlighetsverdi som er koblet opp mot de ulike psykiske lidelsene. Vi studerer de genetiske forskjellene for ? finne sykdomsrisikoen. Vi vet at psykiske lidelser er arvelige. Det har vi visst i tusenvis av ?r. Men f?rst da DNA-et til mennesket ble kartlagt i 2003, kunne vi finne disse genvariantene, forklarer Bjerkehagen Smeland.
For 20 ?r siden, da genforskningen var i sin spede begynnelse, tenkte forskere at det holdt ? finne det ene spesielle risikogenet for psykiske lidelser.
– Tankegangen var altfor enkel. Vi er overrasket over hvor mange genvarianter som er knyttet til psykiske lidelser.
Genvariant er ikke genfeil
Psykiaterne har n? unders?kt millioner av genvarianter. Blant dem har forskerne funnet dr?yt 10 000 genvarianter som kan ha noe ? si for psykiske lidelser.
Her m? vi v?re klar over en meget viktig ting. En genvariant er noe helt annet enn en genfeil.
F?r vi kan g? detaljert til verks om hva forskerne har kommet frem til, m? Apollon ta et lite dypdykk ned i genenes merkverdige verden.
Alle cellene v?re har cellekjerner. Og alle cellekjernene har en DNA-streng. DNA er livets strekkode. DNA-strengen inneholder den molekyl?re oppskriften p? hva som skal skje i cellene v?re.
DNA-strengen best?r av dr?ye tre milliarder basepar, bygd opp av de fire byggesteinene adenin, tymin, guanin og cytosin, med forkortelsene A, T, G og C. Hvert enkelt basepar best?r av enten A og T eller G og C.
Alle genene v?re er bygd opp i en kombinasjon av en rekke basepar.
DNA-et v?rt best?r av dr?ye 20 000 gener. Genene er koder for hva som skal skje i cellene. Men det som kanskje er rart ? tenke p?, er at genene bare utgj?r en bitte liten del av DNA-molekylet v?rt. Gener utgj?r bare to prosent av DNA-et.
Det som blant annet skiller deg og meg fra alle de andre menneskene i verden, er at hver og én av oss har mange genvarianter. Her snakker vi om millioner av mulige genvarianter.
De fleste genvariasjonene kan v?re innenfor ett basepar, men noen kan v?re variasjoner innenfor en serie p? tusenvis av basepar.
Noen genvarianter er sjeldne, mens andre er vanlige.
– Jo sjeldnere en genvariant er, desto st?rre kan konsekvensene v?re, poengterer Hindley.
Og n? kommer det utrolig viktige: Det kan selvsagt v?re genvarianter i et gen, men de aller fleste genvariantene er i de omr?dene i genomet der det ikke er gener.
Du lurer kanskje p? hvorfor disse genvariantene har noe ? si? Poenget er at genvarianter kan p?virke gener p? helt andre steder i DNA-strengen. Selv om en genvariant ligger langt unna et gen hvis man strekker ut DNA-strengen, kan de likevel ligge fysisk sv?rt n?r hverandre fordi hele DNA-strengen er kr?llet tett sammen i cellekjernen.
Det betyr kort fortalt: En genvariant p? ett sted i DNA-strengen kan p?virke et gen p? et helt annet sted.
Fra unders?kelsen
N? som du er blitt bevandret i hva forskerne mener med genvarianter, kan vi omsider komme frem til hovedpoenget i saken.
– Det er faktisk tusenvis av genvarianter som er knyttet til hver enkelt lidelse. Hver enkelt genvariant p?virker sv?rt lite.
Det er summen av de mange genvariantene som sier noe om hvilken lidelse man f?r. Du m? ha mange genvarianter for ? utvikle en lidelse.
– Du m? kanskje ha 7000 til 8000 genvarianter for ? utvikle bipolar lidelse. Man er derfor n?dt til ? ta h?yde for alle genvariantene for ? kunne beregne den individuelle risikoen for en lidelse. Vi kan beregne b?de antall genvarianter som skyldes de ulike psykiske lidelsene, risikoen for lidelsene, overlappingen mellom dem og hvor mye de har til felles med de andre lidelsene.
For ? finne den genetiske overlappingen mellom de psykiske lidelsene har forskerne sammenlignet sykdommene to og to.
De kan med andre ord si hvor mange genvarianter som er knyttet til en lidelse, og hvor mange overlappinger det er mellom de ulike psykiske lidelsene.
8600 genvarianter er knyttet til bipolar lidelse, mens 5600 varianter er knyttet til ADHD.
– ADHD er med andre ord p?virket av f?rre genvarianter.
De to lidelsene har 5400 felles genvarianter.
Risikoen for depresjon er derimot p?virket av 14 500 genvarianter. 7500 av disse genvariantene kan ogs? p?virke risikoen for bipolar lidelse.
Den sterkeste korrelasjonen er mellom bipolar lidelse og schizofreni. De har 8500 genvarianter felles.
Noen ganger er det en sterk sammenheng. Andre ganger er sammenhengen svakere.
Selv om en genvariant p?virker b?de bipolar lidelse og ADHD, kan den samme genvarianten ?ke sannsynligheten for ADHD, men likevel redusere sannsynligheten for bipolar lidelse. Og p?virkningen av de enkelte genvariantene kan dessuten v?re av ulik grad.
Det betyr med andre ord:
– En genvariant til en psykisk lidelse kan b?de ?ke og dempe sannsynligheten for andre psykiske lidelser, sier Bjerkehagen Smeland.
Selv om forskerne n? kan gi en sannsynlighetsverdi for en lidelse, er ikke dette nok.
– Vi har fortsatt ikke tilstrekkelig genetisk kunnskap til at dette kan ha en klinisk nytteverdi i dag. Men det er klart at de genetiske prediksjonsverkt?yene kommer, slik vi allerede har dem for diabetes og kreft.
Tanken deres er at n?r man vet hvilke gener som blir p?virket av genvariantene, kan det lages nye medisiner.
– Da snakker vi om fremtidig, persontilpasset behandling mot psykiske lidelser. Men vi er fortsatt bare i startfasen. De neste ti ?rene vil vi kunne avdekke mye mer.
Personligheten betyr mye
Forskerne fra NORMENT har ogs? sett p? sammenhengen mellom personligheter og psykiatriske diagnoser.
– Hvis man er genetisk disponert for ? v?re forn?yd med livet, er sannsynligheten mindre for ? utvikle angst, depresjon og schizofreni.
Det er dessuten negativ genetisk korrelasjon mellom ADHD og den kognitive funksjonen.
– Genvarianter knyttet til ADHD kan derfor gj?re det vanskeligere ? prestere, slik som p? skolepr?ver, poengterer Bjerkehagen Smeland.
Og helt til slutt: Forskerne har ogs? sett p? sammenhengen mellom utdannelsesniv?et og psykiske lidelser. Ikke overraskende har forskerne funnet en negativ genetisk korrelasjon mellom ADHD og lengden p? utdannelsen. Det vil si:
– En person med mange genvarianter for ADHD har et vanskeligere utgangspunkt for ? ta h?yere utdannelse enn befolkningen ellers. Det gjelder selv om personen ikke har ADHD.