Fire av ti nordmenn f?r kreft innen de er 80 ?r gamle. Andelen er stadig ?kende. De nyeste tallene fra Kreftregisteret viser at nesten 37 000 mennesker fikk kreft i Norge i fjor. Av dem fikk 5000 prostatakreft og 4000 brystkreft.
Mange krefttilfeller blir f?rst oppdaget n?r kreften har spredt seg til andre organer. Da kan behandlingen bli sv?rt krevende.
– Dette er som ? drive brannslukking ved en stor brann. Jo tidligere vi klarer ? oppdage brannen, desto bedre er det. M?let v?rt er derfor ? oppdage kreft s? tidlig som mulig, slik at vi kan behandle kreften f?r den har utviklet seg for langt, poengterer Vessela Kristensen. Hun er professor og forskningsleder p? Avdeling for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Dette er landets st?rste forskningsgruppe innen medisinsk genetikk og arvelig kreft.
De mest kjente genfeilene
Det har lenge v?rt kjent at kreftsannsynligheten ?ker betraktelig om man har en medf?dt feil i genene som kalles for BRCA1 eller BRCA2.
– Disse genene har vi alle, men de kvinnene som har mutasjon i ett av dem, har mye st?rre sannsynlighet for ? f? kreft i bryst og eggstokk.
Kvinner som har BRCA1-versjonen, har if?lge Gynkreftforeningen 40 prosent risiko for ? bli rammet av eggstokkreft og 70 prosent risiko for ? utvikle brystkreft i l?pet av livet.
For kvinner som har den andre mutasjonen, BRCA2, er risikoen 20 prosent for ? bli rammet av eggstokkreft i l?pet av livet og 70 prosent forh?yet risiko for ? bli rammet av brystkreft.
For menn med BRCA2-versjonen er sannsynligheten noe forh?yet for ? f? prostatakreft.
Det er nesten ingen som har begge genfeilene.
Ytterligere 33 genfeil
Etter at BRCA-genene ble oppdaget tidlig p? 90-tallet, begynte medisinerne ogs? ? lete etter andre risikogener. De oppdaget da at visse typer kreft kunne skyldes mutasjoner i 33 andre gener. Disse genfeilene ?ker f?rst og fremst sannsynligheten for kreft i bryst, eggstokk, livmor, prostata, nyre og f?flekker, men de kan ogs? ?ke sannsynligheten for kreft i tarm, ?ye, mage, bukspyttkjertel, skjoldbruskkjertel og i blodet.
Men her m? vi ikke la oss skremme: Sannsynligheten for at disse 33 genfeilene f?rer til kreft, er betraktelig lavere enn ved feil i BRCA-genene. Disse genfeilene er dessuten sjeldne.
De som har flere tilfeller av samme type kreft i familien, f?r i dag tilbud om ? teste seg for genfeilene. Hvis testen sl?r ut, er det mulig ? bli fulgt opp. Dette gjelder for eksempel kvinner som f?r beskjed om at de er genetisk disponert for den alvorlige diagnosen eggstokkreft. Noen velger, n?r de har kommet i overgangsalderen, ? fjerne b?de egglederne og eggstokkene.
3000 genvariasjoner
澳门葡京手机版app下载sgruppen til Vessela Kristensen kan n? sl? fast at sannsynligheten for brystkreft ?ker hvis man ogs? har en bestemt kombinasjon av 3000 bestemte genvarianter. Ingen har forel?pig hatt muligheten til ? studere alle de genvariantene som finnes. Dem er det mange av. Forskere kjenner til 600 millioner genvarianter fra ulike befolkningsgrupper rundt omkring i verden. Hver enkelt av oss sprader rundt med fem millioner genvarianter.
– Det er mye ukjent i de variantene vi ikke har sett p?.
S? langt har forskergruppen hennes klart ? unders?ke et sted mellom 300 000 og 500 000 genvarianter.
– Av dem har vi n? funnet 3000 som kan ha en betydning for brystkreft.
Det er kombinasjonen av mange av dem som ?ker risikoen.
– Hver gang vi gentester nye pasienter, f?r vi de samme resultatene. Jeg er derfor ikke i tvil om at de genvariantene vi har funnet, er knyttet til brystkreft.
De fleste av oss har noen av disse genvariantene. Hver for seg utgj?r de ingen eller veldig liten risiko.
– Det er sjeldne kombinasjoner av mange slike genvarianter som ?ker sannsynligheten for kreft.
Vessela Kristensen bruker n? maskinl?ring for ? finne frem til hvilke kombinasjoner det dreier seg om.
Takket v?re statistiske beregninger har forskerne n? klart ? redusere antallet fra 3000 til 300. Det gj?r gensjekken enklere.
Vessela Kristensen kaller de bestemte kombinasjonene av disse 300 genvariantene for polygen risikoscore (PRS).
– Hvis det i en familie er flere som har f?tt alvorlig brystkreft, og de ikke har f?tt noe utslag p? BRCA-testene eller p? de 33 andre genene, kan det v?re viktig ? ty til denne testen i stedet.
Enkel sjekk
Og for ? berolige litt: Ikke alle med genmutasjoner f?r kreft. Det m? derfor v?re noe i genene som hindrer at kreften utvikler seg.
Unders?kelsen er sv?rt enkel. Det holder med en blodpr?ve. Forklaringen er at alle cellene v?re, og derfor ogs? blodcellene v?re, har de samme genene.
Sammen med en rekke forskere og klinikere i b?de Norge og Estland jobber Vessela Kristensen n? for at denne testen kan tas i bruk i kliniske unders?kelser.
Men – for som med det meste i livet er det ogs? her et viktig men – polygen risikoscore er hovedsakelig beregnet ut ifra amerikanske og europeiske data. Det kan tenkes at scoren ville ha blitt annerledes om forskerne hadde brukt afrikanske og asiatiske data.
– Forklaringen er at det kan v?re genetiske forskjeller i ulike befolkningsgrupper.
Oppdage kreft fem ?r p? forh?nd
En annen spennende mulighet for ? oppdage kreft s? tidlig som mulig er ? m?le noe som kalles for mikro-RNA.
Det spennende med ? m?le slike stoffer er at man kan f? et signal flere ?r f?r kreften sl?r ut. Signaturen for fremtidig kreft i lunge, bryst og tarm er forskjellig.
Ved ? unders?ke opphopningen av mikro-RNA vil vi i fremtiden kunne sl? fast at ?du f?r lungekreft om fem ?r?.
– Det kan bli en gamechanger i kreftbehandlingen.
Det store sp?rsm?let er hvordan behandlingen kan bli for personer som f?r vite at de skal f? kreft om fem ?r. En mulighet er ? bruke tiden til unders?kelser, slik som koloskopi. Men i praksis venter man likevel bare til kreften oppst?r. Det er ikke bra nok. Poenget er ? slippe den store brannslukkingen.
– Her snakker vi om mennesker som er friske fem ?r f?r kreften sl?r ut. De skal verken ha kjemoterapi eller str?ling. Dette er vanvittig sterk behandling. De medikamentene vi trenger for ? hindre kreft p? forh?nd, er annerledes enn de medikamentene vi trenger for ? kunne bekjempe kreften og forlenge livet med noen uker eller m?neder. Her m? legemiddelindustrien inn med nye medisiner.