Titalls millioner tonn plast driver rundt i verdenshavene. Mye n?r fram til kysten, skylles i land – ogs? p? kritthvite sandstrender i Lofoten, innimellom trill runde steiner i fj?ra.
Men hvor lenge blir plasten liggende? Dras s?pla ut igjen ganske fort, eller er den kommet for ? bli? Hvordan p?virker v?r og havstr?mmer utskiftingen?
P? feltarbeid
Forskerne i SALT skal finne svar. Apollon er med p? feltarbeid i Rekvika ved Svolv?r, sammen med prosjektleder Vilde S?rnes Solbakken og kollega Guri Hallen Eriksen, begge ansatt i kunnskapsbedriften SALT i Svolv?r.
– Vi har plukket og registrert s?ppel hver fjortende dag siden juni 2020, her og p? to strender lenger vest i Lofoten, p? Gims?y og Vestv?g?y, forteller de.
Forskerne studerer hva som skjer mellom hver gang de er p? felt – og over tid.
– Det er sjokkerende ? se hvor mye s?ppel det er. Tr?kker jeg vi en gresstust, s? lager den lyd, for under den er det plast.
Forskerne har valgt seg ut et omr?de av vika som de f?lger med p?, et studieomr?de. Det nullstilte de da de startet prosjektet, de fjernet alt som var av s?ppel. Siden har de kunnet m?le tilsiget av nye plastgjenstander.
For ? f?lge med p? hvor lenge s?ppel blir liggende, har forskerne lagt ut s?ppelgjenstander de har merket med et tall.
– Stedet vi la dem ned og stedet vi finner dem p?, blir registrert med GPS-koordinater. Da kan vi se om, og hvor mye de har beveget seg siden sist, sier Vilde S?rnes Solbakken.
Siden blir s?pla de plukker registrert. De aller fleste gjenstandene er knyttet til fiskeri, og de fleste kommer trolig fra relativt lokale kilder. Tau er en av plastgjenstanden forskerne finner mest av.
– Vi registrerer hvor mye begroing gjenstandene har, for det kan fortelle oss noe om hvor lenge de har v?rt i sj?en. N? har det v?rt kuling to dager p? rad, og etter slikt v?r kommer det gjerne inn mye st?rre og eldre gjenstander enn ellers. Vi antar at de kommer mer langveis fra, forteller Solbakken.
?- GPS-posisjonene vi registrere p? disse gjenstandene, foteller oss hvilke og hvor mange gjenstander som fortsatt ligger igjen p? stranda hver gang vi er her, sier Vilde S?rjes Solbakken (til h?yre). Forskerne gj?r statistiske analyser av et etter hvert enormt datasett. FOTO: KJELL OVE STORVIK
SALT har utviklet vitenskapelige metoder for ? kvantifisere marin fors?pling. Forskerne gjennomf?rer statistiske analyser av et etterhvert enormt datasett.
– I prosjektet v?rt skal vi bruke en havstr?mmodell for ? identifisere lokale kilder til s?pla og unders?ke om? str?mvirvler kan holde s?ppel i oml?p lokalt og over tid.
– Tilsig og utskiftning av strands?ppel p?virkes av v?rforhold i forskjellige grad. Dette skal vi ogs? unders?ke n?rmere.
Rydde effektivt
Forskerne skal finne ut hvor god tid vi har p? ? rydde en strand f?r plasten igjen slukes av vannmassene.
– Vi skal blant annet dokumentere hvor effektiv regelmessig strandrydding er for ? fjerne s?ppel i oml?p i sj?en.
– Vi skal finne hva som er en optimal ryddefrekvens og hvordan dette b?r tilpasses ulike strender. Dessuten skal vil finne lokale kilder for ? forebygge best mulig.