.jpg)
Det var i landet mellom flodene at alt egentlig startet. For fem-seks tusen ?r siden vokste de f?rste sivilisasjonene fram p? slettene mellom Eufrat og Tigris. De eldgamle byene Ur, Uruk og Babylon s? verdens lys. Sivilisasjonene blomstret i flere tusen ?r.
Glemt i to tusen ?r
Men akkurat som den egyptiske kulturen gikk den mesopotamiske fullstendig tapt. Evnen til ? lese sumerisk og akkadisk spr?k forsvant ved begynnelsen av v?r tidsregning.
P? midten av 1800-tallet greide filologene ? tyde kileskriften. Dermed fikk verden tilgang til tre tusen ?r med tidligere ukjent historie, til mennesker som levde i en svimlende fjern fortid.
Det forandret synet – ikke bare p? historien, men ogs? p? oss selv. Hva vil det si ? v?re menneske, gjennom alle tider?
Sivilisasjonens vugge
"Det er én kultur som er grunnleggende i verden, og det er den mesopotamiske".
Det sier professor emeritus i religionshistorie, Jens Braarvig.
– Nesten alle verdens kulturer kan i en viss forstand f?res tilbake til menneskene som levde i oldtidsrikene Sumer, Babylonia og Assyria.
Braarvig har gjennomf?rt nitide studier av tekster p? sumerisk, akkadisk, ugarittisk, gresk, sanskrit og flere andre historiske spr?k. Han har oversatt blant annet fra sumerisk til norsk, og har v?rt redakt?r for bokserien?Verdens Hellige Skrifter, som omfatter hele 85 b?ker.
Det f?rste skriften
– Vi tenker gjerne p? antikkens Hellas som v?r kulturs vugge. Men grekerne hentet mye fra den?sumeriske kulturen – som allerede da hadde eksistert i noen tusen ?r, bemerker Braarvig, og viser til at ingen annen kultur har hatt st?rre nedslagsfelt enn den sumeriske.
– Det var sumererne som oppfant skriftspr?ket for om lag 5200 ?r siden, trolig to hundre ?r f?r egypterne. Med en griffel trykket de tegn inn p? tavler av myk leire – tegn som har form som en kile, redskapet til ? kl?yve tre med.
Kileskriften var opprinnelig et verkt?y for handelsvirksomheten, for ? kunne registrere varer og kreve inn skatter fra den rike jordbruksvirksomheten og den livlige handelen p? slettelandet mellom elvene.
– Alle kulturene som fulgte etter, l?nte det sumeriske alfabetet. Kileskriften dominerte i 3000 ?r. Det er lenger enn v?rt latinske alfabet har eksistert.
De ‘oppfant’ vitenskapen
Det var i Mesopotamia at ogs? vitenskapen oppstod.
– Matematikken for eksempel, var sv?rt sofistikert. Annengradslikningen meldte seg i Sumer – og ble formalisert i Europa f?rst i renessansen, fire-fem tusen ?r seinere. Innen astronomien gjorde de storartete framskritt.
Ogs? det ordnete landbruket og m?ter ? administrere komplekse samfunnssystemer p?, har sin opprinnelse i Sumer og Akkad, ved siden av Egypt.
Menneskene der etablerte verdens f?rste byr?krati og formulerte de aller f?rste lovene, de innf?rte eiendomsretten og drev l?nevirksomhet med tempelet som nasjonalbank.
Handel, skatt og vitenskap krevde like standarder for m?l – vekt, tid og avstand. Da innf?rte sumererne et tallsystem med 60 som grunnenhet, det f?rste kjente systemet der sifrenes plassering har betydning.
For ? f? orden p? dagene delte de ?ret inn i 12 m?nefaser, og dermed var kalenderen skapt. ?ret tenkte de som en sirkel med 360 d?gn, og derfor fikk sirkelen 360 grader.
Arven fra sumererne er fortsatt levende: Vi deler timen inn i 60 minutter, og minuttet i 60 sekunder. Men vi har arvet mer: Hjulet og plogen, for eksempel, som de ogs? fant opp.
?N?r universitetene jager etter dagsaktuelle temaer som klima eller terror, og bytter ut tradisjonsfag som filologi og historie med politisk journalistikk, da d?r den aktive dialogen med fortiden ut.? Amund Bjorsnes
Det n?rmeste vi kommer
– Ut av denne pragmatiske virkeligheten melder homo mythopoeticus seg, det fortellende mennesket, fortsetter Braarvig.
– Mennesket som lager myter og fortellinger.
Sumerernes hellige skrifter er verdens eldste litteratur. Den forteller om hvordan verden og menneskene var blitt til, om guder, halvguder og helter. Om maktkamp, sosiale skiller, bedrag, stolthet, vennskap, erotikk, selvforherligelse og svik.
– ? oppleve historien direkte er kanskje umulig. Men gjennom ? lese det de skrev kommer vi s? n?r det er mulig menneskene som levde p? jorden tusener av ?r f?r oss, erkjenner Amund Bjorsnes.
Bjorsnes er klassisk filolog og leder for Norsk filologisk institutt (se under). Han forsker p? og underviser i flere av de store kulturspr?kene, deriblant klassisk arabisk og hebraisk.
Fordi den klassiske litteraturen er s? annerledes enn det vi er vant til, p?peker han, f?r den oss til ? tenke nytt.
– N?r vi leser menneskenes egne ord og fors?ker ? leve oss inn i opplevelsene deres, forestillingene, da l?rer vi nye m?ter ? se verden p?, da tvinges vi til ? tvile p? det vi tror vi vet – om andre mennesker, hvordan de tenker og hvorfor de handler som de gj?r.
? forst? historien
Det skrevne ordet er grunnlaget for alle humanistiske studier. Filologens m?l er ? g? til kildene og?arbeide med tekstene slik de en gang s? ut.
– Oppgaven er ? forst? historien, forst? fortidens mennesker gjennom historiske dokumenter, p?peker Braarvig.
Det var gjennom studiet av gresk og latin at de andre humanistiske disiplinene vokste fram. Filologien er p? sett og vis alle humanistiske fags mor.
– Uten ? kunne historiske spr?k har vi ikke tilgang til kildene. Og da kan vi heller ikke drive grunnleggende, historisk forskning. Jeg pleier ? si som en sp?k: Det skj?nner alle, bortsett fra Universitetet i Oslo.
P? UiO er det lange tradisjoner for historisk filologi. Til sammen holdt P.A. Munch og Sophus Bugge, Alf Sommerfelt, Georg Morgenstierne, Hans Vogt og flere andre universitetets spr?kforskningsmilj? i fremste rekke i verden gjennom mer enn hundre ?r. Men de siste tretti ?rene har noe skjedd.
FOTO: NTB SCANPIX
Forsvinner fra universitetene
– I dag har filologien i stor grad fordampet fra dette universitetet, redusert til en uformell virksomhet. Gresk og latin st?r sterkt, ogs? norr?nt, men mange av de klassiske spr?kfagene – som sanskrit, sumerisk og hebraisk, er borte. Kinesisk, persisk og arabisk tilbys bare i sin moderne form, ikke som selvstendige studier, men som st?ttefag for omr?destudier. Ogs? filologiske studier av egyptiske hieroglyfer er i ferd med ? forsvinne helt i Norge. Mange p? universitetet er oppmerksom p? dette, og fortvilet over at det skjer, forteller Braarvig.
Hvorfor skjer det?
Bjorsnes tror ikke det er en villet politikk ? utradere filologien, ? kvitte seg med all kunnskapen.
– Det er heller slik at universitetene tilpasser seg samfunnets krav. Studenter skal helst uteksamineres p? l?pende b?nd. Men ? f?lge normen og bli filolog p? to-tre ?r? Nesten umulig.
– Det er fryktelig vanskelig ? l?re seg historiske spr?k. Begrepene er annerledes, den semantiske horisont tapt – vi vet ikke lenger hva ord og tekster betyr. ? presentere slike studier for studenter p? masseuniversitetet er vanskelig. Det l?nner seg trolig ikke ? tilby mange sm? og vanskelige fag til relativt f? studenter.?
Tenke gamle tanker p? nytt
Men, innvender noen, hvor farlig er det egentlig? Skriftene er jo allerede oversatt. Trenger vi ? lese og oversette p? nytt?
– P? langt n?r alt er oversatt. Bare fra den sumeriske kulturen finnes enorme mengder kileskrifter som ingen har studert. Og tekster som er oversatt, er ikke uten videre tilgjengelige. Kildene m? leses igjen og tolkes p? nytt. Mye ligger i spr?ket selv. Meningen ligger i spr?ket p? en helt annet m?te enn i oversettelsen, understreker Bjorsnes.
Han mener det er n?dvendig ? tenke de gamle tankene p? nytt – gjennom de opprinnelige spr?kene og i den opprinnelige, kulturelle konteksten.
– Filologien hjelper oss med ? forholde oss nytt og friskt til de historiske kildene, bringe historien inn i n?tiden. Fordi alle fag har en historisk dimensjon, er filologisk kompetanse relevant for de fleste fag. Men filologien er ogs? en egen disiplin i seg selv. Det er en ny m?te ? tenke p?.
Sammenlikner spr?k
Bjorsnes og Braarvig studerer enkeltspr?k og enkelttekster inng?ende, men insisterer samtidig p? et overordnet perspektiv.
– Vi l?rer oss stadig nye spr?k og er interessert i hverandres tradisjoner. Vi sammenlikner ikke bare spr?k innen samme spr?kfamilie, men ogs? hvordan ulike spr?k p?virker hverandre: hvordan sumerisk p?virker akkadisk, hvordan gresk p?virker latin, hvordan latin p?virker tysk og s? videre. Vi studerer spr?kene som en slags historiske str?mmer.
N?r et kulturspr?k f?lger etter et annet, tar det opp i seg massevis av det gamle spr?ket, ja, er tvunget til ? gj?re det.
– De som overtar over et imperium, m? ogs? ta over begrepene til det imperiet, selv om de oversetter og bruker eget spr?k. Vi ser sv?rt mye av tidligere spr?k i seinere spr?k. Det er spennende og interessant ? utforske, forteller Bjorsnes.
En fantasy-verden
Filologi kommer fra gresk og betyr ‘kj?rlighet til ordet’.
– Vi tilber tekstene n?r vi studerer dem, bekrefter Bjorsnes.
– Vi bruker enormt mye tid p? ? l?re spr?kene og lese de eldgamle tekstene. S? vi m? dyrke dem, elske dem. Samtidig m? vi ha et rasjonelt og kritisk forhold til dem – b?de hva de betyr og hva som er blitt tolket inn i dem gjennom tidene.
De to kollegene viser til at filologene har en arv ? forvalte, mytologiene fra Mesopotamia, fra India, den greske litteraturen, den norr?ne. De merker et sug blant folk etter ? vite mer om gamle samfunn og perioder. Fantasy-litteraturen bruker fritt fra denne arven.
– TV-serier som?Game of Thrones?g?r rett hjem hos folk fordi de er nysgjerrige p? andre forklaringsmodeller enn dem vi har i dag. Tolkien baserer sine store drama, Hobbiten og Ringenes Herre, p? norr?n mytolog.
De to filologene er opptatt av at noen m? forvalte arven, bringe den inn i n?tiden og vise hva som er den opprinnelige mytologien.
– Det er bedre for oss ? vite hvor disse historiene henter sin inspirasjon fra enn ? leve i en fantasy-verden, bemerker Braarvig.
At universitetet st?r for en rasjonell og vitenskapelig behandling av historien, er viktigere enn noen gang, if?lge de to.
– Vi ser hvordan historien brukes nesten til hva som helst. I Russland manipulerer Putin historien, i den muslimske verden brukes religi?s autoritet som maktmiddel ved ? forby kritisk tolkning av Koranen, i Kina sier myndighetene at den kinesiske kulturen er den eldste i verden.
– I alle samfunn b?r det v?re tilstrekkelig mange som kan forholde seg kritisk til historien, og det b?r ogs? v?re noen som kan lese de historiske kildene p? originalspr?ket.
Felles skriftarv
Skriftene rommer innsikter?vunnet gjennom tusen?rig erfaring i sv?rt ulike omgivelser og under helt forskjellige forutsetninger. Braarvig mener den globale historien kan v?re med ? understreke fellesskapet mellom menneskene.
– De fleste humanistiske fag er historisk rettet. Hvor langt tilbake i historien skal vi g?? Jo, kan vi argumentere, s? langt som mulig. For jo lenger vi g?r tilbake, jo st?rre fellesskap finner vi for verdens befolkning.
? ha tilgang til alle lands historie i et globalhistorisk prosjekt, p?peker han, er kanskje viktigere enn noen gang. De historiske tradisjonene er n?kkelen til menneskekulturens globale historie.
– I en stadig mer globalisert verden, hjelper innsikt i v?r fellesmenneskelige?skriftarv oss til ? kommunisere p? tvers av land og folkeslag.
– Vi m? lage en kultur
Filologene mener det er viktig ? ha et norsk milj? med direkte tilgang til verdens kulturspr?k, og ikke gjennom engelske oversettelser. – Det er viktig for oss, b?de som land, kultur og som spr?kfellesskap, mener filologene.
De forteller hvor avgj?rende det er ? ha et milj? som snakker direkte med spr?ktradisjonen.
– Jo, det fantes en professor i Norge for hundre ?r siden, s? denne teksten er allerede oversatt. Det holder ikke, understreker de.
– ? oversette er viktig. Men noe annet er kanskje enda viktigere: I en samtale kan vi gjenskape hva en urgammel tekst p? et merkelig spr?k egentlig handler om. Vi trenger ? skape en kultur, noe som hele tiden produserer mangfoldige ting rundt seg, p?peker Braarvig.
– N?r universitetene jager etter dagsaktuelle temaer som klima eller terror og bytter ut tradisjonsfag som filologi og historie med politisk journalistikk, da d?r den aktive dialogen med fortiden ut, advarer Bjorsnes.
– Det beh?ver ikke v?re s? mange, men det m? v?re noen som holder samtalen levende.
?
– Ett sted i Norge m? det v?re ekspertise p? gamle spr?k
Hvordan bevare den filologiske virksomheten n?r universitetene ikke lenger ?nsker ? gj?re det?
FOTO: NTB SCANPIX
– Svaret v?rt ble ? opprette en frittst?ende organisasjon, nemlig Norsk filologisk institutt. Det skjedde i 2003, forteller Jens Braarvig. I l?pet av nesten 20 ?r har han og kollegene bygd opp en stor norsk fagkompetanse og et aktivt internasjonalt nettverk studiet av klassiske skrifttradisjoner fra hele verden.
– Vi tramper ikke i UiOs blomsterbed, men tar vare p? spr?kfagene og stillingene som er lagt ned. ? videref?re fagkompetansen synes vi er v?r plikt.
I 2019 gikk Norsk filologisk institutt sammen med MF Vitenskapelig h?yskole, og gir tilbud om utdanning i historisk filologi og klassiske kulturspr?k fra hele verden.
– Vi har ikke noe d?rlig forhold til universitetet, forsikrer Bjorsnes og Braarvig. – Mange er sympatiske til prosjektet v?rt og ser at det er viktig.
"? lese én setning p? et historisk spr?k er som ? lese en hel roman." Knut Kristiansen
??pent for alle!
Hver uke arrangerer instituttet forskningsseminarer hvor deltakerne leser antikke og klassiske tekster p? en lang rekke spr?k.
– Seminarene er ?pne, vi ?nsker alle hjertelig velkommen – enten du vil ta eksamen eller ikke. Du f?r muligheten til ? oppleve filologien i levende live: Hvilke hemmeligheter er det mulig ? fravriste en gammel skrift vi sitter og ser p?, hvordan kan vi hente mening ut av den? Den prosessen er morsom ? v?re med p?, enten du kan spr?ket eller ikke, frister Amund Bjorsnes og Jens Braarvig.
– Som spr?kforskeren Knut Kristiansen en gang sa det: ? lese én setning p? et historisk spr?k er som ? lese en hel roman.?